Ukas Idiot Uke 12: Varg Vikernes

En av de store bidragsyterne til norskprodusert estetikk de siste 25 årene er på vei tilbake i samfunnet etter ett og et halvt tiår innenfor murene. Vanligvis ville jeg åpnet en flaske pasjonsfruktjuice for å feire en slik hendelse, men en person som de siste årene har utviklet forkrøplede og tåpelige engasjementer i en slik grad Vikernes har vekker svært få følelser av sympati i meg. Dette til tross for monumentale kunstprosjekter som totaldestruksjonen av den mange hundre år gamle og helt uerstattelige kulturskatten Fantoft Stavkirke, utgivelsen av nydelig musikk og en svært sjarmerende og varierende klin sprø mann-fremtoning. For hva annet har denne bautaen til ære for destruksjon gjort enn å gå hen og utvikle en tilsynelatende ektefølt iver for miljøvern, for å legge bandasjer dyppet i vievann rundt den tæringsyke kloden vår og for å dekorere leprapasienter med smykker og gode ønsker. En slik helomvending hva måten man velger å presentere seg selv på gjelder, har jeg sjelden sett, og den mer enn kvalifiserer vår falne engel til tittelen Ukas Idiot. Mine planer om å flytte til Telemark for å bosette meg i nærheten av Vikernes' småbruk er lagt på is til fordel for et voksent ønske om å bli alkoholiker. Noen burde skamme seg.