Ukas Reisebrev Uke 14: Wittgenstein goes to Washington

Jeg skulle gjerne levd et vilt og poetisk liv men jeg er feig. Jeg turte verken klatre opp på taket av kommunehuset eller satse alle pengene mine på veddeløpsbanen. Jeg håpet det bare var Norge det var noe galt med så jeg dro til New York og fulgte lyden av saksofon inn i et mørkt smug. Der møtte jeg er svær rotte. Det var sannhetens øyeblikk. Jeg snudde og løp. Møtte en enda større rotte langs fortauet. De siste førti kvartalene hjem gikk jeg midt i veien.

Er du så feig må du i hvert fall bli litt klokere sa en stemme i hodet så jeg kjøpte Wittgenstein for Dummies og la meg på loftet mitt på Upper West Side og begynte å lese. Etter et par sider døste jeg av og fikk plutselig et kall: Jeg skulle dra til Washington D.C. og ligge med en negresse. Det er deilig å ta buss, så jeg tok buss dit og fant et hostell og satte meg på en irsk pub i nærheten. Jeg trengte mot. Noe var i gjære. Det kom masse folk. Det var St. Patricks Day. Jeg drakk Guinness. Ingenting skjedde. Jeg drakk en Guinness til. Jeg begynte å kjede meg. Jeg ga det en siste Guinness. Da kom den mest fullkomne negressa du overhodet kan forestille deg inn i lokalet. Hun hadde ingen mann med seg, bare en liten trillrund venninne.

Neste morgen våknet jeg i senga på hostellet og husket først ingenting. Så husket jeg noen digre negere som danset og lignet noe veldig på aper og at jeg ikke klarte å slutte å tenke på det, hvordan de flokket seg rundt negressa og dyttet meg unna og at jeg hatet dem og ville sloss. Jeg husket at jeg la Wittgenstein i en fremmed veske fordi den var slitsomt å bære på. Boka var borte. Det samme var bankkortet mitt. Jeg var sulten og hadde bare to dollar i lomma og måtte bruke begge på å leie en datamaskin for å finne nummeret man ringer for å sperre kortet sitt. Så gikk jeg ut og satte meg på en parkbenk og spøy og tenkte over hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde mange alternativer. Jeg kunne haike til Sør-Amerika. Smugle kokain. Lage en kornsirkel eller starte en revolusjon.

Jeg er som sagt feig. Jeg ringte kjæresten min og fortalte at kortet mitt var stjælt og spurte om hun kunne overføre penger til meg fra Western Union så jeg kunne komme meg tilbake til New York. Hun sa at hun kunne ordne det nærmere ettermiddagen. Jeg spurte meg fram i nabolaget og fant en Western Union midt i det svarte distriktet og satte meg på en benk utenfor og venta. Jeg burde selvfølgelig dratt og sett the Lincoln Memorial eller det hvite huset men jeg var for sulten til å orke å gå noe sted. Jeg satt der og var vettskremt av duenes raske bevegelser da en gammel svart mann kom ruslende og dumpet ned ved siden av meg på benken. "You hungry?" Ja. "Good. I need some help gettin ridda this ol' sandwich here". Han åpnet posen sin og brettet ut en helt nysmurt saftig kyllingsandwich og rakte meg den ene halvparten. Jeg gomlet den i meg og takket mange, mange ganger. Han bare smilte og jeg ønsket at jeg også var neger og kunne si "ol' sandwich" og smile sånn. Vi satt der og så på duene helt til jeg kunne gå og hente pengene og ta bussen tilbake til New York. Det er deilig å ta buss. Det kan ikke sies for ofte. Jeg ble satt av i Chinatown sent på kvelden og stavret hjemover, midt i veien, nesten påkjørt fire ganger.

Ukas Beretning fra Barndommen Uke 13: Farfar, Kornet og Meg

Jeg visste å sette pris på tiden jeg fikk tilbringe sammen med farfar, Johan Egerberg og Konrad "Kornet" Gregersen. Avskjeden med mor og far ble lettere for hver sommer, og tiden kunne ikke gå sakte nok i dagene før de kom og skulle hente meg til byen igjen. Kunnskapen jeg tilegnet meg i disse lyse sommermånedene ute på småbruket til mine besteforeldre var uvurderlig, og stundene jeg tilbrakte sammen med farfar og hans to gamle universitetskamerater var det beste jeg visste om på denne tiden. Dagene gikk med til ferskvannsfiske, revejakt og alvelokking. Seljefløytekunsten mestret jeg etter hvert til fingerspissene, og det tok heller ikke langt tid før jeg kunne slenge fra meg de mest ondsinnede fornærmelser på perfekt latin. Da jeg var åtte kunne jeg skille vin av Cabernet Sauvignon fra den av Cabernet Franc, og året etter forfalsket jeg mitt første dokument. Vi var i det hele ustoppelige, Johan Egerberg, Kornet, farfar og jeg.

En kveld husker jeg imidlertid spesielt godt. Farmor hadde laget skogsgryte med ferskt vilt og Kornet hadde fått i seg en for mye. Med ett førte farfar meg bestemt ut av stuen. "Hvor skal vi, farfar?", ropte jeg med lysende øyne. "Krutt-huset", svarte farfar smilende. Han visste hvor glad jeg ville bli. I løpet av mine seks somre ved Blåskyerdalen hadde jeg enda til gode å få lov til å bli med inn i Krutt-huset. Nå stod jeg i døråpningen, og det var alt jeg hadde forestilt meg. Jakt-rifler prydet den ene veggen, massive sverd og dolker i alle størrelser og fasonger den andre. På et lite bord ved inngangspartiet kunne jeg se håndgranater fra krigen. Mer fikk jeg ikke sett, for farfar tok meg med videre inn i det neste rommet hvis sparsommelige møblering kun bestod av et skap. Farfar åpnet skapet, og tok ut noe som minnet om en gammel revolver. Jeg la plutselig merke til at Johan Egerberg og Kornet var i rommet sammen med oss. «Dette», innledet farfar med opphøyd stemme, «dette er en seksløper. En vaskekte colt fra 1873. Den er gammel, ja for ikke å si antikk, men den er forbasket presis. Overraskende presis. Nå vil jeg at du hører godt etter, for det jeg skal si er noe jeg har tenkt meget på: Dersom en riksdekkende fjernsynskanal en gang i fremtiden skulle finne på å gi kampanalyser og annet vissvass en så fremtredende plass i sitt sendeskjema, at det ikke bare går på bekostning av selve spillet fotball, men også fjernsynskanalens ytre generelt, så vil jeg at du skal lage deg en liste og jakte ned svinene, én etter én.» Han pauset. «For så å skyte de på kloss hold. Med denne.» Han la et ikke ubetydelig trykk på «denne» i det han overrekte seksløperen til meg, før han til slutt la til: «Svin av den aller styggeste sorten skal alltid skytes på kloss hold». Våpenet veide tungt i de små hendene mine. «Det viktigste er å komme seg ubemerket på kloss hold». Kornet var kommet opp ved min side, hans hender forestilte en revolver. «Lykkes du først i dette har du de på...» «Kornet!», fullførte jeg leende. Farfar og Johan Egerberg lo også. Vi lo alle sammen. «Nå får vi se å komme oss inn igjen», sa farfar mildt. «Farmor har laget vafler og moltekrem!»

Tiden er inne. Mange år er gått siden de berusende somrene ved Blåskyerdalen. Listen er klar: Carsten Skjelbreid, Nils Johan Semb, Mini Jakobsen, Davy Wathne, Erik Thorstvedt, Håvard Lilleheie, Bengt Eriksen, Petter Myhre og Frode Olsen. Jeg kommer for dere, overanalyserende djevler og umorsomme småkrek. Mitt håndvåpen er vakkert, og dets formål er å bekjempe alt som ikke er det. Du er trygg, Alsaker. Du beskjeftiger deg med spillets renhet, og du morer meg.

Ukas Tiggesang For Sympati Uke 13: Smerter I Rødlig Indigo

Det bor ei heks i munnen min. Hun er gammel og sjofel. Kjelen hennes er ved de høyre jekslene mine, og gryta koker over hvis jeg drikker kaldt vann med kullsyre, og den skumper aldeles kraftig hvis jeg nyser for høyt. Heksa vil være for seg selv og blir rasende hvis jeg forsøker å tygge mat, derfor jeg må overliste henne ved å slurpe i meg fleskesuppe (kjøttbitene elter jeg med tunga). Selv om heksa ikke liker selskap så nekter hun meg å lukke kjeven. I natt våknet jeg flere ganger av at putevaret var vått med sikkel. Andre ganger våknet jeg av det sedvanlige heksejammeret. «Hva vil du meg, ditt forferdelige vesen!» gråt jeg sakte. Da hvisket hun meg kjærlig alt hun hadde gjort i sitt lange liv, en reve-CV for hyenene.

Heksa startet sitt liv som bierøkter i Jylland der hun moret seg med å skamfere kjønnsorganene til gårdspiker og unge sanktbernhardshunder. Etter å ha sydd en unødvendig stor teltduk av hermelinskinn i august 1892, dro hun på interrail til Kongo for å amputere lankene til små negerbarn under påskudd av at stammen var ulydig mot kong Leopold II. I begynnelsen av det tjuende århundret kom hun tilbake til Europa der hun startet et samarbeid med professor Lommel og Steinkopf om nyvinninger innen kjemisk krigføring, og tok senere opp journalisme i avisen Der Stürmer. Etter sovjetsunionens fall levde heksa et bedagelig liv fra herpessår til herpessår mens hun finskrev veiledninger for tvungen pederasti. I mars 2009 bestemte hun seg for å gjøre en viljesterk ungdom til en invalid hund som klynker på åpen gate og fordømmer sin eksistens. Hver dag ber han til Gud om at hun forsvinner fra hans legeme og heller påbegynner en ny etnisk rensning i Armenia; ingenting vondt sagt om armenere, men de er faenmeg svin.

Ukas Fysiognomiske Grupperapport Uke 13: Natt og Dag-redaksjonen

Som dere sikkert husker bestemte vi i Ukas Idiot-redaksjonen oss noen uker tilbake for å børste støv og et dårlig rykte av den svært gamle og enda edlere vitenskapen fysiognomi. Denne uken skal vi traske muntert videre nedover den pedagogisk samfunnsopplysende sti og fortelle litt om et av kjernebegrepene innenfor fysiognomi/frenologi, nemlig termen "kortskalle".

Rent fysisk skiller kortskaller seg fra vanlige mennesker ved at de har en påfallende flattrykt kranieform, slik at ansiktet gjerne får et liggende ovalt og litt dumt preg. La deg dog ikke lure, en kortskalle er oftere enn ikke slu som en heroinist med påtrengende abstinenser og besitter også tilsvarende påtrengende tilbøyelighet til å tuske til seg ærlige skattepenger fra hardtarbeidende pølsemakere såvel som ridelærere. I motsetning til heroinister er deres mentalitet dog preget av virketrang og handlekraft, noe som i kombinasjon med ovenfornevnte sluhet og dessuten en evne til empati mer avstumpet enn nesene deres, har en lei tendens til å få stygge konsekvenser for kortskallens omgivelser. I gamle dager ble man klokelig rådet til å rapportere lokale kortskaller til nærmeste garnison, og svært mange kortskaller ble brent på bålet. Fordi svartmusk-gjengen er sterkt overrepresentert i autoritetsstillinger innenfor media har dette fått farlig lite oppmerksomhet de siste årene og har blitt et såkalt Tornerose-faktum/en sovende historisk sannhet.

Jeg er sikker på at dere kan relatere til min forbauselse da jeg for en tid tilbake mottok en desperat mail fra en seksten år gammel jente med store blå øyne som hevdet å ha vært holdt fanget innelåst på et kott i Natt og Dag-redaksjonens lokaler i over tre år. Historien hun fortalte var oppriktig sjokkerende. Hun hadde bare vært på vei til iskremmannen for å gjøre innkjøp til sitt trettende fødselsdagsselskap. Denne morgenen hadde hun fått femten kroner av sin lungesyke mor, som deretter hadde gratulert henne kjærlig med den store dagen og oppfordret henne til å bruke alt på kroneis med jordbærsmak. Uheldigvis kom hun seg knapt ut fra oppkjørselen før to kortskaller hoppet frem fra hekken de hadde gjemt seg bak og puttet henne i en sekk og båret henne til Natt og Dags lokaler mens de oralt gledet seg høylydt og beskrivende til å gi henne treogtyve centimeter fødselsdagspølse hver(mannlige kortskaller har generelt stort lem).

Hun fortalte om hvordan hun hadde fungert utelukkende som et verktøy for å tilfredsstille en samlet redaksjons umettelige hunger på hjemmelaget pornografi. Hun beskrev overgrepene på en så overbevisende måte at jeg ble fylt av medfølelse og sår hjelpetrang. Jeg så ikke noen annen mulighet enn å følge opp hennes appell om å bruke Ukas Idiot, Norges eneste frie medium med en viss autoritet, til å fortelle sannheten om Natt og Dag-redaksjonens kortskalle-status og tilhørende skruppelløse seksuelle apetitt. Nedenfor følger bilder av hovedmennene i dette umenneskelighetens slangebol:



Dette er Andreas Øverland, redaktør for gratisavisen og ifølge ryktene den mest hensynsløse i hele redaksjonen. Mongolisk variant av kortskallen, første gang identifisert hos Kublai Kahn og hans kumpaner.



Gaute Brochmann, som angivelig skal ha moret seg med å blåse opp en ballong inne i jentas anale hulrom for å "feire hennes femtenårsdag med et smell", som han selv uttrykker det i festlig vennelag. Svenskeskalle eller såkalt stubbskalle.



Denne kjekke unge mannens navn er Markus Ivan Johansson, manusforfatter i Natt og Dag-redaksjonens Avdeling for Erotisk Filmproduksjon. Legg spesielt merke til det oppsvulmede munnpartiet, et særtrekk for kortskaller av prøyssisk herkomst.


I tillegg til å innstendig advare våre lesere mot å la seg fange eller lure av en kortskalle vil jeg konkludere denne opplysningspamfletten med litt informasjon om hvordan kortskaller blir til. Det er nemlig ikke naturen selv som inspirerer den lite tiltalende hodeformen. Når menn fristes av Mørkets Fyrste til å voldta jomfruer på en helligdag settes negative kosmiske krefter i sving, og unnfangelsen av en rundfjeset psykopat er et faktum. Resultatet kan passere som menneskelig for et utrenet øye, men nå vet dere heldigvis bedre.

Vær på vakt, brødre og spesielt søstre. De er mange for tiden.

Ukas Idiot Uke 12: Varg Vikernes

En av de store bidragsyterne til norskprodusert estetikk de siste 25 årene er på vei tilbake i samfunnet etter ett og et halvt tiår innenfor murene. Vanligvis ville jeg åpnet en flaske pasjonsfruktjuice for å feire en slik hendelse, men en person som de siste årene har utviklet forkrøplede og tåpelige engasjementer i en slik grad Vikernes har vekker svært få følelser av sympati i meg. Dette til tross for monumentale kunstprosjekter som totaldestruksjonen av den mange hundre år gamle og helt uerstattelige kulturskatten Fantoft Stavkirke, utgivelsen av nydelig musikk og en svært sjarmerende og varierende klin sprø mann-fremtoning. For hva annet har denne bautaen til ære for destruksjon gjort enn å gå hen og utvikle en tilsynelatende ektefølt iver for miljøvern, for å legge bandasjer dyppet i vievann rundt den tæringsyke kloden vår og for å dekorere leprapasienter med smykker og gode ønsker. En slik helomvending hva måten man velger å presentere seg selv på gjelder, har jeg sjelden sett, og den mer enn kvalifiserer vår falne engel til tittelen Ukas Idiot. Mine planer om å flytte til Telemark for å bosette meg i nærheten av Vikernes' småbruk er lagt på is til fordel for et voksent ønske om å bli alkoholiker. Noen burde skamme seg.

Ukas Naboklage Uke 12: Eller hvordan jeg lærte å hate Paul McCartney

Kanskje hvis jeg var mann nok skulle jeg drept han eller i hvert fall banket i veggen og ikke bare ligget og lyttet og ledd og lidd og lekt med tanken, men det er jeg ikke. Hvis rettferdighet fantes burde jeg straffes. Jeg er ikke bekymret for rettferdighet men jeg er livredd for at jeg vil få min straff likevel allerede i kveld når jeg gjør et nytt forsøk på å sove.

Jeg har bygget min egen seng av tre bokhyller og en dør i et 75 centimeter bredt og fem meter langt loft i New York og det er der jeg sover. Det er en solid seng og jeg er stolt av den. Jeg betaler ingenting og har ennå ikke blitt plaget av hverken store edderkopper eller mus eller rotter. "Det er nesten for godt til å vare" tenkte jeg som en annen folkelig tåpe da jeg la hodet på puta i går kveld etter å ha ålet meg opp trappa og forbi alle pappeskene og kåpene og den fryktinngytende døra ved fotenden. Da jeg bygget dette redet og stablet kasser og bar hyller og kostet gulvet visste jeg ikke hva som skjulte seg bak den, og hadde ingen intensjoner om å finne ut av det. Det var mens jeg strevde med å manøvrere den svære døra opp trappa og inn i enden av loftet at uhellet inntraff. Jeg skulle bare puste litt og ta en slurk av ølen min og lene meg mot veggen og lente meg isteden mot døra og la vekten av rompa mot dørhåndtaket og i tillegg var døra ulåst. Jeg må ta et skritt bakover for ikke å falle og befinner meg plutselig på et baderomsgulv og hører et grusomt skrik og ser en naken mann i øyekroken og snur meg og løper og husker ikke om jeg lukket døra bak meg men da jeg kom tilbake var den lukket igjen.

Jeg bygget ferdig senga og la meg og sov. Jeg har ikke sett mannen igjen men jeg har hørt ham onanere hver morgen. "Det kunne vært verre" tenkte jeg som en annen folkelig tåpe der jeg lå med hodet på puta og kjente søvnen komme sigende i går kveld. Da kom det et nytt grufullt skrik gjennom døra til naboen minn. Det tar noen sekunder før jeg skjønner at det er sang jeg hører. Den sureste, heseste, mest desperat lidelsesfylte og hjelpesløst tonedøve sangstemmen som noen har turt å heve så ubeskjemmet i denne manns minne. "Maybe I'm a Man / maybe I'm a lonely Man" skriker naboen og jeg kjenner igjen teksten, det er en hit fra den første soloplata til Paul McCartney. "Maybe I'm amazed by the way I need you", hyler naboen og det blir høyere og høyere og surere og surere. Da sangen er over begynner han på nytt. Det er en grusom sang. Jeg hører svakt gitarriffet i bakgrunnen. Han sitter der helt alene. Det er ikke til å holde ut. "YEAH YEAH YEAH YEAH YEAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAHHHH" griner han og så begynner han på nytt for fjerde gang og jeg begynner å lure på om det er et mareritt, det er for mørkt til å se noe så jeg slår meg selv i hodet og stavrer meg ned fra loftet og tisser og drikker et glass vann og legger meg igjen. Det er helt stille.

Jeg sovner. Da jeg våkner har det gått en time og han er i gang igjen. "YAAÆÆÆHHH MAYBE I'M A LONELY MAAAN" igjen og igjen, jeg blir liggende skrekkslagen og lytte i flere timer mens han synger den samme sangen det jeg tror må ha vært TJUE GANGER før stemmen bryter fullstendig sammen og ringer til noen og holder en endeløs monolog jeg bare hører brokker av om hvor trist og meningsløst livet hans er og at han mest av alt ønsker å dø og håper han dør og etter en halvtime faller jeg i urolig søvn og drømmer at faren min ligger på gulvet under senga mi og sliper en kniv som han skal drepe naboen med. Jeg våkner etter enda et par timer av at det begynner igjen, "Maybe I'm lonely man who's in the middle of something that he doesn't really understand", og så det verste av alt, et minutt med elastiske variasjoner over ordet "Yeah" helt til sangen er ferdig og det er et monster i den stemmen som ikke er laget for å leve, jeg måtte stå opp og har gått ut nå og sitter på en pub og venter.

