Ukas Idiot Uke 40: Iram Haq

Vi i Ukas Idiot er i utgangspunktet veldige tilhengere av at innvandrerbakgrunn, pent utseende og evne til å åle seg frem ved hjelp av ukritisk nettverksbygging skal belønnes på lik linje med genuint talent, men selv her i Huset Med Den Store Takhøyden har vi en grense for hva vi kan la gå upåaktet hen, og i tilfellet Iram Haq har den tilsynelatende allmektige keiserinnen av Middelmådigstan nå ikledd seg så mange plagg av lav opasitet at undertegnede gutt rett og slett ser seg nødt til å påpeke hvor nakent det hele fremstår.

Historien om Iram begynte ganske så uskyldig en vindstille nyttårsmorgen på Stovner i 1976, og det var få om noen som da kunne spå at denne høyst ordinære jenta to og et halvt årtier senere skulle vise seg å redefinere opinionens syn på kulturell byllepest og dens fortreffelighet, i samarbeid med et ukjent antall renkesmiere og andre nyttige idioter (som alle forsåvidt hadde fortjent spalteplass her om året bare ikke hadde vært avspist med lusne 52 uker), med et like ukjent antall vikarierende motiver for å smi sin idioti sammen med unge frøken Haq på oss ærlige skattebetaleres regning.

For mens eksempelvis familien Karoli har blitt kjeppjaget fra skanse til skanse grunnet sjelden utvisning av kreativitet og ikke minst originalitet i deres omgang med samfunnet, har vår alles kjære venninne på sin side nærmest blitt løftet frem på vinger av gull, til tross for sitt solide underskudd når det kommer til de samme egenskaper. Og samtidig som hardtarbeidende entrepenører fra det østlige Afrika knapt får administrere sine egne bæreposer fylt med naturens raffinerte goder uten at justisdepartementets menn henger over deres skuldre som hauker, får bukken Iram tilsynelatende full frihet til å passe kulturdepartmentets utømmelige havresekk uten noen som helst form for kvalifisert tilsyn.

"Jeg har en jævlig dårlig idé til en drittfilm og jeg har funnet to elendige skuespillere som er perfekte for rollen, kunne det vært interessant for dere å spytte i noen millioner?"

"Hm, det hørtes unektelig interessant ut, hva handler så denne om da, unge herr Khalid?"

"Filmen handler om kulturkonflikten mellom nordmenn og en pakistansk innvandrerfamilie og..."

"SAY NO MORE! Dette er et kjempeprosjekt! Bare ta så mye du vil! Dette kan jo bare ikke slå feil"

"Hehe, supert! Arbeidstittelen er "Kyss meg, Pakkis!", jeg synes det er noe rått og ærlig over det :)"

"Vet du, du kan kalle den "Fjolls til Fjells 2" for alt jeg bryr meg, bare den handler om fremmedkultur og integrering"

"Nevnte jeg forresten at vi skal skyte på PD150? Iram, hun som skal spille hovedrollen, går på Westerdals, og hun sier vi kan låne et derfra, da sparer vi masse penger vi kan bruke på produksjonsassistenter fra diverse ikke-vestlige land, så blir det hele et skikkelig positivt bidrag til samfunnet!"

"Jada, det høre flott ut, men nå må jeg stikke, skal møte Ulrik Rolfsen med tre millioner på Java om et kvarter."

Slik begynte altså snøballen å rulle for denne oppmerksomhetssyke omnivoren-uten-skrupler, og den later dessverre ikke til å stoppe ved det visuelle formatatets yttergrenser, heller. Foruten å ha bestukket seg til en inngravert regissørstol med uviss valuta, har hun nå også klart å lokke den barmhjertige, men dessverre også litt naive samaritanen Christer Falck til å putte penn på papir, og utgivelsen av hennes første soloalbum er nå et sørgelig faktum for alle oss som foretrekker Usain Bolt med lyn under føttene fremfor Lene Secher Myrmel med puter under armene og sugerør i statskassen.

Ønsker vi virkelig denne utviklingen? Vil vi egentlig se en animert versjon av "Rødehette og Ulven" med integreringsvri på kortfilmfestivalen i Sjoa, med en siklende Giske som jazzer om at dette er "et stor dag for norsk flerkultur" så denimstoffet i hans Acne Man Raw må jobbe overtid for ikke å muteres om til en kopi av Arild Arnardos hovedkvarter?

MENS SYKEHUSKØENE ØKER OG RIKSVEIENE FORFALLER?!!!

Nei, selvsagt ikke. Men nå har det seg en gang slik at Dagbladet Fredag i samarbeid med Illuminati og Nicolai Cleve Brochs Hemmelige Forening For Likesinnede lyktes med å slippe 300.000 liter av den hypnotiske gassen VX42 over Oslo fra et Saab 39 Gripen tilbake i 99, og dette ser vi nå de langsiktige konsekvensene av i form av at middelmådighet belønnes i rent gull og at ekstrem trang til selvrealisering på alle tenkelige kulturelle arenaer, oppmuntres med rentekutt, reduserte bilavgifter og gratis barnehageplass.

