*Lagrer* (*lagre som*, gjorde jeg for litt siden.)
Hvorfor ingen retoriske spørsmål så langt? Fordi det er støv. Derimot kan jeg gi dere en faktuell opplysning: Internett skrives (fortsatt) med stor I i Norge og debatten raser et eller annet sted om dette er forsvarlig eller ikke. Spiller mindre rolle for meg, men er jo slitsomt å trykke shift mer enn strengt tatt nødvendig.
Jeg har bare overflatekunnskap og uten Internett er jeg jo i hvert fall helt fucked. Ikke har jeg lest noen bøker heller, faktisk vil jeg påstå at jeg har skrevet flere tegn enn jeg har lest. ”Hvor i all verden tar du det fra da?” spurte ***** *** meg på 160-seng og i felles Mitshubishi-nedtur i helgen. ”Fra kosmos” svarte jeg, og refererte til tystersjaman og dansebandmusiker Healer Hugo Stenbergs analyse av min kapasitet som kreativ lekmann, tilbake på midten av årtiet (hvilket jeg også vil komme tilbake til). Selv syntes jeg det hørtes plausibelt ut, selv fra en kristen håndspålegger fra Brummundal med diett utelukkende bestående av kokt svinekjøtt og friterte poteter. Kall meg gjerne Cosmosboy sånn sett.
Det fine med så og si ikke å ha lest noe som helst av norsk litteratur (eller internasjonal for den saks skyld), er at man stiller seg i en tilnærmet uangripelig posisjon litterært sett – blir det dårlig, kan man skylde på manglende dannelse (om det er selvvalgt er revne likegyldig slik jeg ser det), men blir det bra kan man håpe på å bli genierklært. I det minste å regne med massiv anerkjennelse, noe jeg tørster etter hvert eneste sekund av hver eneste time av hver eneste dag. Jeg har nemlig NPD.
Hører lyder fra Melgaard-rommet, samt kids som skater utenfor --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar