Ukas Uinteressante Idiot Uke 16: Charter-Svein

Da redaksjonen i Ukas Idiot satte fart mot hver sin respektive landsdel for å innånde påskebudskapet, var det uten hedenske baktanker. Vi skulle vekk fra storbyeksosen og gråbeingårdene hvor duften av nyrøkt Ingvar Ambjørnsen kan vippe den mest asketisk anlagte byråkrat ut på det kreative skråplan. Klarne tankene med rent kildevann – det var planen. Selv havnet jeg i østerlandske grensetrakter, 10 mil unna Oslo. Da langfredag etterhvert kom, bestemte gamle venner seg for å gå på pub. Så fort NRKs dekning av årets korsfestelse var konsumert, satte også jeg fart mot bykjernen for å konversere med bekjente. Lite visste jeg om at b-kjendisnorge også var representert.

Fredag 10/4 - Kongen av Mallorca spiller i 2 etg., stod det i groteske typer på det gule A4-arket som blafret i vinden utenfor Telegrafen. Hans fødenavn er Svein Østvik, men den bredbente bendelormen foretrekker kunstnernavnet Charter-Svein. Du skal få høre mer om Svein, men la meg ha det klart fra første stund at mitt forsøk på å drive ap med han vil være mangelfullt. Når jeg allikevel velger å fortelle om Svein, er det fordi jeg er litt stolt over å ha møtt han.

Vi satt i Teltet – Telegrafens utstrakte arm og røykehytte, og plutselig stod han der i åpningen. Svein kunne satt seg ved hvilket som helst annet bord og han ville blitt tatt kjærlig imot av middelaldrende amazonkvinner fra Finnskogen med baileys-marmorert lever og vulgære Nigella-never som har befølt altfor mye elgbiff de siste tretti årene. Istedet valgte han oss.: "jeg setter meg her med dere kunstnertypene jeg, høh!høh!høh!", proklamerte han høylydt, og disket opp en sigarett til seg selv. "Ja jeg er gammal kunstner jeg", fortalte han oss og spurte om vi hadde lighter. Da vi kom til kort, tok han til takke med sin egen og lirket den ut av dressjakkelomma. "Jeg ser du sparer på lightergassen - det er der penga ligger", sa jeg til Charter-Svein og gliste forsiktig. Øynene lyste opp og han kastet seg virilt over det humoristiske forspillet mitt med en serie av improviserte skits rundt prisene på lightergass. Jeg var fornøyd. Følte at Charter-Svein og jeg var en enhet. På skoletur til P4 for noen år tilbake, lærte jeg nemlig at like viktig som det er å vitse på radio, er det å legge opp til en vits for kringkastingspartneren sin. Og her satt jeg altså og utfylte rollen som Charter-Sveins makker.

Snart flokket amazonene seg rundt oss. De hadde lyst på han. Stod der og knotet med de små digitale fotoapparatklubbene i børstet stål og følte seg fram til autoblitz-knappen. Noen dro med seg mannfolkene sine for å betrakte attraksjonen. Andre ropte «guttungen min elsker dæ!». Men Charter-Svein holdt sin posisjon blant oss og svelget unna store porsjoner av Jägermaister/battery-miksturen sin. Han pratet om promping. Og med ett var jeg omgitt av en trygghetsfølelse jeg aldri før har forstått.

Uansett hvor fristende det er å voldta grisen på alle fronter, er jeg så inderlig klar over de tropiske kjønnssykdommene som vil forfølge meg resten av livet. Jeg kan bare ikke gjøre det. Charter-Svein er polstret imot all injurierende kritikk. Han er forskanset av de mest klisjefylte morgenkåserivitsene som er klekket ut i dette landet. Han sover på de mykeste humoristiske putene som er å oppdrive. Og han har den verste av dem alle sydd under armene sine: nordmenn i Syden. Charter-Svein er komplett uinteressant. Det er ikke mulig å rakke ned på han uten å selv bli sugd ned i en spiral av oppbrukte anekdoter om karaoke, grensehandel, charterturer, prompesnakk og uno cerveza-diskurs. Charter-Svein har funnet en vanntett lomme i samfunnet hvor tannhjulene pleies med et annet smøremiddel. Han er karnevalesquehetens yppersteprest. Han er udødelig.

Da Charter-Svein går opp i andre etasje for å synge over sin medbragte CD, drikker jeg ut ølet og stiller meg i toalettkø. Som seg hør og bør, havner jeg i pisserenna og deler trauet med to godt voksne menn. De promper og ler. Jeg ler ikke. Jeg burde ledd. De knepper igjen buksene sine, og går.

«Jeg er kongen av Mallorca, olé olé olé», synger Charter-Svein. Han er lykkelig der oppe. Det er faen ikke jeg, her jeg står igjen ensom i pisserenna med bare deler av manndommen i behold. Jeg prøver å prompe, men det skjer ikke noe.