Ukas Ravende Idiot Uke 47: Mathilde Faldbakken

Samtale har aldri vært min greie.

Den ovenforstående setningen er selvsagt skaperverkets kroneksempel på konseptet usannhet, da jeg alltid har satt pris på konversasjon over kaffe og helst scones. Likevel, hvis det hadde vært en sannhet så ville det vært en ærlig sak. Noen føler at samtale ikke er deres greie.

Blogg har aldri vært Mathilde Faldbakkens greie. Det sier hun selv, og det er helt greit. En ærlig sak. Det jeg ikke er like villig til å definere som greit er hennes forståelse for hva en blogg er. Den er tvert imot det jeg ville kalle høyst ugrei.

Ikke bare er ikke blogg Mathilde Faldbakkens greie, hun gir tydelig uttrykk for negative følelser ovenfor fenomenet. Her får nemlig folk muligheten til å fortelle om ting som ikke interesserer henne.

"Jeg har alltid sett på blogger som en gave til de PR-kåte, som ikke er glupe nok til å bli publisert på ”ordentlig,” men som allikevel føler en trang til å prakke meningene sine på folk." innleder hun med, før oppfølgeren "Har vi virkelig behov for enda en form for reality, der vanlige mennesker, uten noen form for relevant utdannelse eller erfaring, utfordrer sin egen intimsone? Svaret er i min mening opplagt." videre utfyller hvorfor hun ser på blogger som ikke bare et negativt tilskudd til hennes liv, men som en uheldig innflytelse på samfunnets kvalitet/utvikling.


Frøken, blogging er en kommunikasjonsform, et medium for kommunikasjon. I likhet med for eksempel muntlig dialog, signalisering med flagg eller brevdue. Jeg finner det uhyre merkelig og fremfor alt sykdomsfremkallende lite konstruktivt å omtale et medium for kommunikasjon på den foraktfulle måten du gjør. Det er åpenbart på bakgrunn av den erfaringen du har med innholdet i kommunikasjonen det benyttes til, og det er fryktelig ulogisk. Man går ikke ut og skyter med hagle mot sympatiske brevduer som kurrer så fint på bakgrunn av en oppfatning om at brevdueeiere flest har en tendens til å feste noen fryktelig tåpelige beskjeder til dueføtter. Jeg deler din erfaring rundt majoriteten av bloggeres evne til å engasjere/rimelig fraværende perspektiv på interesseverdien ved eget standpunkt i Irak-krigen, men teksten din er fortsatt et møllspist eksempel på en moteriktig bølge av fryktelig dårlig begrunnet aversjon mot det mest verdinøytrale man kan klare å oppdrive. En avis med blanke sider, rett og slett.

For oss som vokste opp i en tid der "samtale" ble oppmuntret fra pre barnehage mens "chatting" hadde en klang av skam i alle fall mine foreldre tok svært alvorlig bør det være betimelig å spørre seg om det kanskje er på tide å innføre logikk som eget skolefag før en fremtidig ungdomsbølge av usjarmerende morse-misbruk gjør uskyldige sjømenn til skyteskive for Facebook-grupper som "For oss som hater PR-kåte morse-brukere" og "S.O.S. meg i analen din veslevoksne ramp".

En annen ting som slår meg når jeg leser den relativt korte teksten du har benyttet så effektivt er at jeg har vanskelig for å forestille meg en mindre påtrengende kommunikasjonsform enn blogging. Å lese en blogg er så frivillig av natur at ditt forsøk på å anmelde voldtekt ikke bare blir henlagt, men i et fungerende rettsvesen også sender deg på tiltalebenken for grov intensjon om å manipulere systemet. Når du velger å lese en blogg har du spredd bena for innholdet på så inviterende vis at det skal praktiseres en rimelig brutal form for analsex før jeg får sympati for at du ikke likte det. Muntlig konversasjon kan være enerverende når den tar plass i din hørselssfære. Avisoverskrifter er det vanskelig å unngå når man skal kjøpe pannekaker og ost på butikken. Men en blogg, en blogg bare sitter der og er den mest beskjedne forglemmegeien. Hvem plages av en blogg?

Jo, den plages av en blogg som har kjøpt et budskap ukritisk fordi alle vennene dens kjøpte det og leser dårlige blogger på fritiden for å ha noe å snakke nedsettende om i fellesskap. Sistnevnte gjør jeg også når jeg skal kose meg, men takk høyere makter og måtte Herren tilgodese meg med en brevdue fra Himmelrik, jeg vet i alle fall hva blogging er.

En blogg skjenker mennesker med muligheten til å kommunisere et helt valgfritt budskap så ofte og så hyppig som de ønsker. Det foreligger et potensiale til å nå ut til et bredere publikum. Nevnte publikum har frihet til å absorbere hvilket budskap det vil til den tiden det vil og i det kvantum det ønsker. Selvsagt vil de fleste skrive søvndyssende beretninger om da tante Jorunn ga dem sin barndoms første ørefik for å ha leflet med fatalisme ved middagsbordet, men potensialet mediet har og dimensjonen det tilfører er da ubestridt positivt? Alle burde elske blogg, og det synes jeg du også skal når du får tenkt deg om.

Kritikere har en historie med å fortelle meg at jeg bruker mange ord på å si veldig lite, men nå har jeg i alle fall formulert meg presist. Jeg tror faktisk jeg har benyttet kommunikasjonsformen blogging til å fortelle nøyaktig hva jeg mente, på en prikk. Nå skal jeg tilgodese meg selv litt lese-tid, og fordype meg i ditt siste tilskudd til bloggscenen, "Tyven, Tyven!", samt onanere til blogg-bildet av deg der du smiler så frekt og yndig.

med utsøkt hilsen Vlad