UKAS IDIOT

Ukas besøk: Da Montesqieu Matusow var på Vestlandet for første gang

2011-07-13T13:28:00.003+02:00

Jeg hadde akkurat kommet tilbake fra en uke med ørretfiske på fjellet da telefonen min ringte. Det var min gamle venn Montesqieu, eller Monty som vi kaller ham når han er for opptatt med å late som han skriver en viktig mail på iphonen sin til å høre etter. I gamle dager var det beste Monty visste å smile og le sammen med gamle venner over en kald øl på uteserveringen til Chocolat, men i løpet av det siste året hadde han blitt for fin på det til å drikke annet enn årgangsvin, og da bare i den beste stolen i leiligheten til Matias Faldbakken. Jeg var faktisk selv tilstede på en av disse tilstelningene en gang Monty ble forvist til skinnsofaen av en latvisk samtidskunstner, og da nektet han å så mye som lukte på et glass champagne.

Nå hadde han uansett bestemt seg for at han ville komme på besøk, sannsynligvis fordi det hadde blitt for varmt rundt føttene hans i Oslo etter at han prøvde å bestikke dørvaktene på Stratos da Guldbrand Gråstein hadde bursdagsfest. "For gammelt vennskaps skyld" tenkte jeg som den vennlige sjelen jeg er, og dro for å møte ham på toget.

"Klem er for homser" var det første han sa da han sjanglet av toget. Det andre var at han hadde laget slåsskamp i kantinevognen. Jeg vil benytte denne anledningen til å advare alle Ukas-lesere mot å blande alkohol og benzodiazepiner, da dette kan ha en uheldig effekt på enkelte mennesker.

Når vi kom frem rakk Monty akkurat å sette til livs et halvt glass bringebærsyltetøy før han kollapset på divanen og helte restene etter måltidet utover både buksebein og laken. Deretter sov han i to døgn. Man skulle tro dette ville hindre ham i å snakke i telefonen, men nei. Klokken 04.00 den første natta våknet jeg av en meget høylydt videosamtale mellom min venn og hans brasilianske kjæreste, som telefonerte med jevne mellomrom gjennom hele oppholdet for å sjekke om han hadde tatt ADHD-medisinen sin. Det var først etter at han hadde dratt hjem til Oslo igjen at jeg meldte meg inn i "Nattuglene", en bokklubb for oss som har vondt for å sovne.

Den tredje dagen våknet jeg av at noen ropte "Æsj, så skittent lakenet er! Hva er det her for noe? Er det BRINGEBÆRSYLTETØY? ÆÆÆÆÆÆSJ! Nei, nå vil jeg til Bergen! Dette går ikke!" Så bar det avgårde videre da, som det ofte gjør, og vi ankom vestlandets hovedstad den samme ettermiddagen. Naiv som jeg var tenkte jeg at nå skulle det bli deilig å slappe av rundt et lite bord ute i vårsolen, men dengang ei! Det viste seg at Monty hadde lagt planer med Bergensundergrunnen, og før jeg visste ordet av det befant jeg meg på skumparty i loftsleiligheten til Krille Kaspersen sammen med et tosifret antall gangstere fra Bosnia og en forvirret callgirl fra Bardu. "HÆLA I TAKET!" ropte Monty jovialt mens han gjorde seg klar til å strippe på stuebordet, "NÅ HAR VI DET KOSELIG DERE!"

Ni serbershots og en knust lampeskjerm senere ruslet vi gjennom en stille park idet kvelden ble til natt. "Nå skal det bli deilig med en god natts søvn" tenkte jeg mens jeg stilte meg bak et tre for å urinere. Da jeg kom tilbake til stien kunne jeg ikke finne Monty noe sted før jeg plutselig hørte ham rope nedi holtet. "SE JARLE, EN SNILL DAME MED HVITT PULVER!" kauket han, og ganske riktig, der satt han på bakken og slurpet i seg amfetamin som om det skulle vært melis. "Ikke i munnen Montesqieu!" prøvde jeg resignert, og forsynte meg litt jeg også. Jeg kunne tross alt ikke la min reisekamerat alene i ulykken.

Deretter fulgte en heseblesende ferd opp og ned Bergens lange gater mens Monty prøvde å finne noen som hadde hørt om grafitticrewet hans. Til slutt fikk han mast seg til et lite nachspiel og et sted vi kunne ligge, og jeg trakk pusten lettet og lukket øynene. To timer senere, når jeg endelig akkurat hadde klart å sovne, stod han plutselig over sofaen jeg lå på og truet høylydt med at han kom til å stikke av med alle pengene våre hvis jeg ikke ble med ut og lå på bakken isteden. Den var kald og våt og det blåste slemt, og selv idag sliter jeg med å skjønne den eksakte tankeprosessen hans her.

For å gjøre en lang historie kort så dro vi tilbake kvelden etter, og den siste dagen vi hadde sammen ble brukt til å rekreere. Det siste jeg hørte fra Monty var at han hadde blitt produksjonsassistent i TV2-sporten, jeg ser ikke så mye til ham mer. Men jeg håper jo at det går bra med ham og at han husker å ta medisinene sine.

Ukas Reisebrev: Weekend-rendevouz hos Jarle Rostov (Del 1)

2011-07-13T11:28:00.002+02:00

Som de fleste vet har jeg et relativt tettpakket program om dagen. Squash med A-laget tirsdag. 08.30-flyet med Sverre Goldenheim til Amsterdam onsdag. Jøde-ordspill og tykke brødskiver med ymse pålegg fra den lokale kjøpmannen står ikke akkurat øverst på min agenda i 2011. Kan du tenke deg hvilke store øyne min gode venn Joyce Sebastian Franco, for anledning på vei til styremøte på Hotel Opera Comfort, gjorde da han så meg på togstasjonen torsdag morgen, med raske skritt mot buss-for-tog-til-Bergen-bussen mot Hønefoss?

