Ukas Idiot Uke 2: Mads "Den Skitne Idealisten" Gilbert

Det har dessverre vært ganske stille fra min kant på Ukas Idiot de siste ukene, men dere skal vite at dette har sin naturlige forklaring i at jeg har vært meget oppslukt i arbeidet med min avhandling "Moral bør skifte navn til Estetikk før jeg blir voldelig og brekker nakken på nærmeste sang-svale", et verk jeg har store forhåpninger til.

Dostojevskij sa det så fint i "Forbrytelse og Straff" allerede på 1800-tallet. Raskolnikov fører en samtale med den ellers utrolig undervurderte karakter Svidrigailov på en sjuskete kneipe, og han er ikke nådig i sin karakteristikk av Svidrigailovs livsførsel og generelle etiske retningslinjer. Han snakker om lav moral og motbydelige trekk. Til dette kommer den lettsindige rikmannen med et svar som utviser en forståelse jeg sjelden har sett uttrykt så klart i litteraturen: "Hvem er du til å belære meg om estetikk?" Raskolnikov har tross alt drept en gammel pantelånerske, knapt det mest sjarmerende valgstuntet om man er ute etter å vinne befolkningens hjerte. Men Svidrigailov gjør det gjennom hele historien svært klart at noe MORALSK aspekt plager ham i svært liten grad. Han ser ingen grunn til å gjøre mer enn i det høyeste å rynke på nesen. Vår moral er i bunn og grunn basert på hva som smaker søtt på tungen og hva som lukter forråtnelse eller tapeter fra 50-tallet. Moral er bare en følelse i brystet forårsaket av en handling, gjerning eller situasjons skjønnhet. At skjønnhet er relativt er allment akseptert av selv den frommeste kristne, kanskje er det på tide å innse at det samme er saken om moral. Den kan aldri være objektiv.

Hvilke konsekvenser en slik forståelse vil få for mennesker skal jeg ikke utbrodere i denne teksten, jeg har tross alt en bok jeg skal selge og vil ikke røpe essensen i min filosofi skriftlig for noe annet enn en kontrakt med landets mest anerkjente forlag samt lovnader om opptreden på fjernsynet. Det jeg derimot kan slå fast med den største sikkerhet er at Mads Gilbert, den idealistiske legen som løper rundt i Gaza som en hodeløs kylling og sender tekstmeldinger hjem når han ikke er på Dagsrevyen og formidler viktige nyheter om seks år gamle jenter med musefletter som dessuten kan spille piano til en får tårer i øynene som har blitt lemlestet av den israelske hær på en måte som gjør at fremtidige seksuelle samkvem vil foregå med betydelige komplikasjoner, ikke helt kan ha tatt mine synspunkter inn over seg.

Igår fikk jeg tilsendt en tekstmelding denne karakteren har sendt til alskens folk og fe. Den følger her, til glede for dere lesere:

"Melding fra Palestina: Takk for all støtte.. De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død. blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. jeg har aldri oppleve noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle! Mads G, 3.1.09, Gza, Palestina."

Den gravide kvinnen, a.k.a. verdens skitneste triks med gruppevoldtatt uskyldig tenåringsjente på toppen, er jeg villig til å la ligge for denne gang. Verre er det med hvor absurd usjarmerende sprengkraften i engasjementet hans er. Lever i historiebøkene du, ja det var en artig observasjon. Jeg spår herved at den neste dristige uttalelse fra den hjertegode legen med omtanke for gamle demente damer med påtroppende lårhaldsbrudd blir noe i retning "Vi rusler rundt på en stor kule."

En annen ting med Gilberts indignasjon over voldsbruken er at han klinkende åpenbart utleverer seg selv som en posør, det være seg av bevisst eller ubevisst karakter. Vi er alle posører, men han har virkelig strukket seg lengre enn de fleste i å bytte ut den skreddersydde silkedressen med filler enhver lasaron ville avskrevet som en uanstendig fornærmelse mot omgivelsene. Slik søker han inn i idealistenes fellesskap, et fellesskap der tilnærmingen til livet generelt og bekreftelse av egoet spesielt har mutert til de merkeligste perversjoner. Man setter sin ære i uselviskhet, man dyrker et ideal som ikke er stort mer rasjonelt enn religion. For at global idealisme skal ha noe annet for seg enn å være et middel for selvbekreftelse må man anta at mennesket har en objektiv verdi. Dette er det umulig å tenke seg uten religion. Man har kamuflert og tåkelagt en god del bedre enn kristne og islamske dogmer, men i prinsippet er det samme sak. Oppfatninger av verdi som baserer seg på et feilaktig verdensbilde.

Mennesker som viser et så glødende engasjement for en så skrantende grunnmur synes jeg stinker av råtne egg og manglende sex-appell. Jeg tror ikke engang ærlighet rundt motivene, noe vi er svært langt unna å oppnå i vårt samfunn, ville kunne sukre deigen i særlig stor grad for min del. Så Mads Gilbert, gå og bak brødet ditt et annet sted enn i mitt synsfelt. Jeg har spist meg mett på pannekaker med blåbærsyltetøy.