Iram Haq-syndromet virker kanskje uskyldig nå, men dette naive budskapet gjentok de da også til kjedsommelighet i de første 15 minuttene av filmen Hotel Rwanda, og jeg trenger vel ikke minne noen på hvor dét bar avsted. Bare vent et år eller to og du vil se de virkelig alvorlige ringvirkningene bryte skorpen. Dikene er nemlig sprengt og det er nå ingen annen vei tilbake enn å kutte de høye trærne og bruke dem til å stagge flommen som best vi kan. Hvis ikke vil vi med overveiende sannsynlighet kunne måtte oppleve en fremtid hvor Noman Mubashir plutselig får oppfyllt sin livslange drøm om å involvere hele Oslos befolkning i det grandiose kunstfilm-prosjektet "Lungen" og hvor liknende stunts der noksagter i alle farger og fasonger får boltre seg med budsjettet fra et havarert Tromsø-OL, popper opp som kjøttetende paddehatter under mottoet "HAN HAR ALLTID ØNSKET Å LAGE IDEALISTISK ELEKTRONIKA MED FØTTENE - SELVSAGT SKAL HAN FÅ EN HAUG MED PENGER"

"Paint the House" synger Iram Haq, og kanskje hadde det vært en god idé å ta sitt eget budskap til etteretning? I disse økonomiske krisetider er det flere kunstarbeidere som må innse at man ikke kan gå gjennom hele karrieren uten å ta seg en ordentlig jobb i ny og ne, skal man tro FrPs kulturpolitiske talsmann Ulf Erik Knudsen. Han har nok som vanlig rett.

Ukas Fakta Uke 39: Om Finland

"When you make an omelette, you break some eggs" pleide aldri faren min å si da pasientene hans valgte en prematur avslutning på livet tilbake på 70-tallets Gaustad, men han kunne fint gjort det, for det er mye sannhet i denne gamle cowboy-filosofien, og det har det vel egentlig vært helt siden kloke sumeriske hoder tilbake i 5300 fvt (som det så fint heter) begynte å praktisere agrikultur og oppsamling av innhøstede ressurser. For alle samfunnsmessige forbedringer har kommet med sin pris, og det en pris vi stort sett har vært villige til å betale om summen har slått oss som rimelig relativt til målet vi har ønsket å oppnå i felleskap.

En hund ofrer vi mer enn gjerne for å komme til månen, vi tenker med stolthet tilbake på allierte soldater vi har latt gå for å styrte onde krefter i ferd med å ta over kloden, og vi har siden tidenes morgen gladelig gitt opp vår frihet i større eller mindre grad alt etter som hvor og når vi befinner oss i tid/rom, for å fylle livene våre med noe som er større enn oss selv: Gud.

Men nå, nå som vi plutselig befinner oss i en defragmentert virkelighet gjennomsyret av opplysning, globalisering og ikke minst en minimal vilje til å ofre noe som helst for den store sak, er bildet drastisk forandret. Gud er som kjent død og sannheten lagt ut på opphørssalg, enten du søker den på Youtube, i Laos eller ved SOS1000 på Universitet i Oslo. Vi er med andre ord i ferd med å lage en gigantisk omelett som skal brødfø alle som bor her, også i overimorgen, men vi er overhodet ikke enige om noen oppskrift og vi er veldig lite interessert i å knuse noen som helst egg, og da i hvert fall ikke våre egne.

Dette må da selv justisministeren med Ivo Caprino-blikket klare å forstå at ikke går opp i noen som helst ligning uten at det blir søl? "Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor noen begår slike handlinger" kommer det fra Storberget. Ja, hvorfor har dere invitert han i beste sendetid da, spør jeg. For jeg synes ikke det er vanskelig å forstå, og jeg tviler på at jeg er alene om det. Hvorfor ikke bruke anledningen til å vinkle denne saken på et noe mer interessant vis enn rundt dette totalt uinteressante enkeltindividets lavmælte samtale med sin finske kollega og denne samtalens åpenbare innhold (ref: dyp omsorg for Finlands befolkning)?

Hvorfor ikke bruke anledningen til å forstå?

Norges kanskje beste skribent pdd, Gaute Brochmann skriver i sin reportasje om Åpen Mic på Literatturhuset i Oslo 18.09: "Hele verden er for lengst en åpen mikrofon-seanse. Pressefrihetens og demokratiets bakside. Og fremside. En verden der alle med talent, meninger, intelligens eller bare generelt pågangsmot for lengst er fanget opp av langt tyngre institusjoner enn en demokratisk gratisaften på Litteraturhuset i Oslo."

22 år gamle Matti Juhani Saari hadde hverken talent, meninger eller intelligens som tyngre instisusjoner var villige til å fange opp, men han hadde generelt pågangsmot. I likhet med Seung-Hui Cho, The Joker og flere med dem hadde Matti et stort og ikke minst lettforståelig pågangsmot som gjorde at han klarte å gjennomføre en handling som for mange virker totalt meningsløs, men som for mange av oss andre fremstår som like meningsfylt som noe annet.

På samme måten som den bejublede og nå posthumt elskede Jokeren/Heat Ledger fullstendig tilsidesetter Batman i egen film, tilsidesatte den nå posthumt forhatte Matti Gud på Guds egne premisser en tirsdags formiddag i Kauhajoki, Suomi. Og mens vi forstår den ene (dvs delvis, da alle stiller seg oppskrittsmessig uforstående til hans alt for tidlige bortgang) og hyller han for hans eksplosive oppgjør med alle eksisterende normer og virkelighetsoppfatninger, vrir vi oss i uforståelighet og smerte over den andres endelige pistoloppgjør med skurken i sin film, nemlig samfunnet og dets menneskeskapte Gud som har voldet han slik en urett gjennom saumfulle 120 min approx.

Hvorfor bli overrasket av at noen ønsker å ta et oppgjør med Gud i sin egen private (snuff)film? Hvorfor bli overrasket over noe? I det florlett ålreite programmet "Er jeg NORMAL?" på NRK2 stilte hu derre psykolog-milfen en schtøgg kjerring med 48 piercinger og to kilo teflon installert under huden det programforpliktede spørsmålet "hvorfor gjør du dette mot kroppen din?" Svaret er selvsagt "hvorfor ikke?", og det er om ikke et grensepsrengende, så i hvert fall et jævlig bra svar.

