Ukas Gratulasjonskort Uke 8: Максим Александрович Чудов

Denne uka ønsker vi å sende et gratulasjonskort til den moralske vinneren av skiskytter-VMs jaktstart: Russiske Maksim Tchoudov. Vi har alle fått med oss hvordan ufin lobbyvirksomhet av prøyssiske proporsjoner har sørget for å legge selve gullmedaljen i Ole Einar Bjørndalens knoklete, men velvillige klør. En gjennomsyrende forakt for orden og regler vant frem, og det er vanskelig å tenke seg noe annet enn bevæpnet anarki i en skiskytterleir der slike holdninger er de regjerende blant såvel ledelse som undersåtter. Derfor er det viktig at vi, aka "De som OGSÅ skriver historien", viser vår avsky ved å løfte opp den rettferdige vinneren, adelige Maksim Tchoudov, på gullstol, samt plasserer en fersk laurberkrans på hans høyreiste hode.

Ole Einar Bjørndalen er en fantastisk idrettsmann. Han trener et morbid antall timer hver dag, han forsaker alkohol og alle former for rusmidler eller proteinvarianter som virker noe annet enn oppbyggelig for kroppen, og han drikker fire desiliter kjemisk kastratmikstur hver kveld før han legger seg slik at han holder fokus på idretten bedre. Disse tingene gjør ham til et unikum som skiskytter. De gjør ham også til et forferdelig MENNESKE, et menneske jeg takker min gud for at ikke har noen plass i min omgangskrets. En person som sier NEI TAKK til alle ting som er bra og hellig i livet for å vinne 20-kilometeren i VM og si "Nei dæven røske" på nasjonaldekkende fjernsyn når seieren er klar.

Da er det noe annet med Maksim Tchoudov, mannen som i en alder av fjorten år ble kåret til Sibir-skolens mest kompetente konsument av vodka i store mengder, og som brukte de påfølgende fem somrene på å skrive hovedoppgave rundt kartlegging av russiske landsbykvinners anatomi. Hans engasjement for skiskyting ble vekket ved hans frivillige deltagelse i alpin okkopasjon i Tsjetsjenia, der han forøvrig ble utnevnt til krigsherre og fikk sitt eget regiment av kompetente og fotogene drapsrussere med gevær på ryggen. Han dimmiterte fra den russiske armé med majors rang, og den dag i dag kan drikkeviser om den populære offiseren runge en sen fredagskveld i de ellers så alvorlige brakkene rundt Groznyj.

Tchoudov valgte bort en karriere i Kreml for å dyrke sin sanne lidenskap med børse på ryggen, og jeg håper ved min rene samvittighet at han ikke angrer på det idag. For en mann av Tchoudovs støpning må det føles både urettferdig og uholdbart å bli forbigått på seierspallen av en juksemaker, og han ville ha min fulle forståelse om han tok våpen i hånd, selv om jeg i utgangspunktet ikke støtter voldelige aksjoner for å hevne tapt gull. Forhåpentligvis vil det være en trøst for den kjekke russer å tenke på alle gullrublene han hver dag håver inn på kjeden av natt og strippeklubber hans bror driver i Moskva. For som Maksim selv sier, gjerne med et sleskt smil om munnen: "Det finnes ikke den urett som ikke kan lindres av mynt i kassen."