Ukas Fysiognomiske Profil Uke 10: Torbjørn Røe Isaksen

Jeg satt og så på Supernanny/ fabrikerte beviser i en stygg barnevernssak/ bygget Atlantis i replika med nellikspiker og Gul Farris, da det plutselig gikk opp for meg hvilket sort hull fraværet av fysiognomi i samfunnsdiskursen representerer. Fysiognomi er kort fortalt læren om sammenheng mellom ytre særpreg og indre egenskaper, og det hersker liten tvil om at Johann Kaspar Lavaters innsikter har hjulpet oss å identifisere mang en forbryter gjennom historiens løp. Dessverre har det lykkes diverse subversive krefter i amerikansk forskningsmiljø å kneble både Lavater og Lombrosos vitenskapelige arvematriale (blant annet ved å spille det undermålske "Mussolini-kortet"), og slik har en nærmest utømmelig kilde av matnyttig data i anledning menneskesinnet gått tapt, tilsynelatende for all fremtid.

Vi i Ukas Idiot har derimot ikke tenkt til å hvile på laurbærene og takket være presist fotarbeide fra vår fremragende feltarbeider Jarle Johannes Knudsen har vi klart å lappe sammen restene av denne uvurderlige kunnskapen. Hver uke kommer vi derfor til å presentere en ny fysiognomisk profil for dere ærlige medlemmer av samfunnet; en utstrakt hånd fra oss til dere, i vår alles felles kamp for å finne sannheten. Vår kamp for å distingvere det gode fra det onde. I ekte lombrosisk ånd vil vi derfor ei heller gå av veien for å ty til noe frenologi der det måtte synes naturlig, slik at vi mest mulig effektivt kan identifisere, utpeke og advare dere, våre kjære lesere, mot de aller farligste kjeltringene som finnes i blant oss.

Like naturlig som brystmelk er det av denne grunn for oss å starte med den kjente abortmotstanderen og politiske snilefisken Torbjørn Røe Isaksen.


Som vi alle ser er Røe Isaksen en representant for den kaukasoide rasen, nærmere bestemt av gaelisk herkomst. Det leipreachánske utseendet skyldes med stor sannsynlighet ikke ubetydelige mengder dvergblod på stamtavlen, mest sannsynlig fra Orkenøyene. Dette er som oftest, i fysiognomisk perspektiv, et tegn på pengegriskhet og en tildragning mot underslag og bakvaskelser kan ikke utelukkes. Store mengder underhudsfett i kinn og rødmusset pigment tyder på mye drukkenboltskap blant mannlige forfedre, en naturlig forklaring på overveldende mindreverdighetskomplekser som følge av fraværende farsskikkelser i flere ledd bakover.

Frenologisk interessant med et kort, stutt bakhode, trekk oftere funnet hos den mongolske rasen, noe som igjen kan tyde på både dovenskap og hang til juks og fanteri som kjennetegner denne. Stikkende griseøyne agiterer for seksuelle avvik, i det minste sterkt undertrykte ødipale følelser, og sannsynligvis dels eller fullstendig avstumpet kjønnsdrift. Mye onani. Bustete, rødlige bryn heller mot hang til stump vold, overrepresentert blant småforbrytere i Nord-Irland uten alibi tilbake på 1800-tallet. Under gitte omstendigheter kunne vårt kasus uten tvil endt opp som lynsjemobber og sodomist. Spaklig ryggrad, nærmest benskjør. Fraviker lett fra tidligere uttalte standpunkter og er ikke fremmed for bakholdsangrep både med og uten dolk. Antydninger til svineskaft kombinert med noe høy panne understreker innestengt seksuell aggresjon, mannen har med stor sannsynlighet flere fallerte skjelletter i skapet; mulige homofile undertoner, noe som skjegg for å skjule feminint kjeveparti ytterligere peker mot. Alt i alt et påfallende interessant tilfelle, sammensatt av mange symbiotisk forsterkende elementer med løgnfeldighet og svak karakter som rød tråd.

Konklusjon: Jeg ville ikke stemt på denne mannen.