Ukas Idiot Uke 6: Prins Siddharta Gautama

I mange år vokste jeg opp i den tro at buddhisme var en fredelig religion fra østen med minimalt potensiale for å plage meg eller mine i nevneverdig grad med verken voldelige misjoneringsaksjoner eller eksessive korstog på uønskede tidspunkter. Dette var før jeg satte meg på buss 501 fra Enebakk til Oslo for siste gang og bosatte meg i byen med de åtte hjerter.

"Les denne boken, du kommer til å elske den!" sa en venninne av en venninne til meg idet hun rakte meg et eksemplar av Eckhart Tolles "The Power of Now." Lite visste hun at budskapet i denne boken skulle vekke en irritasjon og en trang til motstandskamp hos meg som overgikk noen idealistisk følelse jeg tidligere hadde stiftet kjennskap med. Bestselgeren fra USA inneholdt en zen-buddhistisk suppe som på ingen måte ville vært særlig irriterende hadde det ikke vært for at et stort antall mennesker i landet Norge, der jeg ellers har stor tro på at vi er av en høyt mentalt utviklet rase, virker å omfavne dette budskapet som om det skulle vært sjokoladetrukket glamourmodell.

For noen dager satt jeg og koste meg med forvisningen av Charlie Kaufmans regidebut, "Synecdoche, New York", uten den minste mistanke om at det skabbete budskapet som har forfulgt meg gjennom utallige kanaler skulle vifte med sitt stygge ansikt også her. Etter å ha moret meg storlig med 4/5 av en fin film begynner et velkjent og hatet budskap å ringe gjennom ørene mine. "You are everyone. You are her. We are you. They are us" penetrerer luften som om pesten fra 1349 slett ikke skulle vært et tilbakelagt kapittel. "Alt er energi" forteller folk meg, stikk i strid med min egen opplevelse av verden.

Mitt evangelium lyder nemlig som følger: "Jeg er meg. Min oppfatning er min lov. Mine tanker er hva som er verdt å kjempe for." Som Nietzsche sier: Det eneste du har å forholde deg til er din egen persepsjon av verden. Man har ingenting annet å forholde seg til enn det man selv sanser og opplever. Hvis man skal begynne å oppfatte verden på annet grunnlag enn sitt eget kan man bare begynne å tenke seg konsekvensene. En utflytende masse av grafitti på husveggene til bestemor, opium i bestefars pipe og oppfatninger om at tante Berits barns velferd har en viktighet på linje med din egen, det er konsekvensene.

Definering er selve grunnsteinen i viktige fremdriftskatalysatorer som vilje og handling. Jeg synes fremdrift er en fin ting. Det er mulig at Siddharta Gautama var tilfreds med å leve så statisk at han ble tykk som en flodhest av å spise bare ris, men jeg ønsker mer ut av tilværelsen. Og jeg betakker meg for å bli oversvømmet av mennesker som finner verdens kjedeligste vei til religiøs fulfilment spennende som en slalåmbakke. Derfor har jeg besluttet å flytte til Sudan, der man ikke har tid til å utvikle sånne motbydelige griller i hodet sitt.

Dere kan nå meg på mail: jegblejagetfranorgeaventykkmunk@gmail.com