Ukas God-Natt-Fortelling for Fromme Fatalister Uke 21: Luftslottet som sprengtes

Ivan kom fra et småbruk i øverst i Østerdalen uten internettilkobling og rømte hjemmefra dagen etter konfirmasjonen med en drøm om å bli blogger.

Han tok bussen til Oslo og postet sin første blogg fra internettcafeen inne på Bussterminalen, et talentfullt svennestykke om ereksjoner og kollektivtransport. Deretter gikk han ut i byen og leide seg en seng på Anker Hostell og fortalte til mannen i resepsjonen at han hadde kommet til Oslo for å bli blogger. - Alle kan bli bloggere, svarte resepsjonisten uten å se opp fra fanzinet han satt og leste. - Og hvor som helst. Kan du ikke skaffe deg en litt bedre ambisjon? Tenk på alle mulighetene!

Den kvelden satt Ivan på senga og så ut av vinduet på lysene i byen. Det var 16. mai. Han tenkte på alle mulighetene og kjedet seg. Han tenkte på alle bloggerne som sikkert var på fest et sted der ute i sine kule klær og tok bilder som de kunne poste samme natt eller når de våknet neste morgen (sammen med noen linjer om en alkoholiker de hadde sparket på vei hjem i den milde mainatten) og hvis de skrev bra ville leserne finne fram til det uten at han trengte å forstå hvordan. Han synes det var så vakkert at han begynte å gråte.

De neste dagene travet han rundt i byen og så på folk og om kveldene satt han huket over datamaskinen i resepsjonen og blogget frenetisk om alle de høye husene, gnagsårene sine og om letingen etter den semi-narkomane søsteren han trodde bodde i byen. Han håpet at hun kunne hjelpe han med et sted å bo når konfirmasjonspengene tok slutt. Han angret bittert at han hadde konfirmert seg borgelig. Et av de beste innleggene fra denne perioden er den naive skildringen av tjuefire timer tilbragt sammenhengende foran inngangen til Oslo S i håp om å få øye på søsteren.

Etter at han gikk tom for penger og ble kastet ut fra hostellet oppdaterte han bloggen fra Deichmanske, ofte flere ganger hver dag, om vanskene med å finne seg et behagelig sted å sove, men også vittige utrykk for nyvunnet innvandrerforakt og korte moralfilosofiske betraktninger rundt det å stjele mat. De fleste tekstene er også preget av desillusjon over fraværet av kommentarer.

Utover høsten sank oppdateringsfrekvensen på Ivans blogg drastisk. Det er usikkert hva han foretok seg i denne peroiden. Postene hans er selvransakende og abstrakte, men ting tyder på at han prøvde lykken som prostituert uten hell og torturerte en svart katt med etterfølgende nervesammenbrudd. Flere ganger omtaler han seg selv som et misforstått geni.

I den siste bloggen vi kjenner fra Ivans hånd er han mer sprudlende enn på månedsvis og skriver lekent og erfarent om å snike på Frognertikken. Til denne teksten fikk han sin første respons, en automatisk spam-kommentar på engelsk. Ingen har hørt noe fra ham siden.