Ukas Idiot Uke 48: Otto Jespersen

Da du leser dette er jeg allerede død. Jeg regner ikke med at Otto Jespersen stilles til ansvar, mitt eneste håp er at noen få unge mennesker vil lese denne teksten. Og jeg har bedt om å få publisere det her på denne siden, for å nå ut til en generasjon som ellers vil skygge lengst mulig unna mine meningsytringer. Når noe provoserer meg blir irritasjonen oftere og oftere kvalt av følelsene avmakt og hjelpeløshet, fordi ingen det gjelder er interessert i å høre mine argumenter. Jeg beklager bryderiet, men jeg skal dø og har ingenting å tape. Det er lenge siden det ville falt meg inn å kaste bort tiden på smakløse humorprogrammer, så min kjennskap til Otto Jespersens seneste monolog på Torsdagsklubben koker ned til hva som sto sitert i gårsdagens Arbeiderblad. Men det opprørte meg slik at jeg ikke fikk sove i hele natt, jeg satt på sengekanten og tenkte på faren min. Han var et av ofrene i Sachenhausen. Slaktet ned i sin beste alder. Selv da alkoholismen var på det verste var han en renslig mann. Hadde verken lopper eller lus da han ble sendt dit. LESER DERE FORTSATT? Nei, jeg er ikke dum. Jeg skjønner hva Otto Jespersen prøver å si, men hvordan han kan applauderes på nasjonal TV for å ha utnyttet dette utilgivelige overgrepet på en stolt rase i forsøk på å provosere og dermed tillegge sine tomme ord en pervers tyngde, det vitner om en sivilisasjon som jeg ikke lenger har noen plass i. Straks jeg har skrevet ferdig skal jeg ta konsekvensene av det. Det er riktig som Kurt Valner sier: Jødehatet blomstrer i økonomiske nedgangstider. Snart får dere se. Det er tydelig at ingen har lært av historien. Jeg orker ikke oppleve dette igjen. Dere ler sikkert. Le. Jeg bryr meg ikke. Jeg har også lest Nietzsche. Jeg er ingen god person. Jeg voldtok en liten gutt på ferie i Marokko. Samme kveld lå jeg med kona mi. Hun ante ingenting. Jeg angrer ingenting. Jeg hatet faren min. Han tok på meg. Han hadde syfilis. Jeg prøvde å verve meg til Østfronten for å håne han, men de ville ikke ha meg. Jeg sendte brev til han i konsentrasjonsleiren og ba om penger. LIKER DERE MEG NÅ?. Men jeg skjerpet meg. Leste Koranen for å hate med omhu. Jeg hadde fred med meg selv. Nå orker jeg ikke mer. Alle vennene mine er døde. Kona mi vil ikke lenger ligge med meg. Hun har Altzheimer. Kjenner meg ikke igjen. Ingen ville utgi memoarene mine. De hadde ikke noe ord for dysleksi den gangen jeg gikk på skolen. Jeg havnet med mongoene. Det er den samme følelsen jeg får av å leve i disse dager. Men jeg var vant til det. Jeg hadde fred. Jeg hadde fortrengt alt sammen. Nå vil jeg bare dø. Jeg har laget et provisorisk gasskammer av dusjen min. Jeg brukte den likevel aldri. Dette er Otto Jespersen sin skyld. Håper dere voldtas av negere i Trondheimsveien og får AIDS alle sammen.