Ukas Reisebrev Uke 12: Herved Følger En Setning Om Bremen

Jeg tar tre tog vestover og ingen vet hvorfor jeg skal den veien og ingen spør heller, og jeg kommer dit uthvilt og går i parken og ser på en lama fra Peru og das Schwein von Deutchland og går bort til vannkanten blant fuglene og ser på ei gammel dame i blå kåpe mate endene med anstrengte bevegelser; et selsomt smil er frosset fast på hennes svarte lepper og jeg stirrer på henne fordi jeg har ingenting å tape, stirrer på henne helt til hun er borte og jeg sitter i et hus av mur og spiser Kabeljau mit Kartoffel, schön geschmeckt, vielen Dank - og en gutt med lubne kinn forteller vitser om kinesere til han blir avbrutt av herren i huset som forteller meg om metodene han bruker for å rengjøre motorsykkelen sin og jeg nikker ikke fraværende før jeg forsvinner ut til Viertel der en mann uten hår spør hva jeg vil ha ut av livet og jeg svarer «millions of dollars» og han kysser meg ømt på kinnet og øret og ler nervøst når jeg trekker meg tilbake, og med det samme viser han meg en skrukkete femhundreeurosseddel og et jernkors fra 1943, og han presser jernkorset ned i hånden min og ber meg ta vare på det mens han går på toalettet, men idet mannen er borte setter jeg meg nærmere ei finsk jente som forteller om filmene til Andrei Zvyagintsev - men hun skal gå hjem, sier hun, og plageånden står atter bak meg og tar opp et munnspill og begynner å spille uten tone, uten rytme; bare et langt skjærende hyl i håp om at noen vil legge merke til ham, men det er ingen som gjør det, noensinne, og jeg vandrer gjennom natta til en sofa der jeg sovner mens Joe Pesci sodomiserer Eldorado og jeg står opp tidlig og blir geleidet til Fabian som skal kjøre meg østover igjen (navnet hans stemmer så perfekt), og han lesper så mye at jeg må slå meg i magen for å ikke bryte ut i latter, han har et tynt blått skjerf rundt halsen og han spiller lystig techno på stereoanlegget mens han holder opp en rullings som om det var en Davidoff-sigarett med munnstykke, og snart røyker alle tobakk i den trange bilen og over oss er alt lyseblått, og det finnes ingen skygge, noe sted.