Årets Innlegg 2008: Fakta om Finland

"When you make an omelette, you break some eggs" pleide aldri faren min å si da pasientene hans valgte en prematur avslutning på livet tilbake på 70-tallets Gaustad, men han kunne fint gjort det, for det er mye sannhet i denne gamle cowboy-filosofien. Og det har det vel egentlig vært helt siden kloke sumeriske hoder tilbake i 5300 fvt (som det så fint heter) begynte å praktisere agrikultur og oppsamling av innhøstede ressurser. For alle samfunnsmessige forbedringer har kommet med sin pris, og det en pris vi stort sett har vært villige til å betale om summen har slått oss som rimelig relativt til målet vi har ønsket å oppnå i felleskap.

En hund ofrer vi mer enn gjerne for å komme til månen, vi tenker med stolthet tilbake på allierte soldater vi har latt gå for å styrte onde krefter i ferd med å ta over kloden, og vi har siden tidenes morgen gladelig gitt opp vår frihet i større eller mindre grad alt etter som hvor og når vi befinner oss i tid/rom, for å fylle livene våre med noe som er større enn oss selv: Gud.

Men nå, nå som vi plutselig befinner oss i en defragmentert virkelighet gjennomsyret av opplysning, globalisering og ikke minst en minimal vilje til å ofre noe som helst for den store sak, er bildet drastisk forandret. Gud er som kjent død og sannheten lagt ut på opphørssalg, enten du søker den på Youtube, i Laos eller ved SOS1000 på Universitet i Oslo. Vi er med andre ord i ferd med å lage en gigantisk omelett som skal brødfø alle som bor her, også i overimorgen, men vi er overhodet ikke enige om noen oppskrift og vi er veldig lite interessert i å knuse noen som helst egg, og da i hvert fall ikke våre egne.

Dette må da selv justisministeren med Ivo Caprino-blikket klare å forstå at ikke går opp i noen som helst ligning uten at det blir søl? "Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor noen begår slike handlinger" kommer det fra Storberget. Ja, hvorfor har dere invitert han i beste sendetid da, spør jeg. For jeg synes ikke det er vanskelig å forstå, og jeg tviler på at jeg er alene om det. Hvorfor ikke bruke anledningen til å vinkle denne saken på et noe mer interessant vis enn rundt dette totalt uinteressante enkeltindividets lavmælte samtale med sin finske kollega og denne samtalens åpenbare innhold (ref: dyp omsorg for Finlands befolkning)?

Hvorfor ikke bruke anledningen til å forstå?

Norges kanskje beste skribent pdd, Gaute Brochmann skriver i sin reportasje om Åpen Mic på Litteraturhuset i Oslo 18.09: "Hele verden er for lengst en åpen mikrofon-seanse. Pressefrihetens og demokratiets bakside. Og fremside. En verden der alle med talent, meninger, intelligens eller bare generelt pågangsmot for lengst er fanget opp av langt tyngre institusjoner enn en demokratisk gratisaften på Litteraturhuset i Oslo."

22 år gamle Matti Juhani Saari hadde hverken talent, meninger eller intelligens som tyngre instisusjoner var villige til å fange opp, men han hadde generelt pågangsmot. I likhet med Seung-Hui Cho, The Joker og flere med dem hadde Matti et stort og ikke minst lettforståelig pågangsmot som gjorde at han klarte å gjennomføre en handling som for mange virker totalt meningsløs, men som for mange av oss andre fremstår som like meningsfylt som noe annet.

På samme måten som den bejublede og nå posthumt elskede Jokeren/Heat Ledger fullstendig tilsidesetter Batman i egen film, tilsidesatte den nå posthumt forhatte Matti Gud på Guds egne premisser en tirsdags formiddag i Kauhajoki, Suomi. Og mens vi forstår den ene (dvs delvis, da alle stiller seg oppskrittsmessig uforstående til hans alt for tidlige bortgang) og hyller han for hans eksplosive oppgjør med alle eksisterende normer og virkelighetsoppfatninger, vrir vi oss i uforståelighet og smerte over den andres endelige pistoloppgjør med skurken i sin film, nemlig samfunnet og dets menneskeskapte Gud som har voldet han slik en urett gjennom saumfulle 120 min approx.

Hvorfor bli overrasket av at noen ønsker å ta et oppgjør med Gud i sin egen private (snuff)film? Hvorfor bli overrasket over noe? I det florlett ålreite programmet "Er jeg NORMAL?" på NRK2 stilte hu derre psykolog-milfen en schtøgg kjerring med 48 piercinger og to kilo teflon installert under huden det programforpliktede spørsmålet "hvorfor gjør du dette mot kroppen din?" Svaret er selvsagt "hvorfor ikke?", og det er om ikke et grensepsrengende, så i hvert fall et jævlig bra svar.

Det er ingen grunn til å gjøre noe, og det er ingen grunn til å ikke gjøre noe. Vi lever i slangebærerens tidsalder, så det er bare å spenne sikkerhetsbeltene og ta på seg 3D-brillene, for festen har bare så vidt begynt og det er nok fyrverkeri her til å innvandere Abkhasia fire ganger i uken.

Så hvorfor Finland, lurer du sikkert. De scorer jo så bra på de PAN-testene eller hva faen det heter.

Hvorfor ikke, svarer jeg da, og det samme hadde sikkert Matti og Pekka-Eric også svart om de begge ikke hadde omkommet på tragisk vis som følge av skuddskader henholdsvis den 23. september 2008 og den 7. november 2007. Hvis ikke kunne kanskje Knut Storberget og alle vi andre forstått litt mer.

---------------------------------------------------------
://WHEN I C THE TOWERS FALL\\:

Ukas Reisebrev Uke 12: Herved Følger En Setning Om Bremen

Jeg tar tre tog vestover og ingen vet hvorfor jeg skal den veien og ingen spør heller, og jeg kommer dit uthvilt og går i parken og ser på en lama fra Peru og das Schwein von Deutchland og går bort til vannkanten blant fuglene og ser på ei gammel dame i blå kåpe mate endene med anstrengte bevegelser; et selsomt smil er frosset fast på hennes svarte lepper og jeg stirrer på henne fordi jeg har ingenting å tape, stirrer på henne helt til hun er borte og jeg sitter i et hus av mur og spiser Kabeljau mit Kartoffel, schön geschmeckt, vielen Dank - og en gutt med lubne kinn forteller vitser om kinesere til han blir avbrutt av herren i huset som forteller meg om metodene han bruker for å rengjøre motorsykkelen sin og jeg nikker ikke fraværende før jeg forsvinner ut til Viertel der en mann uten hår spør hva jeg vil ha ut av livet og jeg svarer «millions of dollars» og han kysser meg ømt på kinnet og øret og ler nervøst når jeg trekker meg tilbake, og med det samme viser han meg en skrukkete femhundreeurosseddel og et jernkors fra 1943, og han presser jernkorset ned i hånden min og ber meg ta vare på det mens han går på toalettet, men idet mannen er borte setter jeg meg nærmere ei finsk jente som forteller om filmene til Andrei Zvyagintsev - men hun skal gå hjem, sier hun, og plageånden står atter bak meg og tar opp et munnspill og begynner å spille uten tone, uten rytme; bare et langt skjærende hyl i håp om at noen vil legge merke til ham, men det er ingen som gjør det, noensinne, og jeg vandrer gjennom natta til en sofa der jeg sovner mens Joe Pesci sodomiserer Eldorado og jeg står opp tidlig og blir geleidet til Fabian som skal kjøre meg østover igjen (navnet hans stemmer så perfekt), og han lesper så mye at jeg må slå meg i magen for å ikke bryte ut i latter, han har et tynt blått skjerf rundt halsen og han spiller lystig techno på stereoanlegget mens han holder opp en rullings som om det var en Davidoff-sigarett med munnstykke, og snart røyker alle tobakk i den trange bilen og over oss er alt lyseblått, og det finnes ingen skygge, noe sted.

Ukas Dikt om Årstid Uke 12: Vår

Mongoloidlignende lammet gardinløs
m/ ereksjon slukt i madrassdypet
huden spjæret på utsprungne stålfjær &
blod blomstrende i den gule skumgummien

Ukas Unyttige Idiot Uke 11: Geir Thomas Hylland Eriksen

Egentlig har denne mannen vært høyaktuell for utmerkelsen Ukas Idiot hver eneste uke siden Sabra og Shatila, men av en eller annen mystisk grunn har han stadig blitt reddet av bjellen alias diverse ubetenksomme pinnedyr av den typen som plasserer begge føttene i den offentlige cæsarsalaten, der de egentlig heller burde stått trygt plassert på solsiden av en lang kvist. Er det ikke Mathilde Faldbakken som har spredd leggene over to helsider, er det Eli Rygg eller Mannen med den Gyldne Pistol. Og følgelig har sannheten om Geir Thomas måttet ligge på hyllen.

"Han er sikkert like idiot i uke 45" lyder gjennomgangsmelodien i redaksjonskorridorene, og jaggu holder ikke denne jungelloven ord. Nå har vi endelig klart å rydde plass til mannen hvis livsprosjekt er å skrive artikkelen "Hva er egentlig en nordmann?" på 98 forskjellige sosiolekter uten å støte et eneste menneske som, i begrepets aller aller videste forstand, kan kvalifisere til betegnelsen minoritet. Interessant nok, for så vidt, og ikke minst beundringsverdig, det er et tema som hefter og begeistrer. Problemet oppstår i det man skal forsøke å trekke en blå kulepennstrek mellom punktene på arket fra nummer 1 via 2 og 3 helt opp til nummer 46, og det da etterhvert kommer til syne en hel figur med kontur og farge.

For hva er egentlig Hylland Eriksen, utover en slags intellektuell Mia Gundersen uten hår? Hva står han for?

La oss begynne i én ende, som man sa i Dachau på 40-tallet. Morgenbladet, utgave 13.-19. mars, side 28-30. En måtelig interessant artikkel om internettets historie i anledning dets 20-års jubileum. "Det nye mennesket/Homo Sapiens 2.0". Er vi blitt sånn eller sånn pga internett? Strektegninger av menn med diverse cybericons i fjeset. Ikke totalt uinteressante mennesker leverer sine 5 cents, og kaffe på Südøst gir livet en viss midlertidig mening mens jeg leser. "Jommen sa jeg smør, Jan Kjærstad, du sier ikke det." Så slår professoren i (lol, hold deg fast) kulturell kompleksitet ved Universitetet i Oslo til:

- Nettet fører til vekst i bredde, men tap av dybde. Vi kan sende femti e-poster på en formiddag, men det behøver ikke stå noe i noen av dem.

La oss stoppe opp allerede her: "Vekst i bredde, men tap av dybde", og for diskusjonens skyld late som dette ikke er rent svada. Ta grisen ved nesen, som det heter. Vekst i bredde er en selvfølgelighet. Mer informasjon til flere mennesker. Enklere, raskere tilgang. Jippi. Men tap av dybde? Hva mener han med det? For at utsagnet ikke skal fremstå som et vaskeekte søndagsselskap med luftsuppe og venteboller, er vi nødt til å gå ut i fra at han mener at det forekommer et større tap av dybde nå, relativt til en annen gang, nærmere bestemt før. Ergo: Det var bedre før. Før internett. Da kunne man ikke sende femti e-poster hver dag, og følgelig ville de få arkene med skrift man sendte romme betydelig mer dybde og innhold. Mathilde Faldbakken-alarm!

Dette er futurfrykt av mest propagandiske sort, survedystopi i verste Mr. Cox-stil. En mail, i likhet med en blogg eller en hulevegg er verken mer eller mindre enn en overflate som innbyr til skrift og tegning. Forskjellen på en blank mailside og en hulevegg er simpelthen den at det går fortere å skrive ting på en mail, og det går fortere å flytte budskapet fra et sted til et annet, om man skriver på mail enn om man risser ting inn i f.eks stein og er nødt til å fysisk bringe mottakeren til stedet hvor steinen står for at mottakeren skal få med seg budskapet om mammuten og den prehistoriske flodhesten Rolf.

Ja, man kan sende femti mail uten innhold, men det er ingen automatikk i det overhodet. Om Sverre "2.0" Børulfsen sender 47 mailer uten innhold og kun tre som tar hans kone, i andre enden av den fiberoptiske ledningen, med på en utviklingsmessig reise fra Sognsvann til Kikut, er vel det minst like bra som å bruke seks timer på ett pompøst brev om "Fornuftskritik" og de resterende ni på å spise småstein bak kirkebygget som hans tippoldefar Jonas Ottesen-Børulfsen gjorde bak i 1784.


Vi bruker ikke mer tid på tull nå enn før, vi bruker bare tiden vår på annet og mer oppbyggelig tull, og det på en mye mer effektiv måte. I stedet for kaste bort 400 timer i året på de insektene som holder hus rundt tomta, bruker vi nå 250 på Twitter og .gif-animasjoner. Good for us. Skal jeg gi deg et hett tips, Geir Thomas, vil det være å legge PISA-testene og tunfisksmørbrødet vekk for noen timer og spasere deg en liten tur inn i det virtuelle Khyberpasset og hilse på noen medlemmer av generasjonen født etter 1993 á 2009, for så å sammenligne disses evner til å tenke i "kausale baner", som du så fint putter det, med dem født rundt 1973 á 1989. Sannheten vil selvsagt slå deg i hodet med en kjevle. Dagens unge er nemlig en million ganger smartere enn gårsdagens, noe som blant annet vil føre til at ditt virke som den fundamentalistiske kulturrelativismens forlengede blindtarm vil møte stadig sterkere motbør. Det er nok flere enn Bård Torgersen og jeg som vil rynke på brynene når du, fra gyngestolen, i 2020 plumper ut med et forslag om lovpålagt høytlesning fra koranen i norske barnehager på Dagbladets debattsider. Rett og slett fordi dagens autodidakte http-ungdom er for smarte og for opplyste til å godta at det serveres kald brødskive når de har blitt lovet varmt Obelix-villsvin.

At det blir stadig lettere for universitetsstudenter fra copy/paste-generasjonen å jukse, er mange redd for, og det er sikkert et poeng, men det blir samtidig også mye vanskeligere for synserene fra "leksikon er livets vann"-årgangene å kutte hjørner i sin omgang med samfunnsdiskursen, når en halv million tenåringer væpnet til tennene med hotkeys og e-abonnement på The Economist hviler bak hver busk. At de da i tillegg slapper av og koser seg litt med Counterstrike og Nettby mellom slagene, gjør dem ikke mindre skjerpet.

- Vi bruker uforholdsmessig mye tid bare på å minne hverandre om vår eksistens på Facebook, Twitter og det som verre er, sier Hylland Eriksen, "hallo, hallo, ikke glem at jeg finnes" er visst alt det handler om. Utover den artige ironien i at dette fint kunne vært en replikk fra gravstøtten til nettopp Hylland Eriksen, inneholder dette resonnementet noen virkelig trafikkfarlige hull i veien. Eriksen har som alle oss andre, ganske riktig, registrert at dumme mennesker tar mye plass i dagens offentlige rom med sine oppdateringer i gaten "Line B og jeg på vei til Lisboa, whoooae party, og shoping:) ring meg Anwar... u got my munber;)", men det han glemmer er hvem disse menneskene egentlig er, sett i et historisk perspektiv. For det er nemlig ikke slik at 60-tallets Line B slet ut dørmattene på NTNU i Trondheim med nette sko og briller på nesen, å nei du. I 1961 satt Line B bak vedskjulet og avsugde menn fra teglsteinsverket i lunsjpausen for 30 øre timen med et stort dumt glis på munnen sin.

Hun har ikke blitt dummere på et halvt århundre, tvert i mot, hun er bare fortsatt relativt sett veldig dum ift oss andre, som igjen har blitt mye smartere. Mye takket være et internett som tilbyr alt fra oppbyggelig lesestoff og speltbrødoppskrifter til ren underholdning i form av preteen vids og karikert jødehets. For selv den noble kulturrelativisten, som gjerne skulle sett både regndans rundt totempeler og karibiske offerritualer på Youngstorget i integreringens glade navn, må innrømme at Line B gjør mindre skade på seg selv når hun forteller internett om sin shoppingtur med smilefjes og særstillingsfeil, enn når gumler i seg karameller for X ganger 30 øre nede ved froskedammen for å skylle bort proteinsmaken hun har i munnen.

- Vi lever i en ekstrem grad i nuet, uten å være klar over at vi skal dø, avslutter vinneren av Ukas Idiot-diplomet i Morgenbladet. Personlig kan jeg ikke skjønne hva som skal være negativt med det.

Ukas Intervju Uke 11: OfferTom

Mens alle dere andre koste dere og drakk cava på Blå, måtte jeg sette meg i bilen og kjøre 15 mil i ikke navngitt retning for å kausjonere ut en gammel venn jeg helst ikke vil kjenne lenger, men som jeg skylder en og annen tjeneste. Som takk for hjelpen gikk han med på å la seg intervjue. Slik gikk det ned:


1:43UkasIdiot
Hvorfor snakker jeg med deg nå?

1:44pmOfferTom
Du Snakker med meg fordi jeg tilfeldigvis, , over en periode på tre minutter ble medvirkende til et grovt og brutalt ran

1:45pmUkasIdiot
Oi, det må jeg si! Hvordan blir man egentlig medvirkende til noe slikt?

OfferTom
Et offer for tilfeldige omstendigheter.. Min rolle var å hå tiltro til den jævla kompisen min som ved enm impulshandling ranet ****** sparebank.. Dårlig kustus

1:48pmUkasIdiot
Ja, det var dårlig kustus. Hvorfor bank? Kan dere ikke selge knips og hjemmebrent som vanlige folk?

1:49pmOfferTom
Haha! Det kunne like så godt ha vært Achmeds Frukt og Grønt som måtte snakke med kniven.. Alt er i hodet til min venn, den innsatte..

Vi bare svelger

1:50pmUkasIdiot
"Vi"? Hvem er vi?

1:50pmOfferTom
Jeg og min kriminelle omgangskrets

1:50pmUkasIdiot
Og hvem er så dere. Hvordan ville du karakterisert dere selv?

1:52pmOfferTom
Stinke, fy faen som vi var falmet

1:52pmUkasIdiot
Falmet? utdyp.

1:53pmOfferTom
Vi var trøtte.. Søkte etter noe nytt.. To forvirrede ungdommer i tung rus som på en eller annen måt unnlot å kjøpe dagens pils.. Men heller siktet inn på vinningskriminalitet

1:53pmUkasIdiot
Dette høres ut som en Ambjørnsen-kriminalroman parodiert av Harald Eia. Tror du folk vil kjøpe dette?

1:54pmOfferTom
HAHA

1:55pmOfferTom
Jeg tipper en slik utarbeidet og reflektert gjengivelse av handlingsforløpet selger som faen

1:55pmUkasIdiot
Så, selve ranet. Hva gikk galt?

1:56pmOfferTom
SKÅL! Roche og dårlig planlegging fra min venns side

1:56pmUkasIdiot
Roche vil si hyppere?

1:56pmOfferTom
Det er den skumle fabrikk

så ja

Rivotril for å være nøyaktig

¨pirkete og litt snurt

1:57pmUkasIdiot
Går ikke et gammelt jungelord at hyppere og grovt ran ikke må blandes? Øl og vin blir fin, men hyppere og ran er dårlig plan?

(stillhet)

OfferTom
Enig.. Men jeg visste ikke hva jeg gjorde

Skaff meg

2:01pmUkasIdiot
Skaff deg hva?

2:02pmOfferTom
Tuller og surrer.. Ølen begynner å funke

2:02pmUkasIdiot
Hehe, er det fruktene av utbyttet du drikker nå? Hvor mye fikk dere med dere?

(stillhet)

OfferTom

100.000

2:04pmUkasIdiot
Men dere ble jo tatt?

2:04pmOfferTom
Det ble pengene også

2:04pmUkasIdiot
Hva slags våpen bruker man på en sånn en gig?

Colt? Avsagd?

2:05pmOfferTom
Kniv.. Ikke undervurder knivens makt

2:05pmUkasIdiot
Haha, kniv ER undervurdert. Hva snakker vi om juridisk sett? Hva ser du på, som de sier i The Wire?

2:06pmOfferTom
¨2 år

UkasIdiot

Can you beat the case?

2:09pmOfferTom
Det kan jeg ikke prate om

Forsiktig før dom

Men jeg er positiv

2:10pmUkasIdiot
Ja, du virker som en forsiktig herremann. Apropos herremenn, så er du spesielt veltalende for bankraner å være, hva slags lektyre anbefaler du å medbringe til et lengre opphold i fengsel?

2:11pmOfferTom
Jeg leste Sult, Halvbroren av Saabye og Gå av Tomas Espedal

2:11pmUkasIdiot
Halvbroren? Er ikke den litt cheesy?

2:12pmOfferTom
Syntes det var en treg med god bok

men

2:13pmUkasIdiot
Ja?

2:13pmOfferTom
Anbefales fanger

2:13pmUkasIdiot
Hvem identifiserer du deg mest med av Barnum Nilsen og "Jeg" i Sult?

2:14pmOfferTom
Litt av begge.. Jeg drikker som Barnum og kjenner igjen stoltheten og håpet i Sult

2:14pmUkasIdiot
HAHA

Du er stolt?

2:15pmOfferTom
Ikke nå.. Min kjære har spredd sine ben for en annen mann

Og strever med å få meg tilbake

RUs dynker ..

2:16pmUkasIdiot
Trist å høre, men vinner er noen skjøger. Hva skal man gjøre?

2:17pmOfferTom
Gass

Kun gass

zyklon b burde vært tilgjengelig på samtlige apotek

2:18pmUkasIdiot
Vanskelig å motsi det. Mens du raner banker er de fleste av oss andre opptatt av Osloprisen 2008, hva synes du om at Bloggføring ikke fikk noen pris?

2:19pmOfferTom
Har jeg ikke hørt noe om... Jeg har jo blitt berøvet min frihet

Men bloggerne gjør det stort og ærlig

2:19pmUkasIdiot
Hehe. Hvis du var kulturministeren for en dag?

2:21pmOfferTom
Satt opp et stort telt.. For å sove ute.. Lovlig

Kall det gammel norsk kultur og tradisjon.. Ein ekte vikning

2:22pmUkasIdiot
HAhAHA, når hadde du sex sist? Ikke i går i hvert fall HAHAHHahaha!

2:22pmOfferTom
Jo.. Jeg pulte min utro kjæreste av primitive behov

Vin gjør susen

2:22pmUkasIdiot
Trodde du satt inne i går.

2:22pmOfferTom
Slapp ut på formiddagen

2:23pmUkasIdiot
Du er en målbevisst ung mann, OfferTom, det må jeg virkelig si. Nå må jeg stikke og klippe meg, har blitt så baktung i luggen. Noen siste ord til allmenheten?

2:24pmOfferTom
Tilgi dem ikke, for de vet hva de har gjort

2:24pmUkasIdiot
Øverland. Heftig. Lykke til med saken, snakkes nærmere påsken.

OfferTom er frakoblet.

Ukas Fakta Uke 11: Om Winnenden

Jeg har ikke sovet hele natten. Av alle ting har kombinasjonen Røe Isaksen og Finland holdt meg våken. "Av og til, som med Isaksen, Finland, da treffer dere... og da blir det helt spesielt." "Du har jo skrevet «Finland», hva mer kan du ønske deg?" Finlandfinlandfinland. (†22). Og nå fysiognomien. "Tør vi be om Tore Renberg?" Nei. Dere tør ikke be på en dritt. Jeg har ikke sovet på to døgn.

Så plutselig, nærmest som på bestilling. PÆMPÆMPÆM. Ti skudd. "FØLG WINNENDEN PÅ TWITTER". Jeg har twitter!, tenker jeg. Jeg kan følge Winnenden. *logger inn*. Et mylder av informasjon, bilder, kosmisk inspirasjon. Det er som om jeg har kommet til «Finland»-heaven. Her er alt hva jeg kan be om av koloritt og profetier. Polizei, "HILFE", #WINNENDEN, ufokuserte bilder av folketømte parkeringsplasser. Alt samlet på ett brett, i tysk, på en ny type visuell backdrop som kan vise seg å være akkurat det jeg trenger for å slå tilbake. Akkurat det som skal til for å vekke Heath Ledger opp fra de døde og la ham vandre overflaten.

Med ett blir jeg fylt av en nummen følelse. Hva er det jeg driver med? Jeg har allerede skrevet to avsnitt om en sak jeg ikke har lest. En sak hvor 9, 10, kanskje enda flere tyske mennesker har blitt skutt og drept av en person jeg ikke vet hvem er. Den numne følelsen av å ikke ha peiling på hva jeg skriver om, avløses dog ganske fort av den totalt altoverskyggende redselen for ikke å innfri. Følelsen av å hoppe etter Nykänen er i ferd med å spise meg opp. Min nakne kropp forfaller. Sikkert på grunn av at jeg drikker ren alkohol når jeg burde spist kålrabi, men akkurat nå er det fristende å tilegge seg selv en eller annen sykdom som Bjørneboe helt sikkert slet med i kjølvannet av Santa Venere.

Strengt tatt er det jo ikke mye mer å si om saken heller. Gud er død. Fortsatt. EU-flagget brenner. Fortsatt. I lys av Obamas innsettelse er det lite eller ingenting å tilføye. Unge mennesker mellom bark og ved, mellom mening og tomhet, mellom Winnenden og Kauhajoki - er alle fortsatt like sinte på deres inderlige omnipotens som aldri gjør seg gjeldende. Selv husker jeg fra mine svarteste dager jeg hadde en drøm om å lage filmer. Ordentlig bra filmer. Du går rundt i en slags introvert manisk tilstand, i en twilight zone av fiksjon og virkelighet. Du hører ikke direkte stemmer, men du kan lett fremtvinge en utenforstående agent i bevisstheten. Et kommuniserende element, som forteller deg om din storhet. Din potensielle storhet, i det minste. Plastikman - "Psyk". Med iPod Nano og Koss portaPro er man udødelig. Selv hadde jeg visjoner om denne omnipotensen i fri utfoldelse, og med ett slår det meg at skolemassakrer har noe repetativt og fantasiløst over seg. Selv hadde jeg mer spesifikke ønsker og behov. Gjerne knyttet opp til musikk, kom scenarioer til uttrykk opp fra underflaten.

Shpongle/Hallucinogen frembrakte en visjon om et diskotek. Oslo sentrum, kanskje Karl Johan. Det orientalske skimmeret i Simon Posfords komposisjoner bragte tankene i retning av Young Guns-scenografi. En flaske knuser i hodet mitt. Så følger Pusher-foto. Følger med hjem i raskt tempo. Jumpcuts. Håndholdt, selvsagt. Opp trapper, inn en dør, ned i en skuff: en pistol. Hele veien tilbake, med musikken dunkende, samme fotograf. Enda raskere tempo. Jeg klarer dog aldri, på en tilfredsstillende måte, å frembringe følelsen av å skyte tre pakistanere på nattklubb. Delvis fordi sporet er for kort, delvis fordi jeg aldri har gjort det før, i motsetning til det å gå i raskt tempo med hettejakke og fotografen fra Pusher i hælene.

Andre visjoner dreide seg om å kidnappe Erlend Loe og putte han i en liten leilighet. Et Stockholm-syndrom for to, hvor det hele ender med at han leser alle mine manus. Fordi han har blitt overbevist av min ekstraordinæritet, overbevist over min dystopiske versjon av hans roman ved samme navn. Men da jeg innser at jeg faktisk ikke har skrevet noe som helst andre steder enn i det hemmelige rommet mellom Koss og cortex, smelter drømmen som melkesjokolade i solen. Den plumpe følelsen av en konsentrert og medrivende dagdrøm som flyter ut og blir til vått støv kan best sammenlignes med saktegående blodkreft. Foran meg har gulesider.no prøvd å hjelpe meg med Loes adresse. Jeg føler meg dum. Og å føle seg dum er ingen god følelse. Å bli latterligjort, forbigått, stemplet som paranoid eller hysterisk. En følelse jeg kjenner alt for godt, ikke bare gjennom egne erfaringer, men også ved å betrakte andre. Ditt eget indre kan være den mest nådeløse påtalemyndigheten i så måte, hvilket fort kan lede opp til en hvirvelvind av selvankalgende tankespinn og generell prossessering av dårlige ideer, om man i det hele tatt operer med akser som "god/dårlig". Jeg føler meg sint. Jeg går ut og drikker masse sprit veldig fort og agerer Wergeland møter Dolla Karoli, heldigvis uten håndvåpen.

Etter et par timers avbrekk returnerer jeg til teksten og kan slå fast at 10 har blitt til 16 og at Tim K er min mann. For et perfekt navn på en forbigått skikkelse, tenker jeg. Nesten som om det hele er iscenesatt og skreddesydd etter mine personlige referanser, som et oppned Truman Show. Tim K bringer assosiativt tankene kjapt via Josef K og hentil brødrene Raskolnikov/ Karamasov/ Stavrogin. Historien om meningsløshetens altoppslukenhet personifisert av dem som gjør det fordi de kan, fordi det motsatte virker like meningsfylt/meningstømt som det fremlagte. Og jeg tenker at den blodlinjen som forener oss alle; Ivan K, Tim K, Pekka-Eric, Jokeren og megselv er et nødvendig onde på veien mot det sannferdige målet vi alle vet vi har peilet oss inn på, men som ingen av oss aner omfanget av eller lokasjonen til, hverken i tid eller rom. Vi er alle på et et fornuftsplan i total fornektelse av enhver form for gudom, og samtidig proposjonalt overbevist på et følelsesplan over vår egen ustoppelige gudommelighet. Med iPod, med 18 håndvåpen, med null grenser.

Da går det fort med noen egg.

