Årets Innlegg 2008: Fakta om Finland

"When you make an omelette, you break some eggs" pleide aldri faren min å si da pasientene hans valgte en prematur avslutning på livet tilbake på 70-tallets Gaustad, men han kunne fint gjort det, for det er mye sannhet i denne gamle cowboy-filosofien. Og det har det vel egentlig vært helt siden kloke sumeriske hoder tilbake i 5300 fvt (som det så fint heter) begynte å praktisere agrikultur og oppsamling av innhøstede ressurser. For alle samfunnsmessige forbedringer har kommet med sin pris, og det en pris vi stort sett har vært villige til å betale om summen har slått oss som rimelig relativt til målet vi har ønsket å oppnå i felleskap.

En hund ofrer vi mer enn gjerne for å komme til månen, vi tenker med stolthet tilbake på allierte soldater vi har latt gå for å styrte onde krefter i ferd med å ta over kloden, og vi har siden tidenes morgen gladelig gitt opp vår frihet i større eller mindre grad alt etter som hvor og når vi befinner oss i tid/rom, for å fylle livene våre med noe som er større enn oss selv: Gud.

Men nå, nå som vi plutselig befinner oss i en defragmentert virkelighet gjennomsyret av opplysning, globalisering og ikke minst en minimal vilje til å ofre noe som helst for den store sak, er bildet drastisk forandret. Gud er som kjent død og sannheten lagt ut på opphørssalg, enten du søker den på Youtube, i Laos eller ved SOS1000 på Universitet i Oslo. Vi er med andre ord i ferd med å lage en gigantisk omelett som skal brødfø alle som bor her, også i overimorgen, men vi er overhodet ikke enige om noen oppskrift og vi er veldig lite interessert i å knuse noen som helst egg, og da i hvert fall ikke våre egne.

Dette må da selv justisministeren med Ivo Caprino-blikket klare å forstå at ikke går opp i noen som helst ligning uten at det blir søl? "Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor noen begår slike handlinger" kommer det fra Storberget. Ja, hvorfor har dere invitert han i beste sendetid da, spør jeg. For jeg synes ikke det er vanskelig å forstå, og jeg tviler på at jeg er alene om det. Hvorfor ikke bruke anledningen til å vinkle denne saken på et noe mer interessant vis enn rundt dette totalt uinteressante enkeltindividets lavmælte samtale med sin finske kollega og denne samtalens åpenbare innhold (ref: dyp omsorg for Finlands befolkning)?

Hvorfor ikke bruke anledningen til å forstå?

Norges kanskje beste skribent pdd, Gaute Brochmann skriver i sin reportasje om Åpen Mic på Litteraturhuset i Oslo 18.09: "Hele verden er for lengst en åpen mikrofon-seanse. Pressefrihetens og demokratiets bakside. Og fremside. En verden der alle med talent, meninger, intelligens eller bare generelt pågangsmot for lengst er fanget opp av langt tyngre institusjoner enn en demokratisk gratisaften på Litteraturhuset i Oslo."

22 år gamle Matti Juhani Saari hadde hverken talent, meninger eller intelligens som tyngre instisusjoner var villige til å fange opp, men han hadde generelt pågangsmot. I likhet med Seung-Hui Cho, The Joker og flere med dem hadde Matti et stort og ikke minst lettforståelig pågangsmot som gjorde at han klarte å gjennomføre en handling som for mange virker totalt meningsløs, men som for mange av oss andre fremstår som like meningsfylt som noe annet.

På samme måten som den bejublede og nå posthumt elskede Jokeren/Heat Ledger fullstendig tilsidesetter Batman i egen film, tilsidesatte den nå posthumt forhatte Matti Gud på Guds egne premisser en tirsdags formiddag i Kauhajoki, Suomi. Og mens vi forstår den ene (dvs delvis, da alle stiller seg oppskrittsmessig uforstående til hans alt for tidlige bortgang) og hyller han for hans eksplosive oppgjør med alle eksisterende normer og virkelighetsoppfatninger, vrir vi oss i uforståelighet og smerte over den andres endelige pistoloppgjør med skurken i sin film, nemlig samfunnet og dets menneskeskapte Gud som har voldet han slik en urett gjennom saumfulle 120 min approx.

Hvorfor bli overrasket av at noen ønsker å ta et oppgjør med Gud i sin egen private (snuff)film? Hvorfor bli overrasket over noe? I det florlett ålreite programmet "Er jeg NORMAL?" på NRK2 stilte hu derre psykolog-milfen en schtøgg kjerring med 48 piercinger og to kilo teflon installert under huden det programforpliktede spørsmålet "hvorfor gjør du dette mot kroppen din?" Svaret er selvsagt "hvorfor ikke?", og det er om ikke et grensepsrengende, så i hvert fall et jævlig bra svar.

Det er ingen grunn til å gjøre noe, og det er ingen grunn til å ikke gjøre noe. Vi lever i slangebærerens tidsalder, så det er bare å spenne sikkerhetsbeltene og ta på seg 3D-brillene, for festen har bare så vidt begynt og det er nok fyrverkeri her til å innvandere Abkhasia fire ganger i uken.

Så hvorfor Finland, lurer du sikkert. De scorer jo så bra på de PAN-testene eller hva faen det heter.

Hvorfor ikke, svarer jeg da, og det samme hadde sikkert Matti og Pekka-Eric også svart om de begge ikke hadde omkommet på tragisk vis som følge av skuddskader henholdsvis den 23. september 2008 og den 7. november 2007. Hvis ikke kunne kanskje Knut Storberget og alle vi andre forstått litt mer.

---------------------------------------------------------
://WHEN I C THE TOWERS FALL\\: