Ukas Unyttige Idiot Uke 11: Geir Thomas Hylland Eriksen

Egentlig har denne mannen vært høyaktuell for utmerkelsen Ukas Idiot hver eneste uke siden Sabra og Shatila, men av en eller annen mystisk grunn har han stadig blitt reddet av bjellen alias diverse ubetenksomme pinnedyr av den typen som plasserer begge føttene i den offentlige cæsarsalaten, der de egentlig heller burde stått trygt plassert på solsiden av en lang kvist. Er det ikke Mathilde Faldbakken som har spredd leggene over to helsider, er det Eli Rygg eller Mannen med den Gyldne Pistol. Og følgelig har sannheten om Geir Thomas måttet ligge på hyllen.

"Han er sikkert like idiot i uke 45" lyder gjennomgangsmelodien i redaksjonskorridorene, og jaggu holder ikke denne jungelloven ord. Nå har vi endelig klart å rydde plass til mannen hvis livsprosjekt er å skrive artikkelen "Hva er egentlig en nordmann?" på 98 forskjellige sosiolekter uten å støte et eneste menneske som, i begrepets aller aller videste forstand, kan kvalifisere til betegnelsen minoritet. Interessant nok, for så vidt, og ikke minst beundringsverdig, det er et tema som hefter og begeistrer. Problemet oppstår i det man skal forsøke å trekke en blå kulepennstrek mellom punktene på arket fra nummer 1 via 2 og 3 helt opp til nummer 46, og det da etterhvert kommer til syne en hel figur med kontur og farge.

For hva er egentlig Hylland Eriksen, utover en slags intellektuell Mia Gundersen uten hår? Hva står han for?

La oss begynne i én ende, som man sa i Dachau på 40-tallet. Morgenbladet, utgave 13.-19. mars, side 28-30. En måtelig interessant artikkel om internettets historie i anledning dets 20-års jubileum. "Det nye mennesket/Homo Sapiens 2.0". Er vi blitt sånn eller sånn pga internett? Strektegninger av menn med diverse cybericons i fjeset. Ikke totalt uinteressante mennesker leverer sine 5 cents, og kaffe på Südøst gir livet en viss midlertidig mening mens jeg leser. "Jommen sa jeg smør, Jan Kjærstad, du sier ikke det." Så slår professoren i (lol, hold deg fast) kulturell kompleksitet ved Universitetet i Oslo til:

- Nettet fører til vekst i bredde, men tap av dybde. Vi kan sende femti e-poster på en formiddag, men det behøver ikke stå noe i noen av dem.

La oss stoppe opp allerede her: "Vekst i bredde, men tap av dybde", og for diskusjonens skyld late som dette ikke er rent svada. Ta grisen ved nesen, som det heter. Vekst i bredde er en selvfølgelighet. Mer informasjon til flere mennesker. Enklere, raskere tilgang. Jippi. Men tap av dybde? Hva mener han med det? For at utsagnet ikke skal fremstå som et vaskeekte søndagsselskap med luftsuppe og venteboller, er vi nødt til å gå ut i fra at han mener at det forekommer et større tap av dybde nå, relativt til en annen gang, nærmere bestemt før. Ergo: Det var bedre før. Før internett. Da kunne man ikke sende femti e-poster hver dag, og følgelig ville de få arkene med skrift man sendte romme betydelig mer dybde og innhold. Mathilde Faldbakken-alarm!

Dette er futurfrykt av mest propagandiske sort, survedystopi i verste Mr. Cox-stil. En mail, i likhet med en blogg eller en hulevegg er verken mer eller mindre enn en overflate som innbyr til skrift og tegning. Forskjellen på en blank mailside og en hulevegg er simpelthen den at det går fortere å skrive ting på en mail, og det går fortere å flytte budskapet fra et sted til et annet, om man skriver på mail enn om man risser ting inn i f.eks stein og er nødt til å fysisk bringe mottakeren til stedet hvor steinen står for at mottakeren skal få med seg budskapet om mammuten og den prehistoriske flodhesten Rolf.

Ja, man kan sende femti mail uten innhold, men det er ingen automatikk i det overhodet. Om Sverre "2.0" Børulfsen sender 47 mailer uten innhold og kun tre som tar hans kone, i andre enden av den fiberoptiske ledningen, med på en utviklingsmessig reise fra Sognsvann til Kikut, er vel det minst like bra som å bruke seks timer på ett pompøst brev om "Fornuftskritik" og de resterende ni på å spise småstein bak kirkebygget som hans tippoldefar Jonas Ottesen-Børulfsen gjorde bak i 1784.