Det er ingen grunn til å gjøre noe, og det er ingen grunn til å ikke gjøre noe. Vi lever i slangebærerens tidsalder, så det er bare å spenne sikkerhetsbeltene og ta på seg 3D-brillene, for festen har bare så vidt begynt og det er nok fyrverkeri her til å innvandere Abkhasia fire ganger i uken.

Så hvorfor Finland, lurer du sikkert. De scorer jo så bra på de PAN-testene eller hva faen det heter.

Hvorfor ikke, svarer jeg da, og det samme hadde sikkert Matti og Pekka-Eric også svart om de begge ikke hadde omkommet på tragisk vis som følge av skuddskader henholdsvis den 23. september 2008 og den 7. november 2007. Hvis ikke kunne kanskje Knut Storberget og alle vi andre forstått litt mer.

---------------------------------------------------------
://WHEN I C THE TOWERS FALL\\:

Ukas Idiot Uke 39: Wes Anderson

Bedre sent enn aldri, sa min gode venn Isak Sellanrå og langet over en brun papirpose med tre Wes Anderson-dvder i. Selv var han meget begeistret for innholdet, og det var med en viss følelse av forventning jeg satte av en mandagskveld (en kveld jeg ellers kunne brukt på matnyttige aktiviteter som turnipsdyrking) til å fordype meg i Andersons lovpriste univers. "Rushmore", "The Darjeeling Limited" og "The Life Aquatic" stod for døren, et trekløver som i ettertid skulle vise seg å ha mer til felles med en Ole/Dole/Doffen-karikatur på Mannen med ljåen enn med god film.

Førstnevnte, en fjollete historie om en femten år gammel tilsynelatende sjarmerende gutt som utover i filmen later til å dele karaktertrekk med Rasputins downs-rammede sønn, er den største skuffelsen jeg har opplevd siden bestefar overlevde hjernehinnebetennelse. Hva som er mest provoserende med dette makkverket som skal forestille en stimulerende visuell opplevelse er ikke godt å si, men jeg lander på at det må være enten den totale mangelen på engasjerende handling eller Bill Murrays forsøk på å illustrere ansiktsuttrykket til en mann som velger mellom leverpostei og servelatpølse på brødskiva i to samfulle timer uten å klare å bestemme seg.

Nåja, det kan i det minste ikke bli verre, tenkte jeg da jeg med mitt sedvanlig håpefulle sinn tok fatt på film nummer to i rekken, en film som på snedig vis tar for seg tre brødre med et kreativt syn på hvordan man bør oppføre seg når man tar toget. Rekken av umorsomme, utroverdige og generelt pinefulle komplikasjoner, krydret med "livsvisdom" som kan få selv en nakenrotte til å klage høylydt over plutselig hårtap, gjorde meg så uvel innvendig at jeg skrudde av filmen uten å ha oppnådd kunnskapen jeg ellers så frem til med spenning og glede, kunnskapen rundt hvorvidt de noensinne kom til å bli gjenforenet med sin mor som hadde blitt nonne i Tibet. Noe som er beklagelig.

Film nummer tre handler om at Bill Murray blir gjenforent med sin bortkomne sønn uten å fortrekke så mye som en kambodsjansk landmine, hvorpå absurde ting skjer uten å overraske ham det minste. Etter endt maraton har jeg utviklet et sunt og rasjonelt hat mot Bill Murray som skuespiller, samt et brennende og inderlig ønske om å holde Wes Anderson i bur resten av hans liv mens jeg og alle mine venner stikker ham med glødende pinner og resiterer poesi av Roger Pedersen for ham mens et lydopptak med assorterte morsomheter signert Wes Anderson-fans ruller og går i bakgrunnen som et indisk togsett på vei mot en dypere forståelse og en livsendrende erfaring for de involverte passasjerer.

PS: Var det forresten bare jeg som oppdaget at den stygge skuespilleren Jason Schwarzman ligner den minst like stygge flaggtyven Cedric fra Spasibar på en prikk? Samme heslige bart/riddersveis/fårefjes-kombinasjon. AU ØYNENE MINE

BREAKING NEWS!!!

Knut Stoberget på Redaksjon EN om samtalen med sin finske kollega:
"En lavmælt samtale mellom to fortvilte politikere som viste stor omsorg for alle i Finland"

Ukas Idiot Uke 38: Grethe Nestor

Foruten å se ut som en åndsfraværende varan, så nyter Grethe Nestor å pensle Zofies Verden seks dager i uka. Sammen med sin venninne Norunn Schjerven har de skamfert det norske folks begrep om hva som er anstendig i verden gjennom å bli trykt i ærverdige publikasjoner som Dagbladet og Pondus i for lang tid. Lenge har det vært en del av den allmenne bevissthet at kvinner er bedre til å gro massive mengder ansiktshår enn å få intelligente mennesker til å le, men i løpet av de to vonde årene Zofies Verden har fått boltre sine obskøniteter i det offentlige media, har nå en ny opinon kommet på banen. Opp igjennom historien har alltid middelmådigheter med ansikt til frosk omfavnet all popkultur som har en svak aroma av avant-garde. Etter at de en gang i tenårene forlot sine sjelelige ambisjoner til fordel for harde treningsøkter og biokjemi har de nå gått til innkjøp av Zofies Verden i harde permer for å føle seg kulturelt overlegen den 29 år gamle førskolelæreren de forsøker å ragge opp på Stravinsky.

«Jeg kan ikke føle mine egne føtter, frøken Vable. Til dette trenger jeg en doktor fra Swahili og fem stekte gjess. Hent sjeselongen, kvinne! Marsj! Ptroo!» lirer Mattias Ladegård av seg mens han gulper opp rosévin i et fåfengt forsøk på å ikke bli konsumert av sin egen latter.

