Dere tror nok dere har gjennomskuet meg. "Ukas Idiot-skribent i fyllebråk med ikke navngitt professor og TV7-kjendis på Tukthuset Mat&Vin". VG 2014. "Leah Isadora på revejakt med sin cyber-prins"/"Nasjonalbohem1 slår til igjen, denne gangen med klubbe".
SKYLSTAD, COBRASNAKE, HANK HÆLVETTE ---> ALLE BARE
Svin. Dere tar feil. Dette er ikke meg. Dette er ikke min drøm. Nei. Jeg drømmer om et stille liv som ydmyk profet. Som ansiktsløs forsker. Stuet bort i nederste etasje av et bortgjemt fakultet ingen kan navnet på. For evig vandrende i bakgrunnen. Hardt arbeidende, alltid på jakt etter sannheten. Med så lut rygg at jeg umulig kan motta de eventuelle anerkjennelser og ovasjoner som måtte følge mitt nitidige arbeid. Uendelig fordypet i enorme, abstrakte, uutgrunnelige tall. 01010111100000011010100000. 011100100000000000000001011111000101010001.
Binærkoder. Alltid binærkoder. Hele måneder går hver eneste time med på å regne ut, notere ned og trekke data ut av binærkoder som for vanlige folk fortoner seg totalt uforståelig, men som for meg er den rene musikk. Ørkenvandringer i ubrukelige tall og bokstaver. Endeløse rekker av tegn som til slutt viser seg ikke å ha noen som helst verdi, men som man må igjennom for å finne denne fliken av sannhet som muligens befinner seg på andre siden. En liten notis i et vitenskapelig skriv. "Ukjent forsker ett skritt nærmere 5673th-koden". En grav uten inskripsjoner. En bisettelse uten orgelspill. Jeg drømmer om et liv som anonym vitenskapsmann; et liv som humbel servant; et liv i skyggen. Jeg drømmer om et liv som FRAMTIDSFORSKER.
Hver uke vil jeg nå derfor servere dere noen previews fra mitt kommende virke, små drypp fra mitt tilblivende postulat: "URMy4TURE", og i første leksjon vil jeg ta for meg FRAMTIDSKUNSTEN:
1. Kunst
Det viktigste å huske på når man sysler med framtiden er a) at framtiden beveger seg progressivt og b) at den alltid vil by på overraskelser. Med det første mener jeg at den (framtiden) suksessivt beveger seg fortere og fortere for hvert steg den tar, fordi hvert eneste steg er med på å forsterke det maskineriet som driver framtiden fremover, ytterligere, på toppen av det som fortiden allerede har implisert av hestekrefter. Det andre er selvforklarende, du vet sånn som på The Jetsons hvor alle har flyvebil og gummiklær, men ingen har mobiltelefon og TV'ene fortsatt er store og tykke. Så også med kunsten. TV'ene i kunsten vil ikke være store og tykke i framtiden, selv om det kan være vanskelig å forestille seg. I Sverige kan man lese om Anna Odell fra Konstfack i Stockholm som spilte psykisk forstyrret selvmordskandidat på toppen av en bro i kunstens navn. Politi, psykiatri og skoleadministrasjon raser. Kunst-Stkhlm raser tilbake. Hei hvor det går. Fuck Banksy, liksom.
Lar vi oss forbløffe? Nei. De av dere som var sammen med meg og faren min på Summit 21 den gangen da vi drakk øl, husker at jeg forutså akkurat dette. Jeg tippet forøvrig at det skulle skje på Island, men potet, potet. Dette er ikke fremtiden. Dette er en imaginær flyvebil plantet i virkeligheten for å villede oss og lure oss til å sitte mer på Underskog. Framtidens kunst handler ikke om å oppholde seg på bro.
Så hva kan vi si om framtidens kunst? Om innholdet? Om formen? Ikke så mye. Kunsten lever sitt eget liv. Gutt (22) kommer sikkert til å skyte og drepe og bombe noen uten lerret, vi kommer sikkert til å se en .gif eller to infiltrere maktens korridorer. Utover det er lite å si. Så hva kan vi si? Hva kan jeg fortelle dere? Hva kan jeg bidra med utover å stille flåsete, retoriske spørsmål i det uendelige? Jo, jeg kan fortelle dere én ting.
I framtiden kommer all kunst til å forbys.
Pøh, det har den vært før, tenker dere, i Kina og i Kambodsja. Buuuuu, hva er dette for noe svada? DU kaller deg vitenskapsmann? YDMYK PROFET!?
Joda, den har vært forbudt før, i Kina, i Kambodsja, men den har aldri blitt forbudt ved lov i et demokrati. Aldri før har folket talt til fordel for sensur av kunstens uttrykk i den tro at dette vil være til det beste for samfunnet, men det mener jeg bestemt at den vil komme til å bli et sted mellom nå og 2059. Men hvorfor? Og hvordan? Det er umulig å forby kunst! Praktisk umulig!
Du må tenke utenfor boksen gutt. Hvor befinner kunsten seg i framtiden? På galleri? På staffeli? På internett selvsagt. Det er ikke mange år til 98% av all kunst utelukkende er å finne på nettet. 99%. 99,5. Jeg kan ikke se for meg at det vil være en spesielt stor utfordring å skru av bryteren til internett 1 og skru på bryteren til internett 2, et kunstfritt vev av tall og grafer, forbeholdt verdensøkonomien. En nettsfære totalt blottet for kommenterende uttrykk. Hele departementer jobber klokken rundt for å stoppe og inkriminere ulydige lovbrytere på evig jakt etter en avsidesliggende krok hvor de kan UTTRYKKE seg. Spre sitt budskap. Undergrunnsbevegelser. Brigader. Etterhvert kommer de ut i dagslys, ut fra LAN-virkeligheten og ned på gateplanet. Sortkledde, semiorganiserte. Som paramilitære geriljatropper, væpnet med molotov-cocktails og, for oss, uforståelige paroler i Wingdings og Webdings.
EU-flagget brennes. Opprørspolitiet skyter med laserstråler fra sine flyvende jernhester. Språket har utviklet seg til en uforståelig blanding av arabisk, meta-SMS og nynorsk, men slagordene hagler like fullt. "Wii WNT CNST! خلال المع. RØYRSLA asdf!", før de forsvinner under jorden igjen som rotter i en brennende by. Ned i korridorene for å tegne hologramkart og hacke seg frem og tilbake i makthaverenes intrikate systemer. Folk sulter, dør av mystiske ernæringssykdommer og forsvinner vekk fra overflaten som tall. "Bro134q deleted". Men det finnes i det minste en kamp, en fiende, en grunn til å skape kunst. Og med ett blir hvorfor? et overflødig spm.Neste uke vil jeg servere noen smakebiter fra kapittelet "Kjøkken- og Hageredskaper i det 23. århundre". På gjensyn.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar