Ukas Fakta Uke 41: Om Kommunikasjon

En god venn av meg, forøvrig ikke relatert til den judasen Isak Sellanrå på noe som helst vis, fortalte meg at menneskets arvemateriale ikke har gjennomgått noen mutasjon på et høyt antall årtusener. Derfor, om vi ser bort fra usannsynligheter som at vi i vår utemmede formeringstrang har klart å forbedre menneskets samlede genbasseng i nevneverdig grad, er vi nødt til å anta at mennesker født idag har mer eller mindre det samme utgangspunktet for kognitiv utvikling, eller intelligens om man foretrekker å være banal, som en tilfeldig utvalgt mammutjeger med et syn på kvinner som tilsvarer løvens syn på rå antilopebiff. På tross av dette vil jeg anta at det hersker relativt bred enighet om at dagens mennesker, rent mentalt sett, befinner seg på et høyere nivå enn steinaldermennesker. Grunnen virker åpenbar. Ettersom årene har krøpet sakte bortover har vi LÆRT, vi har hatt UTVIKLING, vi har LAGRET INFORMASJON, FORSKET og generelt FILOSOFERT som noen svin. Vi har opparbeidet oss et høyere bevissthetsnivå. Men hvilket verktøy er det som har tillatt oss alt dette? Hvor er det egentlig vi har gjort av all denne informasjonen vår? Hva er det som tillater oss å trekke filosofien mange hakk lenger enn Platon, som ville vært en uendelig bortreist noksagt om han ved et tilfelle skulle bli teleportert inn i en filosofisk TV-debatt i vår tid?

Det er sikkert noen av dere som nå har gjettet at det er SPRÅKET jeg skal frem til. Språket og kommunikasjonen, det er hva som tillater oss et høyere nivå av refleksjon enn den gjennomsnittlige hjemmesittende husmor på 1800-tallet. Språk medierer læring, som Vygotsky så vakkert formulerte det, og det som skiller meg fra barna til herr og fru Pelsjeger er den språklige og kommunikative stimuli jeg har blitt utsatt for gjennom mine fireogtjue år. Vi har ikke større forutsetninger for å konstruere filosofiske byggverk fordi vi har kunnskaper om CERN-partikler, sorte hull og jordrottenes uransaklige trekkvaner, vi har det fordi vi er i besittelse av et rikt språk, og fordi vi bruker det til å formulere oss selv mer presist enn vi noensinne tidligere har gjort.

Og her er vi faktisk inne i utkanten av en revolusjon. Kommunikasjonen mennesker i mellom foregår i mye større grad enn før skriftlig, og skriftlig kommunikasjon med sin konkrete form har muligheter som er vanskelige å realisere muntlig. Selv vil jeg anslå at jeg har produsert mer skriftlig via det eksellente medium MSN enn en hvilken som helst litterær storhet gjorde gjennom hele sitt forfatterskap. Dette gjelder ikke bare meg, men en hel generasjon. Hvilke konsekvenser denne forskyvning av kommunikasjonsmedium vil ha for befolkningens videre mentale konstruksjoner vites ikke ennå, men at det vil ha stor innflytelse synes for meg sikkert.

Vi i Ukas Idiot-redaksjonen har fått oppleve en del kritiske røster når det kommer til vår omgang med språket. "Ordonani" runger det høylydt fra de uvitende massene. "Ineffektivt, kan sies mye enklere og med færre ord" roper plebeieren med grov metallarbeiderstemme. Vel, kritikere, nå skal dere høre: Mitt svar til dere inneholder så mange korte anekdoter om den dumme elgen som fikk geviret sitt slipt ned fordi det var for prangende og hvordan det gikk med ham i evolusjonen at jeg ikke ville få plass til det i bloggen uten bruk av skruestikke. Og noen skruestikke har jeg desverre ikke for hånden.

Kreativ, metaforisk språkføring er ment for å kommunisere MER presist, ikke mindre. At språksenteret i hjernen deres ikke har vanket med de riktige vennene og som et resultat blitt akterutseilt på tolkningsfronten er beklagelig for dere, ikke for oss. Hvis dere absolutt skal misjonere for å senke formidlingskompleksiteten i samfunnet så ville dere være tjent med å misjonere for noen andre enn meg. Jeg hører ikke på det øret.