Det er ikke gull alt som glimrer absurditet. Og ingenting som kommer ut av kråkeklørne til Grethe Nestor vil noensinne skinne. For de av dere lesere som enda ikke er kjent med disse selverklærte feministenes grusomheter, følger herved en tilfeldig stripe fra den skitne bunkeren av misforstått tragedie:

Hopp ned en foss, Grethe Nestor. Bli en stille forsvinningssak. Men først og fremst så ønsker jeg at alle som tillater seg å le høyt av Zofies Verden pådrar seg japansk encefalitt og omkommer i et provisorisk sykehus i Pailin.

Ukas Tilbakeblikk Uke 38: Annick v Gardk

en strevsom kveld på oslo fashion week

• Følg med på denne tråden
  
  
• Ikke følg med på forumet Sjuke ting...
  
  

i Sjuke ting... — et forum der gunnarr er ordstyrer.

venninna mi som er lege, og jeg dro på oslo fashion week i dag. vi gleda oss til å se fine klær.

og det var mange fine klær. beklageligvis var noen av modellene så sykelig tynne at noen av visningene var vanskelige å følge med på. alt man så var underernæringen og sultinga som nødvendigvis må ligge bak for noen av modellene. og jeg må vektlegge at det gjaldt noen. de aller fleste var ekstremt tynne, men alle var selvsagt ikke syke.

men de det gjaldt, gjorde at det ble en veldig blandet opplevelse. det føltes rart å klappe og følge med på fine kjoler, når de hang på en kropp som så veldig, veldig syk ut.

venninna mi begynte å grine. og som hun sa; vi burde egentlig reist oss opp og forlatt lokalet. det er ikke menneskelig å ikke reagere på det.

jeg ble også temmelig trist av det, og det fikk meg til å lure på hva som gjør at vi presenterer sykdom som skjønnhetsideal, og at hundrevis av personer klapper og tar bilder av en kropp som ser ut som den er dødsyk. og ikke minst lurer jeg på hva det er som gjør at det får fortsette. hvorfor vil man vise klærne sine på en syk kropp?

annick onsdag 13. august kl 23 Gi kudos jenter, mote, trist, sykt, hva skjer, hvem sitt ansvar

