Ukas Reisebrev: Weekend-rendevouz hos Jarle Rostov (Del 1)

Som de fleste vet har jeg et relativt tettpakket program om dagen. Squash med A-laget tirsdag. 08.30-flyet med Sverre Goldenheim til Amsterdam onsdag. Jøde-ordspill og tykke brødskiver med ymse pålegg fra den lokale kjøpmannen står ikke akkurat øverst på min agenda i 2011. Kan du tenke deg hvilke store øyne min gode venn Joyce Sebastian Franco, for anledning på vei til styremøte på Hotel Opera Comfort, gjorde da han så meg på togstasjonen torsdag morgen, med raske skritt mot buss-for-tog-til-Bergen-bussen mot Hønefoss?

Ja, det kan du sikkert. "Hva faen, Montesqieu? Buss? SKal du kjøpe selskapet eller noe...? : - P"

Nei. Hadde det enda vært så vel. Blablablabla - lang historie kort:

Jeg innrømmer det! Den gamle fjellsigøyneren Jarle Rostov lokket meg til Vestlandet med lovnader om mykt smør og muligheter for å prøve ut en betaversjon av mitt digitale samtidskunstprosjekt: "Endres 3D-briller" på faren sin. Jaja, tenkte jeg. Jeg har jo alltid sett på meg som en ymdyk og impulsiv type med hjerte på rette staden. Hvis jeg ikke har tid til å avse et halvt døgn med gamle kamerater, hva slags menneske er jeg da? Slik lød mitt ressonnement, og vips så ringte jeg min prostituerte hustru Ylva Sæther og satte henne på oppgaven om å bestille billetter med kortet hun vanligvis bruker til å kjøpe angrepiller med etter at jeg har tvunget henne til å simulere Game of Thrones episode 17 med lydmannen fra Turboneger.

Jeg kastet alt jeg hadde i hendene av VIP-billetter til pisking av iranske burlesk-artister i Black Jacks private amfiteater på Løren og annet sprudlevann og slang meg i en bil ned til Sentralbanestasjonen.

"Nå skal gleder vi til å se litt norsk natur!"

Togturen kunne jeg sikkert skrevet mye og mangt om, hvis jeg som Jarle, brukte brorparten av dagene på å lese bruksveiledningen til leddgiktmedisin, men slikt finner jeg saktens ikke tid til i min moleskin-almanakk. Det finnes sikkert de døgenikter på Bjølsen Studentbrakke med Eclipse 5021-bukser fra Jack and Jones som finner humor i å gjenfortelle anekdoter om gamle sjøulker som kritiserer "Fæisbock og de græian der" med billigølen frådende ut av munnvikene. Dem om det. Min tid er knapp.

Vel fremme på Myrkestrømmen togplattform er det første vi møter oppsynet av en trillrund Mor Rostov med Kvikk Lunsj-smuler store som isflak på alle bukseknærne.

"Se! En budeie med mobiltelefon! Se hvor gule negler hun har!" roper Ylva begeistret uten å legge veldig mye krefter i å møte blikket til bygdedyret som kaller seg Jarles forsørger.

"Velkommen! No ska det vel bli godt med litt sommersalat, smårollingar?"

Sommersalat, for de av dere som er uinvidde, er en slags obskøn blanding av rømmegrøt, maiskolbe, melk og bogskinke som de pleier å spise til brynsj (et enormt mellommåltid med lange tradisjoner i distriktene) på Myrkjålandsstrandå. Vi spant fast jugekorsene og nikket høflig og bekreftende: "Såklart! Vi har jo savnet sommersalaten din i månedsvis, "mamma"!" : - )

Etter en halvtime med diesellukt og lokalradio-kåserier om rektor Fraudsmyr på Landbrukshøyskulen i Voss sentrums noncholante oppfølging av førsteårselever som lar seg påvirke av østlendingers bruk av ordet "gris" i spydige metaforer, var vi fremme på selve tunet hvor kronprinsen av skittent sengetøy har sitt hovedsete.

"Dykkar faur nok ikkje liv i grisen faur i morgo, han har næmlig spele fotballspjel heile natto" får vi streng beskjed om av faren, som nøyer seg med de 17 ordene gjennom resten av det 48 timer lange oppholdet.

(FORTSETTELSE FØLGER I DEL 2)