Vi bruker ikke mer tid på tull nå enn før, vi bruker bare tiden vår på annet og mer oppbyggelig tull, og det på en mye mer effektiv måte. I stedet for kaste bort 400 timer i året på de insektene som holder hus rundt tomta, bruker vi nå 250 på Twitter og .gif-animasjoner. Good for us. Skal jeg gi deg et hett tips, Geir Thomas, vil det være å legge PISA-testene og tunfisksmørbrødet vekk for noen timer og spasere deg en liten tur inn i det virtuelle Khyberpasset og hilse på noen medlemmer av generasjonen født etter 1993 á 2009, for så å sammenligne disses evner til å tenke i "kausale baner", som du så fint putter det, med dem født rundt 1973 á 1989. Sannheten vil selvsagt slå deg i hodet med en kjevle. Dagens unge er nemlig en million ganger smartere enn gårsdagens, noe som blant annet vil føre til at ditt virke som den fundamentalistiske kulturrelativismens forlengede blindtarm vil møte stadig sterkere motbør. Det er nok flere enn Bård Torgersen og jeg som vil rynke på brynene når du, fra gyngestolen, i 2020 plumper ut med et forslag om lovpålagt høytlesning fra koranen i norske barnehager på Dagbladets debattsider. Rett og slett fordi dagens autodidakte http-ungdom er for smarte og for opplyste til å godta at det serveres kald brødskive når de har blitt lovet varmt Obelix-villsvin.

At det blir stadig lettere for universitetsstudenter fra copy/paste-generasjonen å jukse, er mange redd for, og det er sikkert et poeng, men det blir samtidig også mye vanskeligere for synserene fra "leksikon er livets vann"-årgangene å kutte hjørner i sin omgang med samfunnsdiskursen, når en halv million tenåringer væpnet til tennene med hotkeys og e-abonnement på The Economist hviler bak hver busk. At de da i tillegg slapper av og koser seg litt med Counterstrike og Nettby mellom slagene, gjør dem ikke mindre skjerpet.

- Vi bruker uforholdsmessig mye tid bare på å minne hverandre om vår eksistens på Facebook, Twitter og det som verre er, sier Hylland Eriksen, "hallo, hallo, ikke glem at jeg finnes" er visst alt det handler om. Utover den artige ironien i at dette fint kunne vært en replikk fra gravstøtten til nettopp Hylland Eriksen, inneholder dette resonnementet noen virkelig trafikkfarlige hull i veien. Eriksen har som alle oss andre, ganske riktig, registrert at dumme mennesker tar mye plass i dagens offentlige rom med sine oppdateringer i gaten "Line B og jeg på vei til Lisboa, whoooae party, og shoping:) ring meg Anwar... u got my munber;)", men det han glemmer er hvem disse menneskene egentlig er, sett i et historisk perspektiv. For det er nemlig ikke slik at 60-tallets Line B slet ut dørmattene på NTNU i Trondheim med nette sko og briller på nesen, å nei du. I 1961 satt Line B bak vedskjulet og avsugde menn fra teglsteinsverket i lunsjpausen for 30 øre timen med et stort dumt glis på munnen sin.

Hun har ikke blitt dummere på et halvt århundre, tvert i mot, hun er bare fortsatt relativt sett veldig dum ift oss andre, som igjen har blitt mye smartere. Mye takket være et internett som tilbyr alt fra oppbyggelig lesestoff og speltbrødoppskrifter til ren underholdning i form av preteen vids og karikert jødehets. For selv den noble kulturrelativisten, som gjerne skulle sett både regndans rundt totempeler og karibiske offerritualer på Youngstorget i integreringens glade navn, må innrømme at Line B gjør mindre skade på seg selv når hun forteller internett om sin shoppingtur med smilefjes og særstillingsfeil, enn når gumler i seg karameller for X ganger 30 øre nede ved froskedammen for å skylle bort proteinsmaken hun har i munnen.

- Vi lever i en ekstrem grad i nuet, uten å være klar over at vi skal dø, avslutter vinneren av Ukas Idiot-diplomet i Morgenbladet. Personlig kan jeg ikke skjønne hva som skal være negativt med det.