Ukas Filosofiske Utredning Uke 38: Vegard & 日本東京

Vegard sier:
Apropos rensing
日本東京 sier:
ja+
Vegard sier:
Var det flere sånne artige piller du hentet?
日本東京 sier:
om det var?
日本東京 sier:
hva mener du?
Vegard sier:
zolpidem
日本東京 sier:
Zolpidem?
日本東京 sier:
om det er flere igjen?
Vegard sier:
Du sa jo istad at du skulle hente nye, var det zolpidem du snakket om?
Vegard sier:
Sovemedisin sa du visst
日本東京 sier:
ja hentet 10
日本東京 sier:
tok 1 skal ta en til
Vegard sier:
Hvorfor fikk du så få svin?
日本東京 sier:
men får tredve nye ilpt av uka
Vegard sier:
Ah
日本東京 sier:
fordi det er slik når man ringer inn respet
日本東京 sier:
da får man færre
Vegard sier:
Jeg fant ut at Elizabeth har en del sånne igjen, skal prøve å svine dem fra henne
日本東京 sier:
hvordan det?
Vegard sier:
Ah
日本東京 sier:
hee ok
日本東京 sier:
ja jeg trenger så mang som mulig i asia
日本東京 sier:
på flyet og får å stabilisere jetlag osv
Vegard sier:
Jepp
Vegard sier:
Jeg sliter faktisk skikkelig med å sove selv om dagen
Vegard sier:
Skal ta det opp med legen
Vegard sier:
Men er redd jeg ikke får noe effektivt siden jeg var så pilleglad rundt juletider
日本東京 sier:
åja
日本東京 sier:
ja du kan få noen av meg
日本東京 sier:
men da må du bruke dem rasjonelt
日本東京 sier:
men det beste tipset jeg har er faktisk å svømme/ta badstu
日本東京 sier:
du blir sykt trøtt
Vegard sier:
Men det er det som er greia
Vegard sier:
På lørdag sanket vi sauer sant
日本東京 sier:
ja
Vegard sier:
Og jeg sov ingenting på toget natten før
Vegard sier:
Var sykt trett og sliten
Vegard sier:
Men lå våken i mange timer uten å få sove
Vegard sier:
Sovnet like før jeg ble vekket idag og måtte opp og jobbe igjen
日本東京 sier:
men det er det klassiske frisk luft og fri natur-syndromet
Vegard sier:
Haha, det har jeg aldri hørt om
日本東京 sier:
du akklimatiseres
日本東京 sier:
det er velkjent
日本東京 sier:
om man bor i byen og ruser seg jevnlig på storbyens safter
日本東京 sier:
så får man ikke sove i rurale og friske omgivelse uten satans nøtter i umiddelbar nærhet
日本東京 sier:
om du bare begynner å svømme i byen
日本東京 sier:
og ta badstu
日本東京 sier:
blir du drittrøtt
日本東京 sier:
og kombinerer du det med en zolpidem
日本東京 sier:
blir det bra
日本東京 sier:
men å bare ta zolpidem for å sitte på msn å jazze
日本東京 sier:
(slik som jeg har jgort mye)
日本東京 sier:
er idioti
日本東京 sier:
og*
Vegard sier:
Hehe
Vegard sier:
Snakker jeg med Mahala?
Vegard sier:
Det er nok ikke riktig fordeling av søvnressurser om man sliter med å sove, men hvorfor er det idioti?
日本東京 sier:
det er ikke idioti fra et moralfilosofisk perspektiv
日本東京 sier:
det er idioti fra et insomnia-løsningsorientert perspektiv
Vegard sier:
Da er jeg med
日本東京 sier:
fordi du venner deg til pillene og da mister de sin effekt
日本東京 sier:
gradvis
日本東京 sier:
og hvis du ikke bruker den tilvenningsfasen da pillene er mest effektive, på faktisk å snu døgnrytmen
日本東京 sier:
så er det waste of time
日本東京 sier:
and waste of pills
日本東京 sier:
fra mitt perspektiv
日本東京 sier:
iom at jeg kanskje bare har 38 fra i dag til jeg kommer tilbake til norge i januar
Vegard sier:
Selvsagt
日本東京 sier:
har du et eksplisitt ønske om å bare jazze?
Vegard sier:
Ikke i zolpidem-øyemed, nei
Vegard sier:
Sånn ellers så har jeg lyst til å jazze meg grønn i ansiktet
日本東京 sier:
nei da er det jo namas praplamas
日本東京 sier:
hvorfor har du lyst til å jazze deg grønn?
Vegard sier:
Jeg tror kanskje vi snakker forbi hverandre
Vegard sier:
Jeg snakker om å jazze som å nyte livet og ha det så lite kjedelig som mulig ved hjelp av jazz-aktige musikkrytmer
日本東京 sier:
ah
日本東京 sier:
og dvs?
日本東京 sier:
feste?
日本東京 sier:
du er redd for å kjede deg?
Vegard sier:
Det kan være så mangt. Lese en god bok, ha en givende samtale på msn, fange krokodiller i bushen
Vegard sier:
Ja, jeg er livredd for å kjede meg, for når jeg kjeder meg blir jeg dødsens deprimert hver gang
Vegard sier:
Det er ingenting som er like usunt for meg som å være uaktivisert
日本東京 sier:
"Ljudmila (49) skulle hjem til tannlegen
Savnet etter flystyrten i Russland. - Hun og mannen er fantastiske mennesker som sprer glede i Stavanger"
Vegard sier:
Hahaha
日本東京 sier:
men jo jeg vet jo det
日本東京 sier:
samme her
日本東京 sier:
det er derfor jeg er så opptatt at du skal bli med da vet du
日本東京 sier:
fordi du kommer til å kjede deg her hjemme
Vegard sier:
Jeg har tenkt mest på at jeg IKKE kommer å kjede meg der borte, siden å reise er det mest terapeutiske som finnes
日本東京 sier:
jeg vil så ugjerne se de rosa svineøyene dine dødsens deprimerte
Vegard sier:
Men sett fra et kunstnerisk perspektiv burde jeg sikkert ha en skikkelig depresjon igjen, så overfladisk som jeg har blitt
Vegard sier:
Jeg bryr meg jo bare om fiske og været om dagen
Vegard sier:
Hvilket minner meg på at jeg var fryktelig slem med mamma istad, jeg fikk nesten dårlig samvittighet
日本東京 sier:
ja?
Vegard sier:
Jeg sa til henne at nå bablet hun mye, og at det var bedre om vi bare kunne være stille sammen og ikke prate så mye, for hun gikk meg på nervene når hun snakket om uvesentligheter.
日本東京 sier:
hehe
日本東京 sier:
og hva svarte hun da?
Vegard sier:
Hun ble veldig lei seg, og så kalte hun meg arrogant og selvgod. Tenk!
日本東京 sier:
haha
日本東京 sier:
selvgod?
日本東京 sier:
det er bablerenes svar på all rasjonell oppførsel
Vegard sier:
Ja, nemlig
日本東京 sier:
hva slags uvesenligheter bablet hun om?
Vegard sier:
Og jeg prøvde jo bare å spare ørene mine for flere opplysninger om en tv-serie jeg aldri har sett og aldri kommer til å se.
日本東京 sier:
problemet vårt er at vi har sunket terskelen ned til det morbide hva uvesentligheter angår
日本東京 sier:
vi har avslørt hemmeligheten om uvesentlighetenes klamme grep om kloden
日本東京 sier:
og da er det ikke lett å gjøre mye vettugt
Vegard sier:
Nei, det er helt riktig. Faktisk snakket jeg med mamma om akkurat det der igår også
日本東京 sier:
det kalles en nihiliseringsprosess, men det kunne like gjerne blitt kalt Snowie4
日本東京 sier:
eller boblejakke med slips
日本東京 sier:
for det er uungåelig i vår posisjon
Vegard sier:
Jeg sa at jeg ikke brydde meg noe om at menneskeheten bestod, og at en trafikkulykke der jeg døde ville være like katastrofal for mitt univers som at cern-eksperimentet slo feil.
日本東京 sier:
CERN*
日本東京 sier:
ja
日本東京 sier:
selvsagt
Vegard sier:
Ja, hva ender man opp med i enden av nihiliseringsprosessen da?
Vegard sier:
Uansett, hun ble veldig sjokkert og sa at slik taler bare et menneske som ikke er glad i livet.
日本東京 sier:
man ender vel på fylla tenker jeg
Vegard sier:
Hehe, ja.
Zordan日本東京 sier:
LOL?
Vegard sier:
Rus er nærliggende.
日本東京 sier:
slik taler jo bare et menneske som ER glad i livet
Vegard sier:
Nemlig nihilismens skjulte bud
日本東京 sier:
som har innsett at eget liv er mye viktigere enn tilfeldige serberes som surrer rundt ved det CERN-skapte sorte hulls brøytekant
Vegard sier:
Ja nettopp, nihilismens skjulte bud, innholdsdefinering
日本東京 sier:
men VÅRT problem er at vi er nødt til å fylle livene våre med uvesentligheter skapt av uvesentligheter for at tiden ikke skal stå stille
日本東京 sier:
og det er et paradoks
日本東京 sier:
noe må vi engasjere oss i - og det valget blir like absurd som da jeg forvekslet epleslang med mytteri på skuta og farfar mistet brillene i prossessen
Vegard sier:
LOL!
Vegard sier:
Ja, hvorfor er det egentlig verdt det å engasjere seg i det jeg føler mest engasjement i? Det er et veldig godt spørsmål
Vegard sier:
Er det rett og slett på grunn av noe så banalt som at det er områder der jeg føler at jeg kan hevde meg og sanke bekreftelse og status?
Vegard sier:
Er det derfor jeg er opptatt av nytenkende språkbruk og analyse av språket som kommunikasjonsverktøy osv blablabla
Vegard sier:
Eller synes jeg faktisk oppriktig at det er engasjerende, og evt hvorfor
日本東京 sier:
det er nok mye grunnet dine faktiske evner innenfor emnet
日本東京 sier:
dessverre
日本東京 sier:
det er ikke noe mer "ekte" enn det
日本東京 sier:
er ikke det trist?
Vegard sier:
Jeg vet ikke, det bygger i alle fall bare opp under ideen om en selv som det eneste interessante og viktige
日本東京 sier:
at du har underliggende motiver for å være mer opptatt av ornamentisk språkbruk og avant garde moral, enn av liljekonval og Dr House på NRK2?
日本東京 sier:
at du har en AGENDA
日本東京 sier:
sleipe svin
日本東京 sier:
hadde du vært en mann med rak rygg hadde du sidestilt alle ting man kan interessere seg for uten å ta i betraktning feige aspekter som hva du best kan hevde deg innenfor osv
日本東京 sier:
det kalles MOTIVER
Vegard sier:
Jeg har lyst til å bli kjent med et menneske som har en agenda med å være opptatt av liljekonvall.
日本東京 sier:
og motiver er for gruvearbeidere og edderkopper med snedige måter å fange byttene sine på
日本東京 sier:
ser du ikke hvor jeg vil?
Vegard sier:
Jo, selvsagt
日本東京 sier:
du er jo ikke noe bedre eller verre enn moren din
Vegard sier:
Dit vi startet
日本東京 sier:
hun blir fornærmet på uvesentlighetenes vegne fordi uvesntligehetenes arena er henne colosseum
Vegard sier:
Du vil tilbake til mekanismene for alt levende, og konsekvensen av dette aka determinismen, som forklarer hvorfor min mor blir fornærmet.
日本東京 sier:
det er der hun kan briljere og vise frem nymotens kampteknikker med sabler og andre krumme svard
日本東京 sier:
sverd*
日本東京 sier:
hun har jo valgt uvesentligheter av samme grunn som du har valgt vesentligheter
Vegard sier:
Ja, jeg skjønner hvor du vil hen som sagt
日本東京 sier:
men...?
Vegard sier:
Men hva da?
日本東京 sier:
men hva da
Vegard sier:
Det er slitsomt å ha løst livets gåter og mekanismer i en alder av 24, gitt