Ukas Slam-dikt Uke 11: Jeg MEG & Irene

Torbjørn, Tarkovskij, Theodor, Themsen
Jeg ba ikke om solen - jeg
spurte ikke deg om du kunne tilby meg redemption.
jeg ba ikke om sol - jeg ba ikke om pistol
det er ikke min feil at livet ditt er et JÆVLA VEPSEBOL

Lebanon, Leprakon, Lidelse, Lengsel
har du ikke Arrestanten Løslates-kort
så må du i fengsel.
jeg ba ikke om rettferdighet, jeg ba ikke om hevn
Hvis du ikke evner å se skogen for bare trær
fuck påtaleunnlatelse/IMMUNITET

Caribia, Cannabinol, Calvados, ROBERT CAPA
jeg går da faen ikke på byen for å drikke
jævla Cava - jeg ba om regningen
jeg ba ikke om pisspreik angående gratismagasinet Pravda
fuck reform 94
,sammenslåingen av Aetat og Rikstrygdeverket
og fuck Agrafena Alexandrovna Svetlova aka GRUSHENKA

Ubåt, Ulysses, Usympatiske Utlendinger utenfor Ulsteinvik
det var da for helvete ikke jeg som ba deg om å komme OPP HIT
har du ikke flusa så veit du jo at det vanker ørefik
jeg har gitt nummeret ditt til Herkules, Raimer og Rustin

og nå er de på vei bort hit,
alle tre. DU BA OM DET - husker du det?
Du bare: "Kan du PLEASE sette meg + 4 på liste?"


vær så god, kalkunen er servert.
Love will tear us apart

Ukas Idiot Uke 10: Frøken Fryd

For å markere at det idag er kvinnedagen, vil jeg ta for meg konseptet ”kvinnen” i denne teksten. Nå tenker sikkert noen av dere litt enklere sjeler at men herregud, det er bare medlemmer på likestillingsforumet på VGD, menn med ledende verv i Fremskrittspartiet og pelsjegere med ufint rulleblad som kan finne det enten konstruktivt eller morsomt å kåre ”kvinnen” til Ukas Idiot. Det har jo blitt gjort så mange ganger før, tenker dere kanskje, i form av morsomme regler om hvor mange flere bruksområder enn din kone en flaske øl har, hatefulle utsagn om seksualmoralen blant kvinner idag eller masseproduserte t-skjorter som på en subtil måte sammenligner jenter med løssluppen beinmargskreft. Dette er selvsagt helt riktig, men vinklingen jeg skal ta for meg har ingenting med denslags flåseri å gjøre. Det er visse ting i livet som ikke kan tilgis, og de siste ukene har jeg observert et fenomen som om det får fortsette kommer til å amputere all konstruktiv tankevirksomhet blant det lekne kjønn. Fenomenet heter ”Respekt for Elizabeth Wurtzel”.

Jeg har ikke sett Prozac Nation, og jeg har ingen videre planer om å se den, men her om dagen var det noen som på mest tankeløse vis dro med seg boken/åtselkadaveret/pestsprederen ”Smarte råd for smarte jenter” inn i mitt ellers plettfrie hjem. Jeg begynte å kikke i den, og sjelden har jeg blitt så forfjamset. Forfatter Wurtzel innehar den aller mest rendyrkede evnen jeg noengang har sett til å presentere subjektive oppfatninger som i beste fall er et uttrykk for gjennomgående dårlig smak på stort sett alle områder i livet som Fasiten med stor F hugget i granitt og trukket med krom. Alt fra hvilke bukser man skal gå med til hvilket lynne som er det beste å ha til hvilket engasjement man skal legge ned i en hobby har hun en klar og tydelig oppfatning om, og det i bydende form.

Jeg har forståelse for at de lett feministiske sympatiene hennes har en viss appell blant unge norske jenter, jeg har forståelse for at en enkel sjel i farten kan komme til å tro at ”Kvinner har tatt oppvasken i fem hundre år, så nå er det din tur til å hvile” er et godt argument før han får tenkt seg om, men jeg har ingen forståelse for at man kan klare å bli en slags kulthelt i en generasjon unge kvinner som tross alt burde være den mest reflekterte vi noensinne har dyrket frem i veksthus ved å gi ut en detaljert veiledning til å bli like påståelig på sviktende grunnlag som en selv. At slike ting forekommer, at selv mennesker jeg ellers har et svært godt inntrykk av trykker denne mentalkvakksalveren til sitt bryst som om hun skulle vært Charles Darwin eller Friedrich Nietzsche, det sier meg at nevnte generasjon er på ville veier. Her må det tiltak til, og det snarest.

Derfor vil jeg, i beste Elizabeth Wurtzel-stil, bidra til å snu utviklingen i en mer positiv retning ved å presentere min oppfatning av hva jenter bør tenke over for å få mest mulig ut av livet og ikke gjemme seg sjenert bak et tre mens de bremser evolusjonen, også kjent i innvidde kretser som en liste over ting jeg liker og ikke liker:

1: IKKE SPIS FISKEPUDDING
Fiskepudding er vondt. Som en moderne kvinne i et dynamisk samfunn vil det ikke gagne deg å spise ting som ikke er godt. Sverg heller til laks, fiskegrateng eller lungemos.

2: FØLG MED PÅ SYKLING
En fascinerende idrett som gir deg mye glede i livet, spesielt hvis du klarer å flytte fokus fra de tre store Grand Tours og over til småritt i Belgia o.l., som oser av sjarm og estetikk.

3: VÆR SEKSUELT UTFORDRENDE
Ikle deg gjerne et spennende antrekk hver dag, og prøv helst å flette inn nye elementer i den seksuelle aktiviteten minst hver uke. Dette gir en forfriskende glød i både kinn og sinn, spesielt hvis du involverer han med rødlig hår og rar dialekt fra Ukas-redaksjonen, for han har så bra kjemi med deg.

4: HOLD DEG UNNA VEPS
Ryktene sier nemlig at du er veldig redd for veps, og å utsette seg for ting man finner ubehagelig finnes det ingen mening i medmindre det har med utvidelse av nevnte erotiske reportoar å gjøre. Da er det sunt og utviklende.

5: BLI DETERMINIST
Omfavn determinisme som forklaringsmodell for hvordan verden fungerer, men vit med deg selv at dens eksistens ikke trenger å ha noen som helst betydning for hvordan du gjør dine valg hvis du bare tenker deg godt om.

Jeg skjønner ikke hvorfor hun der dama som jeg er irritert på fordi hun er så teit slipper unna med det her, og jeg skjønner ikke at det ikke finnes en folkeaksjon som driver forfølgelse av de som synes det hun sier er fint og smart, aka relativt unge jenter og damer. Nå skal det sies at det finnes noen jenter som ikke er hjernedødt aksepterende/lettlurte og dumme, men mitt nærvær som elev på HiO Lærerutdanning 2003-kullet har aldri hindret mannen i gata i å avskrive det som ”en gjeng rallende nek som ikke kunne lært bort alfabetet til en ung Agnar Mykle om de så ble truet med umiddelbar ADHD-diagnose på gutten de foreløpig bare refererer til som Aktive Arvid(med det ekstraarbeid det ville føre til for de allerede heftig opptatte skoleansatte)”. Jenter med kunstneriske, ambisiøse eller reflektive tilbøyeligheter virker faktisk å være MER påvirkelig for Wurtzels heksekunster enn den jevne dumrian, Ole Einar Bjørndalen går en dårlig ankeretappe, og jeg føler det dermed dokumentert som både velbegrunnet og konstruktivt å gå ut på en toneangivende blogg og fortelle verden at det norske skiskytterlandslaget suger skikkelig om dagen.

Jenter er dumme. Jenter er ukas idiot, og det på kvinnedagen.

Ukas Dikt Uke 10: Tørster uten honning

Søster drikker humle fra et langt beger
og det er frossent vann i barnekrybben
som jeg ligger i og jeg ser en neger
skjære opp varmt kjøtt og røde epler
med en stor kniv og damer ler og
røyker - og det jeg vet er at Amalthea,
Amalthea kjenner ikke meg.

Alle nakker går nedover
og hvitt sukker tygger våt gris
jeg går utenfor og spør
om dere vil le av meg istedet
du spør hva jeg sier og jeg dreier
meg og kanskje deg i en sirkel i takt, tror jeg -
en lord setter ned sigaretten og ser.
ser på meg lenge - og det jeg nå ser
er at armene er for korte til å danse

Amalthea kjenner ikke meg.




Amalthea jeg vil slå deg ihjel. og jeg
kan ikke ta ett skritt lenger. for
sjeg trenger juice

jegsstrenger
juice

Ukas Tilfeldige Facebook-profiler, Nå m/ Aktiviteter og Interesser Uke 10: Fra Gruppa "Knut Storberget Fanclub"

Chris Folde
is going to Hessdalen to observe UFOs! Wish me luck. :o)).



Aktiviteter:
Jobber litt, rydder litt, vasker litt, leser litt, prater litt, koser litt, spiser litt, drikker litt, og sover litt. Tilsammen blir det mye!
Interesser:
Litteratur, film, teater, musikk, bildende kunst, politikk, mennesker, vin/mat, reiser, fiske og mye, mye mer. Er litt på den alternative siden også. Interessert i paranormale fenomener. Tror på hjelpere og reinkarnasjon.


"4. mars 2009 kl. 13:10
Ønsker alt godt for Knut Storberget. Et råkjør fra alle kanter kan ta knekken på den sterkeste av oss. Kan tenke meg at det inde presset og ansiktet utad ble for tøft og motsetningsfullt. Nå må han få ro til å bli restituert og så komme tilbake og fortsette den gode og viktige jobben han har gjort, og skal gjøre videre! Det er mange som har stor sympati for denne mannen!"
http://www.facebook.com/profile.php?id=631806430


Mildrid Johanne Søbstad
middag på Fru Haugans i kveld, så kjøre vi til Averøya grytidlig. FERIE.


Aktiviteter:
Aktiv kommunepolitiker. Varaordfører i Vefsn Kommune. Leder for Kvinnenettverket i Nordland Arbeiderparti
Interesser:
Politiikk.


"1. mars 2009 kl. 12:22
God bedring. Du er den beste justisministeren norge har hatt på lenge. Ærlig og redelig og tar tak."
http://www.facebook.com/profile.php?id=726296371


Lars Verket
logger av FB 14 dager....


