Ukas Idiot-organisasjon Uke 42: Blå Kors Norge

Så var det den tiden på året igjen. Høsten. Med den snikende kuldas krav om økt påkleding synker fristelsen for utroskap & voldtekt og rydder plass i hjertene våre for surrogatet kjent som kjærlighet. Da går det heller ikke lenge før de understimulerte snyltedyrene som har valgt dette som sitt opium spretter fram i kapp med fåresoppen på skogbunnen. I år blir det verre enn noen gang. Et eller annet utpint hjerte har avgjort at den tradisjonsrike avlatsordningen endelig skal komme hjem dit den ble født. Til kristenfolket. På søndag er det tid for TV-aksjonen, og inntektene går til Blå Kors Norge. De skal etter sigende bruke dem på å hjelpe barn av rusmisbrukere.

Allerede i starten av uka begynte t-banevognene å fylles med bilder av små teatersminkede barnemodeller som med noen velformulerte setninger har fått tildelt de kosteligste offerroller. Jeg gidder ikke gå i detalj, for alle vet hvordan TV-aksjonen fungerer. I løpet av noen dager presser man prisen på god samvittighet i gode hjem fra null til noen få hundre kroner. På den syvende dag sender man ut et kobbel dogmatiske bøssebærerne for å befri husstanden for byrden.

Det er jo en kjent sak at TV-en er skyld i det forsinkede moralske forfallet Norge har opplevd i post-dugnadsalderen. Det er dårlige tider for alle som livnærer seg av dårlig samvittighet. Men én dag i året åpnes kanalen inn i ”folkets” hjerte (NRK), og utenfor denne åpningen står velferdsorganisasjonene og sloss. I år er det altså Blå Kors som får slippe til, og det er dette som provoserer meg. TV-aksjonen må folk gjerne få underholde seg med, jeg kjenner knapt noen som ser på NRK annet enn foreldrene mine og de besteforeldrene som ikke har bukka under for død eller demens. Og de kommer til å gi. Men jeg klarer ikke brenne inne med smerten jeg føler ved å tenke på alle de millionene med kroner som søndag skal stappes ned i spannet til en organisasjon med mottoet ”Ved Guds og Hans Ords hjelp”.

At selv småbarnsforeldre ønsker å ruse seg langt vekk fra en verden der slikt kan forekomme er i mine øyne fullt forståelig. Og hvis det beste hjelpeverket for barna deres er en ”evangelisk totalavholdsorganisasjon” som ” bygger på Bibelen som de kristne kirkers hellige skrift” og hevder i vedtektene sine at ”virkelig frigjøring for alle mennesker fås gjennom tro på Jesus Kristus”, ville det kanskje vært bedre om pengene heller gikk til å sende disse barna etter foreldrene inn i den bekymringsløse ruståka.

Ettersom jeg selv aldri måtte tørke opp min fars spy i barndommen og ikke er noen budbringer fra et personlig hælvete kan dere selvfølgelig komme drassende med at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Men min avdøde samefiendtlige farfar var sønn av en voldelig alkoholiker og lot en gang falle noen ord jeg støtter meg til i denne som alle andre saker: Stol aldri på et menneske som ikke drikker.