Ukas Manus Uke 37: "Sorte Sambo"

          
             EXT. LANGS AKERSELVA - DAY

             BANNER

             Bannere henger fra Grünerløkka-verandane med påskriften
             "IKKE SELG DOPET DITT HER". Nede ved elvebredden
             skimtes en SOMALIER som selger noe som ser ut som hasj
             til en forbipasserende. ROAR, en sliten, gretten og
             middelaldrende mann med en bunke plakater går forbi
             mens han skuler styggt på somalieren og hans kunde.

                                   ROAR
                             (mumler)
                       Faen, jævla sotrør!
                             (skriker)
                       Ha dere vekk herfra, drittunger!

             Roar går videre mens han skriker til guttene.
             Somalieren og kunden ser bare rart på Roar mens de gir
             han et hånlig flir.



             EXT. UTENFOR BLOKK VED ELVA - DAY

             Roar beveger seg et stykke unna handelen og stifter opp
             plakater med påskriften "DRA HJEM SORTE SAMBO, TA
             HASJDRITET MED DEG" og "Sorte Sambo - vi ser deg!". Han
             er tydelig irritert, og mumler rasistiske bemerkninger
             for seg selv.

                                   ROAR
                       (snakker lavt for seg selv)
                       Kunne ønske søppelet kunne lese norsk
                       så de forstod det som står på
                       plakatene. Jævla svartinger.



             EXT. LANG AKERSELVA 2 - DAY

             Roar fortsetter å gå bortover elva med plakatene sine,
             og henger de opp på lyktestolper.



             EXT. UTENFOR BAR - NIGHT

             Roar kommer ut av en bar, litt småfull. Han sjangler
             lett bortover veien.



             EXT. LANG AKERSELVA - NIGHT

             Roar går forbi samme sted der han hadde sett
             dophandelen tidligere på dagen. Han skriker og vifter
             med armene da han får øye på den samme somaliske gutten
             han hadde sett tidligere på dagen.

                                   ROAR
                             (beruset stemme)
                       Men faen heller da, ba ikke jeg deg om
                       å ta med deg det søppelet ditt å ha
                       deg til helvete vekk herfra. Sorte
                       faenskap.

             Somalieren tar det hele med ro og gir Roar et
             forfjamset blikk mens han vifter han vekk med armen.

                                   ROAR (CONT'D)
                       Svarting.

             Roar går noen meter bort på veien da to tvilsomme og
             rusa norske byungdommer kommer gående mot han. Roar
             sjangler frem og tilbake på sine egne bein og ser
             styggt på ungdommene.

                                   ROAR (CONT'D)
                       Jasså, kommer dere ned hit for å
                       støtte pakket til Sorte Sambo?