"Aktiviteter:
Havkajakk, havkajakk, friluftsliv, klatring, fridykking, havkajakk, toppturer, fjellturer osv... Sa jeg havkajakk?; -)
Interesser:
Utover at jeg er lidenskaplig opptatt av friluftsliv, så går det en del i bøker... Dessuten er jeg opptatt av begrepet Homo Ludens - hva gjør det med veien jeg tar gjennom livet.


"28. februar 2009 kl. 22:30
God bedring Knut!!!"
http://www.facebook.com/profile.php?id=653126927


Finn Hagen
sove nå zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.


Medlem av:
PAVLOVS HUNDER, Nei til arveavgift, Nei til mer Islamisering av Norge, Vi som hater pedofili og lureri på nettet!, Organisasjonen for Beskyttelse av Hybelkaninenes Ve og Vel, Vi som hater at lyden på reklame er høyere enn tvprogrammet., Ja til prøverom på polet, Vi som vil ha Malaco BUGG tyggisen tilbake i butikken! :), I work for Nissan, Torsdag kveld fra Nydalen, En god nummer to, join, så vet man hvor mange nordmenn som er på facebook, Vi som er drittlei debatter om Hijab..., For oss som er forbannet over hvor dårlig tv dekkningen av Rally Norway er, Mindre Fotball og mere Rally på tv, Tannbehandling inn under folketrygdsystemet med egenandelskort og frikort., Støtt SLIPSTVAN , JA til dyrelisens i Norge, Ja til bruk av Sombrero i Politiet, Bruk bilbelte, Noen er glad i deg, Ja til bruk av samelue i politiet..., Utedassens venner, Knut Storberget bør ta sin hatt og gå, Opprop mot EU-direktivet som knuser norske forbrukerrettigheter!, NSB i RUTE? Er det mulig????, ja til bruk av Mikke Mus ører i politiet, Stopp barneporno på nettet!!!, Vi som vil at Vigdis skal få seg profilbilde, SI NEI TIL LEGALISERING AV NARKOTIKA NÅ, Åpne Oslos kirker øyeblikkelig for byens bostedsløse!


"12. februar 2009 kl. 18:58
knut "vingle petter" storberget........"
http://www.facebook.com/profile.php?id=1129600296

Ukas Bill. mrk. Uke 10: Søker Sterkt Muldyr for Gøyalt Arbeid

Vi i redaksjonen er utvilsomt eksepsjonelt begavede mennesker, med kognitive evner langt utover det påkrevde, men det vil ikke dermed si at denne gamle vindmøllen går av seg selv. Hver eneste, bidige dag er vi nødt til å velge mellom å bruke våre gudegaver på forskning, filosofi og folkeopplysning, eller på trivielle botsøvelser som å bære vann til møllesteinen, åpne post og måke snø foran trappen. Det er selvsagt et enormt tap for offentligheten når vi stadig oftere må velge sistnevnte slavearbeide for å få tilværelsen til å gå rundt. Hjulkjeppere, kassabedrøvere og andre ødelender som er ute etter å forsurne vår ydmyke tilværelse blir stadig flere i tallet, og kreftene i våre stakkars armer strekker rett og slett ikke til når sablene skal løftes og inntrengerene skal jages vekk med deres eget språk.

Vi er slitne. Vi sitter utenfor tempelporten hver dag, hele dagen og ber om almisser med den hånden vi ikke benytter til onani og fløytespill. Når vi kommer hjem har vi sorte utredninger som løper opp langs triceps som forgiftet blekk, vi har trevler og blodige sporer på innsiden av håndflatene. Neglesprett. Koldbrann. Grå stær. Bare tanken på å da måtte ta seg til manuelt, administrativt arbeid i en slik forfatning kan sende den mest letthodete trubadurs tanker til S-21 og igjen enda mørkere plasser. Vi har én skrivemaskin av merket Underwood på deling mellom oss og barnehjemmet, og det avgis giftige gasser fra det irrgrønne metallet hver gang man skriver på den. For å flytte ved fra skogholtet til vår spartanske peis uten spjel, så vi ikke mister forstanden av ren forfrosning, så vi ikke fryser på oss både delirium og nitrogensjokk, er vi nødt til å tråkke oss gjennom en hel bekmørk trollskog full av huggorm, blodigler og flått av den russiske, smittebærende typen. Seksten verst må vi gå uten sko. I tussmørket.

Dere kan jo selv tenke dere hva dette gjør med selve skriveprossessen. Mayday, mayday. Jeg skriver dette brevet på ren vilje, mine siste reelle krefter brukte jeg på slukke en påsatt brann i uthuset. Alt melet vårt lå der. Kom frem fra trengselen du sterke, pålitelige muldyr. Vi trenger deg. Du kan tråkke på huggorm og bære vann oppå deg selv uten at det verker. Du kan bite arsonister og avhoppere i låret med dine sterke hestetenner. Du kan beskytte oss. Du kan varme oss og gi oss melk.

Send en mail til ukas.idiot@blogspot.com du søte muldyret mitt, kom til pappa.

Ukas Rapport Basert på Nøyaktige Tall, Annen Data og Nanoteknologi Uke 10: 2059

Dere tror kanskje at jeg har en drøm om å bli anerkjent. Omtalt som forfatter av "rå, brutal, ærlig skildring" i litterære tidsskrifter som Veggen, Sp3ilet og FORCETRAXX. Med Matias Faldbakken luskende i kulissene: "you made it SON, jeg trudde på deg hele veien". En metamoderne samtidskunstner med spillejobber på frukt&TABAC, stående invitasjoner til verdensrommet fra eksentriske multimilliardærer med klonede sauer og AIDS-vaksine låst inn nede i et underjordisk tunnelsystem. Eget tskjorte-brand. A>>lt333Cunst---clthn5.

Dere tror nok dere har gjennomskuet meg. "Ukas Idiot-skribent i fyllebråk med ikke navngitt professor og TV7-kjendis på Tukthuset Mat&Vin". VG 2014. "Leah Isadora på revejakt med sin cyber-prins"/"Nasjonalbohem1 slår til igjen, denne gangen med klubbe".

SKYLSTAD, COBRASNAKE, HANK HÆLVETTE ---> ALLE BARE

Svin. Dere tar feil. Dette er ikke meg. Dette er ikke min drøm. Nei. Jeg drømmer om et stille liv som ydmyk profet. Som ansiktsløs forsker. Stuet bort i nederste etasje av et bortgjemt fakultet ingen kan navnet på. For evig vandrende i bakgrunnen. Hardt arbeidende, alltid på jakt etter sannheten. Med så lut rygg at jeg umulig kan motta de eventuelle anerkjennelser og ovasjoner som måtte følge mitt nitidige arbeid. Uendelig fordypet i enorme, abstrakte, uutgrunnelige tall.

01010111100000011010100000. 011100100000000000000001011111000101010001.

Binærkoder. Alltid binærkoder. Hele måneder går hver eneste time med på å regne ut, notere ned og trekke data ut av binærkoder som for vanlige folk fortoner seg totalt uforståelig, men som for meg er den rene musikk. Ørkenvandringer i ubrukelige tall og bokstaver. Endeløse rekker av tegn som til slutt viser seg ikke å ha noen som helst verdi, men som man må igjennom for å finne denne fliken av sannhet som muligens befinner seg på andre siden. En liten notis i et vitenskapelig skriv. "Ukjent forsker ett skritt nærmere 5673th-koden". En grav uten inskripsjoner. En bisettelse uten orgelspill. Jeg drømmer om et liv som anonym vitenskapsmann; et liv som humbel servant; et liv i skyggen. Jeg drømmer om et liv som FRAMTIDSFORSKER.

Hver uke vil jeg nå derfor servere dere noen previews fra mitt kommende virke, små drypp fra mitt tilblivende postulat: "URMy4TURE", og i første leksjon vil jeg ta for meg FRAMTIDSKUNSTEN:

1. Kunst

Det viktigste å huske på når man sysler med framtiden er a) at framtiden beveger seg progressivt og b) at den alltid vil by på overraskelser. Med det første mener jeg at den (framtiden) suksessivt beveger seg fortere og fortere for hvert steg den tar, fordi hvert eneste steg er med på å forsterke det maskineriet som driver framtiden fremover, ytterligere, på toppen av det som fortiden allerede har implisert av hestekrefter. Det andre er selvforklarende, du vet sånn som på The Jetsons hvor alle har flyvebil og gummiklær, men ingen har mobiltelefon og TV'ene fortsatt er store og tykke. Så også med kunsten. TV'ene i kunsten vil ikke være store og tykke i framtiden, selv om det kan være vanskelig å forestille seg. I Sverige kan man lese om Anna Odell fra Konstfack i Stockholm som spilte psykisk forstyrret selvmordskandidat på toppen av en bro i kunstens navn. Politi, psykiatri og skoleadministrasjon raser. Kunst-Stkhlm raser tilbake. Hei hvor det går. Fuck Banksy, liksom.

Lar vi oss forbløffe? Nei. De av dere som var sammen med meg og faren min på Summit 21 den gangen da vi drakk øl, husker at jeg forutså akkurat dette. Jeg tippet forøvrig at det skulle skje på Island, men potet, potet. Dette er ikke fremtiden. Dette er en imaginær flyvebil plantet i virkeligheten for å villede oss og lure oss til å sitte mer på Underskog. Framtidens kunst handler ikke om å oppholde seg på bro.

Så hva kan vi si om framtidens kunst? Om innholdet? Om formen? Ikke så mye. Kunsten lever sitt eget liv. Gutt (22) kommer sikkert til å skyte og drepe og bombe noen uten lerret, vi kommer sikkert til å se en .gif eller to infiltrere maktens korridorer. Utover det er lite å si. Så hva kan vi si? Hva kan jeg fortelle dere? Hva kan jeg bidra med utover å stille flåsete, retoriske spørsmål i det uendelige? Jo, jeg kan fortelle dere én ting.

I framtiden kommer all kunst til å forbys.

Pøh, det har den vært før, tenker dere, i Kina og i Kambodsja. Buuuuu, hva er dette for noe svada? DU kaller deg vitenskapsmann? YDMYK PROFET!?

