Ukas Bill. mrk. Uke 10: Søker Sterkt Muldyr for Gøyalt Arbeid

Vi i redaksjonen er utvilsomt eksepsjonelt begavede mennesker, med kognitive evner langt utover det påkrevde, men det vil ikke dermed si at denne gamle vindmøllen går av seg selv. Hver eneste, bidige dag er vi nødt til å velge mellom å bruke våre gudegaver på forskning, filosofi og folkeopplysning, eller på trivielle botsøvelser som å bære vann til møllesteinen, åpne post og måke snø foran trappen. Det er selvsagt et enormt tap for offentligheten når vi stadig oftere må velge sistnevnte slavearbeide for å få tilværelsen til å gå rundt. Hjulkjeppere, kassabedrøvere og andre ødelender som er ute etter å forsurne vår ydmyke tilværelse blir stadig flere i tallet, og kreftene i våre stakkars armer strekker rett og slett ikke til når sablene skal løftes og inntrengerene skal jages vekk med deres eget språk.

Vi er slitne. Vi sitter utenfor tempelporten hver dag, hele dagen og ber om almisser med den hånden vi ikke benytter til onani og fløytespill. Når vi kommer hjem har vi sorte utredninger som løper opp langs triceps som forgiftet blekk, vi har trevler og blodige sporer på innsiden av håndflatene. Neglesprett. Koldbrann. Grå stær. Bare tanken på å da måtte ta seg til manuelt, administrativt arbeid i en slik forfatning kan sende den mest letthodete trubadurs tanker til S-21 og igjen enda mørkere plasser. Vi har én skrivemaskin av merket Underwood på deling mellom oss og barnehjemmet, og det avgis giftige gasser fra det irrgrønne metallet hver gang man skriver på den. For å flytte ved fra skogholtet til vår spartanske peis uten spjel, så vi ikke mister forstanden av ren forfrosning, så vi ikke fryser på oss både delirium og nitrogensjokk, er vi nødt til å tråkke oss gjennom en hel bekmørk trollskog full av huggorm, blodigler og flått av den russiske, smittebærende typen. Seksten verst må vi gå uten sko. I tussmørket.

Dere kan jo selv tenke dere hva dette gjør med selve skriveprossessen. Mayday, mayday. Jeg skriver dette brevet på ren vilje, mine siste reelle krefter brukte jeg på slukke en påsatt brann i uthuset. Alt melet vårt lå der. Kom frem fra trengselen du sterke, pålitelige muldyr. Vi trenger deg. Du kan tråkke på huggorm og bære vann oppå deg selv uten at det verker. Du kan bite arsonister og avhoppere i låret med dine sterke hestetenner. Du kan beskytte oss. Du kan varme oss og gi oss melk.

Send en mail til ukas.idiot@blogspot.com du søte muldyret mitt, kom til pappa.