                                   UNGDOMMER
                       Ha deg hjem i seng gammern, her nede
                       får du bare bråk.

                                   ROAR
                       Snørrvalper, hadde jeg vært 20 år
                       yngre skulle jeg vist dere hvem som
                       var kongen i disse gatene. Ha dere
                       vekk herfra og ta svartingene med
                       dere!

                                   UNGDOMMER
                       Jævla tulling!

             Ungdommene begynner å gyve løs på Roar med knyttnevene
             så han faller på bakken. De fortsetter å sparke han
             noen få ganger, til de forlater han der han ligger å
             hoster og vrir seg.

                                   UNGDOMMER (CONT'D)
                       Du fikk som fortjent, nå er du kanskje
                       ikke så høy i hatten neste gang.

             Roar ligger og vrir seg i smerte. Somalieren kommer
             løpende bort til Roar mens han trykker på mobilen sin.

                                   ROAR
                       JAHA! Skal du også rane meg nå Sambo?
                       Ikke faen om du skal få ringe de
                       negervenna dine og rane meg. Ha deg
                       til helvete vekk for siste gang!

                                   SOMALIER
                       (gebrokkent norsk)
                       Hei, jeg trenger en ambulanse til
                       XXXXXXX. Det er en mann som har fått
                       kjempejuling her assa!

             Roar ser forskrekket på somalieren samtidig som han
             hoster og vrir seg. I bakgrunnen høres lyden av en
             ambulanse. Sorte Sambo ser ned på Roar.

                                   SOMALIER (CONT'D)
                       HE HE, do må ikke drikke så mye vettu,
                       bedre å ta en dailig joint da
                       hehehehe!

             Fade to black.

Ukas Idiot: Boblere - August/September

MADS DAHL
Kreatøren av Facebook-gruppen "TIl vi som HATER Jan thomas" (sic) nådde ikke -helt- opp denne gangen, men vi har hørt at boken hans "AIDS - en uting" er rett rundt hjørnet, og man skal på ingen måte se bort i fra at MADS DAHL vil tas opp igjen til vurdering etter en eventuell utgivelse av denne.

JENS STOLTENBERG
"Steinansiktet fra Steinerskolen" kan nok snart også påberope seg Ukas Idiot-status, når han nå snurper igjen nåløyet for stadig flere kameler fra uskyldige proto-demokratier i Nordøst-Afrika. Har han overhodet ikke tenkt på hvem som skal fylle opp studieplassene på Westerdals i fremtiden, denne kortsluttede kalkulatoren av en mann?

SIMEN SVALE SKOGSRUD
Egentlig den soleklare kandidaten til "Tiårets Idiot", men jeg kan aldri glemme hva mor sa før kikhosten tok både henne og familiebedriften seks fot under jorda: "Aldri i ditt liv kast bort mer enn fem og en halv setning på skjeggete Gabon-aper med tics i ansiktet og en kulturprostituert agenda til venstre for månen, sønn! Da skuffer du meg... :/"

BENEDIKT MOMRAK
DJ Benedikt Momrak måtte ta en pause i produksjonen av sitt nye elektronika-mesterverk "Svin på alle fronter" da hans hjertes utkårede nedprioriterte å rekke ølsalget for å hengi seg til unyttige aktiviteter som å oppta oksygen. Den manglende evnen til å takle uregelmessigheter i hverdagen er nær ved å kvalifisere Benedikt til større oppdrag, men han redder seg inn ved å inneha en imponerende evne til å balansere egg på nesen.

SORTE SAMBO
Veltalende, høy somalier med oransje cap som kan si "gny deg svin" på fire uforståelige språk og ellers har en utstrakt hyggelig og sosialt stimulerende væremåte. Holder deg med selskap på hjemveien enten du vil det eller ei, gjerne om du har hygget deg med vin på Robinet og omegn. Boblet seg opp til toppen av gryta da han bestemte seg for å spille i en lavbudsjetts kortfilm av en ukjent filmskaper. Ekte stjerner sikter høyere, Sambo.

TORBJØRN BUSÆT
Jon Sudbøs rekkekamerat fra studietiden gjør atter igjen sitt ytterste for å åle seg inn i kulørpressens rampelys med stadig mer sensasjonelle og populistiske uttalelser, som i forbindelse med denne i utgangspunktet saklige og sobre VG-saken om muskat-misbruk blant ungdom i Asker og Bærum:
"- Dette dukker opp av og til som en farsott blant unge."

Dette er den klare beskjeden fra en henslengt Torbjørn, som ikke later til å ta hensyn til at flere familier har fått ødelagt store deler av infrastrukturen etter at deres barn har henfalt til Satans Nøtt. Som i eksempelet Biseth hvor eldste sønn i huset, i 2003, endte opp på toget til Nittdal svinebundet og tvangsforet med GHB av en gjeng moralnihilister fra sjøforsvaret, som følge av at han mistet kontrollen over både sinn og kropp i en muskatrus på Kjelsås Folkhøyskole. Noe som igjen satte en effektiv stopper for utgivelsen av hans livsverk, EP'en "Troll i Eske - BZ representerer Hip-Hop'ens 3 Elementer", som han hadde jobbet flittig med i to av sine fire år på linjen for Lyd, Spyd og Rekvisita på KFHS.

DR. ALBERT FRED
LET HONESTY,CO-OPERATION,LOVE AND GOOD FAITH BE OUR MOTTO THROUGHTOUT THIS FINACIAL BUSINESS TRANSACTION.I WILL BE EXPECTING THE CONTROL NUMBER TODAY.