Joda, den har vært forbudt før, i Kina, i Kambodsja, men den har aldri blitt forbudt ved lov i et demokrati. Aldri før har folket talt til fordel for sensur av kunstens uttrykk i den tro at dette vil være til det beste for samfunnet, men det mener jeg bestemt at den vil komme til å bli et sted mellom nå og 2059. Men hvorfor? Og hvordan? Det er umulig å forby kunst! Praktisk umulig!

Du må tenke utenfor boksen gutt. Hvor befinner kunsten seg i framtiden? På galleri? På staffeli? På internett selvsagt. Det er ikke mange år til 98% av all kunst utelukkende er å finne på nettet. 99%. 99,5. Jeg kan ikke se for meg at det vil være en spesielt stor utfordring å skru av bryteren til internett 1 og skru på bryteren til internett 2, et kunstfritt vev av tall og grafer, forbeholdt verdensøkonomien. En nettsfære totalt blottet for kommenterende uttrykk. Hele departementer jobber klokken rundt for å stoppe og inkriminere ulydige lovbrytere på evig jakt etter en avsidesliggende krok hvor de kan UTTRYKKE seg. Spre sitt budskap. Undergrunnsbevegelser. Brigader. Etterhvert kommer de ut i dagslys, ut fra LAN-virkeligheten og ned på gateplanet. Sortkledde, semiorganiserte. Som paramilitære geriljatropper, væpnet med molotov-cocktails og, for oss, uforståelige paroler i Wingdings og Webdings.

EU-flagget brennes. Opprørspolitiet skyter med laserstråler fra sine flyvende jernhester. Språket har utviklet seg til en uforståelig blanding av arabisk, meta-SMS og nynorsk, men slagordene hagler like fullt. "Wii WNT CNST! خلال المع. RØYRSLA asdf!", før de forsvinner under jorden igjen som rotter i en brennende by. Ned i korridorene for å tegne hologramkart og hacke seg frem og tilbake i makthaverenes intrikate systemer. Folk sulter, dør av mystiske ernæringssykdommer og forsvinner vekk fra overflaten som tall. "Bro134q deleted". Men det finnes i det minste en kamp, en fiende, en grunn til å skape kunst. Og med ett blir hvorfor? et overflødig spm.

Neste uke vil jeg servere noen smakebiter fra kapittelet "Kjøkken- og Hageredskaper i det 23. århundre". På gjensyn.

Ukas Fysiognomiske Profil Uke 10: Torbjørn Røe Isaksen

Jeg satt og så på Supernanny/ fabrikerte beviser i en stygg barnevernssak/ bygget Atlantis i replika med nellikspiker og Gul Farris, da det plutselig gikk opp for meg hvilket sort hull fraværet av fysiognomi i samfunnsdiskursen representerer. Fysiognomi er kort fortalt læren om sammenheng mellom ytre særpreg og indre egenskaper, og det hersker liten tvil om at Johann Kaspar Lavaters innsikter har hjulpet oss å identifisere mang en forbryter gjennom historiens løp. Dessverre har det lykkes diverse subversive krefter i amerikansk forskningsmiljø å kneble både Lavater og Lombrosos vitenskapelige arvematriale (blant annet ved å spille det undermålske "Mussolini-kortet"), og slik har en nærmest utømmelig kilde av matnyttig data i anledning menneskesinnet gått tapt, tilsynelatende for all fremtid.

Vi i Ukas Idiot har derimot ikke tenkt til å hvile på laurbærene og takket være presist fotarbeide fra vår fremragende feltarbeider Jarle Johannes Knudsen har vi klart å lappe sammen restene av denne uvurderlige kunnskapen. Hver uke kommer vi derfor til å presentere en ny fysiognomisk profil for dere ærlige medlemmer av samfunnet; en utstrakt hånd fra oss til dere, i vår alles felles kamp for å finne sannheten. Vår kamp for å distingvere det gode fra det onde. I ekte lombrosisk ånd vil vi derfor ei heller gå av veien for å ty til noe frenologi der det måtte synes naturlig, slik at vi mest mulig effektivt kan identifisere, utpeke og advare dere, våre kjære lesere, mot de aller farligste kjeltringene som finnes i blant oss.

Like naturlig som brystmelk er det av denne grunn for oss å starte med den kjente abortmotstanderen og politiske snilefisken Torbjørn Røe Isaksen.


Som vi alle ser er Røe Isaksen en representant for den kaukasoide rasen, nærmere bestemt av gaelisk herkomst. Det leipreachánske utseendet skyldes med stor sannsynlighet ikke ubetydelige mengder dvergblod på stamtavlen, mest sannsynlig fra Orkenøyene. Dette er som oftest, i fysiognomisk perspektiv, et tegn på pengegriskhet og en tildragning mot underslag og bakvaskelser kan ikke utelukkes. Store mengder underhudsfett i kinn og rødmusset pigment tyder på mye drukkenboltskap blant mannlige forfedre, en naturlig forklaring på overveldende mindreverdighetskomplekser som følge av fraværende farsskikkelser i flere ledd bakover.

Frenologisk interessant med et kort, stutt bakhode, trekk oftere funnet hos den mongolske rasen, noe som igjen kan tyde på både dovenskap og hang til juks og fanteri som kjennetegner denne. Stikkende griseøyne agiterer for seksuelle avvik, i det minste sterkt undertrykte ødipale følelser, og sannsynligvis dels eller fullstendig avstumpet kjønnsdrift. Mye onani. Bustete, rødlige bryn heller mot hang til stump vold, overrepresentert blant småforbrytere i Nord-Irland uten alibi tilbake på 1800-tallet. Under gitte omstendigheter kunne vårt kasus uten tvil endt opp som lynsjemobber og sodomist. Spaklig ryggrad, nærmest benskjør. Fraviker lett fra tidligere uttalte standpunkter og er ikke fremmed for bakholdsangrep både med og uten dolk. Antydninger til svineskaft kombinert med noe høy panne understreker innestengt seksuell aggresjon, mannen har med stor sannsynlighet flere fallerte skjelletter i skapet; mulige homofile undertoner, noe som skjegg for å skjule feminint kjeveparti ytterligere peker mot. Alt i alt et påfallende interessant tilfelle, sammensatt av mange symbiotisk forsterkende elementer med løgnfeldighet og svak karakter som rød tråd.

Konklusjon: Jeg ville ikke stemt på denne mannen.

Ukas Idiot Uke 9: Jan Olav Egeland

Einar Egelands barndom kan ikke sies å ha vært preget av solskinn. Han vokste opp i en del av Norge der oppfyllelse av religiøse plikter utgjorde en betydelig del av dagens gang. Hans far var et gudfryktig medlem av indremisjonsforeningen, en forening der han selv en vakker dag skulle bli formann og ivrig forkjemper for et konservativt syn på tolkning av Den Hellige Skrift. I et annet oppvekstmiljø kunne det gått helt annerledes for Einar, som i sine unge år var noe av en lesehest og dessuten oppriktig interessert i Wittgensteins skriverier, men etter en dyster hendelse i Solum Bedehus' dypeste kjeller ble hans skjebne beseglet på brutalt vis.

Den tretten år gamle Einar hadde nettopp fordypet seg i den delen av Wittgensteins filosofi som tar for seg hvordan forståelse av definisjoner er avgjørende for vår oppfatning av innholdet i et stykke tekst, og der han satt på møtebenken med tindrende og oppmerksomme øyne følte han brått en trang til å teste sin nye lærdom opp mot sine religiøse patriarker. Han konstruerte en passende problemstilling rundt hvordan et bestemt bibelvers burde tolkes ut fra hans forståelse av konteksten, og lot bråkjekt ordene renne fra tungen.

Seksten par stirrende øyne og et skarpt advarende utrop fra bygdas lokale djevleutdriver senere befant Einar seg liggende på et bord i det tidligere omtalte kjellerrommet, omringet av de fire ledende skikkelsene i bygdas menighetsråd. "Demonen sitter godt, men ut skal den!" lød det fra den mest skjeggete av dem. Ut fra et støvete skatoll hentet han en tykk bok med tittelen "Hvordan drive bort Robym - kjetterskapets demon - fortrinnsvis uten å forårsake død hos den besatte", to meter mellomtung kjetting og en karaffel med påskriften "Læskende drikk for unge hedninger". Jeg skal ikke beskrive den videre prosessen med alt for opprørende vendinger, men nøyer meg med å fortelle at den unge Einar aldri stilte spørsmål ved skriftens konkrete ordlyd igjen.

Som far og oppdrager var Einar Egeland betydelig mildere i sine metoder enn Solum Bedehus' menighetsråd i sin tid hadde vært, men han hadde likevel sine metoder for å innprente livsvisdom på en effektiv måte. Trikset var å være tidlig ute, hadde han funnet ut, og siden han elsket sin eneste sønn svært høyt gjorde han bruk av svært Pavlovske metoder fra veldig ung alder for å hindre den unge gutten i å tolke innhold annet enn bokstavelig på upassende tidspunkt og slik pådra seg omgivelsenes sannsynligvis brutale straff. Da Jan Olav Egeland som seksåring spurte sin far om de fire strekene på mors handleliste betydde at de skulle ha fire kartonger melk fikk han seg en dugelig ørefik. "Det der er bare fire streker, gutt!" sa han bryskt.

Om man ser disse begivenhetene i et deterministisk lys er det forståelig at Jan Olav Egeland i Morgenbladet 27. februar - 5. mars 2009 uttaler "Han beveger seg ut av satirikerrollen, og blir en brutal meningsytrer." om Otto Jespersens omstridte jødemonologer. Likevel, fordi en deterministisk forklaring og forståelse på ingen måte er til hinder for refs eller straff, slik vi har slått fast i en tidligere tekst her på Ukas, nærer jeg ingen dårlig samvittighet for å utrope Egeland den yngre til mannen som blamerte seg klart mest av alle mennesker på jorden i Uke 9. Om man er så ødelagt at man presterer å tolke nevnte monologer som fornærmende MENINGSYTRINGER slipper man neimen ikke unna et lengre opphold på verksted.