Ukas Idiot Uke 37: Kong Bloggføring

I siste kapittel av Kong Bloggførings hjerterå korstog mot språklig estetikk, mascara og interiørdesign kommer han med en rekke utfall som i beste fall er tenkt som en imitasjon av hunerkongen Attilas noe uortodokse sverdkamprituale, i verste fall et utslag av defekt tankegang fra en sørgelig underutviklet primat som burde tenke mer på press i buksene. Ukas Idiot blir ført i pennen med en for pretensiøs stil, hevdes det. Videre slår han på imponerende underholdende vis beina under sin egen rambukk ved å utdype at han aldri har brydd seg om estetikk og at estetikk er for jåler. Større skader har ikke borgmurene våre blitt påført siden den arkitektonisk-dyslektiske fille/fyllefransen Svin-Ulf gnålte ustanselig i en uke om at veggene i fyllearresten vår hadde et skjevt preg. Nei jasså nå og huffda med melis på toppen, liker du ikke kyllingpaien vår bestemor Emma? Jeg ville så gjerne lytte oppriktig til din konstruktive kritikk, men du må jo innrømme at det ville vært en fordel om du hadde vært utstyrt med smaksløker, bestemor. Ikke bli sint for at jeg sier dette, bestemor Emma, det synes jeg ikke at du skal, men for overhode å kunne påberope seg tyngde som matkritiker, kreves det gjerne en viss finesse.

I tillegg til det mildt fordummende i denne akrobatikk-idiotien av snubling i egne ben er det en ting til som gjør at mannen bak norsk bloggings svar på georgisk utenrikspolitikk gjør seg fortjent til tittelen som Ukas Idiot, nemlig den manglende refleksjonsevnen han illustrerer med utsagnet "Estetikk er jålete." Estetikk er utgangspunktet for alle dine valg i livet, din skabbete ebola-ape, og at du ikke evner å skille mellom å ikke bry deg om estetikk og å ha en estetisk sans datert landsbygda, Polen, mandag fjerde august fjortenenogtredve, gjør deg ingen intellektuelle tjenester. Dersom du noensinne skulle ønske å få dannelsesprosessen din på rett kjøl igjen anbefaler jeg at du tar kontakt med Årvoll Barnehage, telefonnummer 97132471, samt drikker store mengder tran hver dag.

For estetikkens skyld.

Ukas Idiot Uke 36: Mannen Bak Disken på Luna Park

Som om det ikke skulle være nok at mannen bak disken på Luna Park ble vansiret, skamfert og lettere hjerneskadet i en tragisk, men rettferdig laboratorieulykke der fem tusen genmanipulerte libanesiske jordveps søkte tinning som gris søker trøffel, er han også ekvipert med et utrivelig vesen. Øynene er sinte og sorte, ansiktet uttrykker et hat vanlige mennesker har problemer med å klassifisere som humant, og munnen renner over av ukvemsord og setninger med defekt syntaks og mangelfull logikk. Gjestfri kan han heller ikke sies å være, og det ryktes at han er mer brutal enn det gjennomsnittlige sotrør når han voldtar (noe som tidligere var en helgeaktivitet, men i det siste har eskalert til en hverdagshobby, ja man kunne nærmest kalle det hans naturlige habitat).

Som et ledd i et nytt prosjekt som har med å fremme en mer human dannelsesprosess å gjøre skal vi idag forsøke å gjøre vårt beste for å forstå denne mannen, som tross alt har rett på vår medmenneskelige respekt og aktelse. Vi skal se litt på hva som gjorde ham til det arsenalet av bitter atferd som manøvrerer rundt på et sted som ellers har fortreffelig mat frem til langt på natt, en sjeldenhet her i byen. Og for å gjøre det må vi først kikke nærmere på hva han var før.

Det viser seg at den falne engel en gang var en lovende kunstner, med et spesielt talent for å lage vakre silketrykk og nedlegge sommerglade jenter i blomstrete kjoler. Han levde en idyllisk oppvekst mellom glitrende, snødekte fjell, og han næret sin livsglede fra en jevn bekk av kjærlighet og omsorg fra ubesudlede venner og en ubetinget elskende familie. På kunstakademiet var det utelukkende lovord å hente, spesielt for de banebrytende interiørene han presenterte med ujevne mellomrom. Men så en dag endret alt seg.

Et villsvin begynte å hjemsøke drømmene hans. Med messende stemme og røde øyne befalte det ham å arbeide raskere, gjøre flere silketrykk, være mer produktiv. Jeg vil skue ditt verk på mandag, ikke på tirsdag, mante det irritabelt mellom krølltennene mens det spiste bambus på en høyst uvillsvinaktig måte. Kunstneren ble helt fra seg av nervøsitet, han fikk ikke gjort noe lenger. Han sov dårlig om nettene. Tennene hans begynte å falle ut, og pengene han hadde tjent på å selge kunst til rike familier med pene døtre gikk til å betale rentene på en stadig eskalerende tannlegeregning. Han forandret seg, øynene fikk dette sinte draget, talentet sviktet ham. Han ble kastet ut av akademiet med beskjed om å "ta sine ekle smørerier annetsteds, og å dessuten kaste mer ydmyke blikk i fremtiden". Med dette ble han sint og bitter. Han ville gjøre furore, men han var ingen Hitler. Han vervet seg til Fremmedlegionen, men heller ikke den stilte hans høye forventninger til hierarki og disiplin. Det var da han bestemte seg for å jobbe på et utested, hvor han siden gjorde seg fortjent, under en noe tåkete dobbeltepisode, til å bære tittelen Ukas Idiot.

Etter å ha lest dette er jeg sikker på at ingen er i tvil om den negative effekten et villsvin som maser om produktivitet kan ha på en ung romantikers liv, og jeg håper dere alle tar denne pålitelige informasjonen til etterretning i deres videre livsførsel, og at dere får en fortsatt solrik dag med mye iskrem.