Ja, det kan du sikkert. "Hva faen, Montesqieu? Buss? SKal du kjøpe selskapet eller noe...? : - P"

Nei. Hadde det enda vært så vel. Blablablabla - lang historie kort:

Jeg innrømmer det! Den gamle fjellsigøyneren Jarle Rostov lokket meg til Vestlandet med lovnader om mykt smør og muligheter for å prøve ut en betaversjon av mitt digitale samtidskunstprosjekt: "Endres 3D-briller" på faren sin. Jaja, tenkte jeg. Jeg har jo alltid sett på meg som en ymdyk og impulsiv type med hjerte på rette staden. Hvis jeg ikke har tid til å avse et halvt døgn med gamle kamerater, hva slags menneske er jeg da? Slik lød mitt ressonnement, og vips så ringte jeg min prostituerte hustru Ylva Sæther og satte henne på oppgaven om å bestille billetter med kortet hun vanligvis bruker til å kjøpe angrepiller med etter at jeg har tvunget henne til å simulere Game of Thrones episode 17 med lydmannen fra Turboneger.

Jeg kastet alt jeg hadde i hendene av VIP-billetter til pisking av iranske burlesk-artister i Black Jacks private amfiteater på Løren og annet sprudlevann og slang meg i en bil ned til Sentralbanestasjonen.

"Nå skal gleder vi til å se litt norsk natur!"

Togturen kunne jeg sikkert skrevet mye og mangt om, hvis jeg som Jarle, brukte brorparten av dagene på å lese bruksveiledningen til leddgiktmedisin, men slikt finner jeg saktens ikke tid til i min moleskin-almanakk. Det finnes sikkert de døgenikter på Bjølsen Studentbrakke med Eclipse 5021-bukser fra Jack and Jones som finner humor i å gjenfortelle anekdoter om gamle sjøulker som kritiserer "Fæisbock og de græian der" med billigølen frådende ut av munnvikene. Dem om det. Min tid er knapp.

Vel fremme på Myrkestrømmen togplattform er det første vi møter oppsynet av en trillrund Mor Rostov med Kvikk Lunsj-smuler store som isflak på alle bukseknærne.

"Se! En budeie med mobiltelefon! Se hvor gule negler hun har!" roper Ylva begeistret uten å legge veldig mye krefter i å møte blikket til bygdedyret som kaller seg Jarles forsørger.

"Velkommen! No ska det vel bli godt med litt sommersalat, smårollingar?"

Sommersalat, for de av dere som er uinvidde, er en slags obskøn blanding av rømmegrøt, maiskolbe, melk og bogskinke som de pleier å spise til brynsj (et enormt mellommåltid med lange tradisjoner i distriktene) på Myrkjålandsstrandå. Vi spant fast jugekorsene og nikket høflig og bekreftende: "Såklart! Vi har jo savnet sommersalaten din i månedsvis, "mamma"!" : - )

Etter en halvtime med diesellukt og lokalradio-kåserier om rektor Fraudsmyr på Landbrukshøyskulen i Voss sentrums noncholante oppfølging av førsteårselever som lar seg påvirke av østlendingers bruk av ordet "gris" i spydige metaforer, var vi fremme på selve tunet hvor kronprinsen av skittent sengetøy har sitt hovedsete.

"Dykkar faur nok ikkje liv i grisen faur i morgo, han har næmlig spele fotballspjel heile natto" får vi streng beskjed om av faren, som nøyer seg med de 17 ordene gjennom resten av det 48 timer lange oppholdet.

(FORTSETTELSE FØLGER I DEL 2)

Ukas Dikt Uke 37: Struma

2009-08-21T19:24:00.006+02:00

Hodet ditt faller av
hver dag – du er !
døende hver dag
Hjerneanemi slører øynene
mine slik at øynene mine
er vakre. Men jeg hører at
Julie skriker om små kråke-
støvletter som Julie
vil bruke idag.

Ukas kapittel blablabla uke bla: "Lesere, foren eder!"

2009-07-27T08:47:00.007+02:00

SOS! SOS! SOS!

Hvor finner man og hvordan faar man en kjekk, hoey, moerk mann av fransk opprinnelse ikledd skinny jeans og dressjakke med smale skuldre paa kroken??!!! (PS. Maa ikke ha bart eller rundt ansiktsform!)

Maa ha en sans for mote og fine snitt, men ikke under noen omstendighet vaere som han her:

SEND SVAR m/kart og oppskrift/fremgangsmaate i kommentatorfeltet snarest. HASTER!

Ukas 17. Kapittel i Min Debutroman "Når Villsvinet Våkner" Uke 30: Kapittel 17 - "Nine 2 Five-effekten"

2009-07-25T12:57:00.003+02:00

«Hamsun lo0k over YO>UR should-R» Blinkende tekst og micro«soft» lyd gjør at mine sjanser mot level 8 i curveball minker dobbelt (rekorden min i curveball er level 9, men det er egentlig litt mal apropos siden jeg har kommet til level 8 flere ganger uten å komme til level 9, så kanskje minker mine sjanser bare 1/3, evt 1/4). Den oppmuntrende meldingen kommer fra redaksjonen i Oslo. «Seff. Hamsun i graven bare: sjiiiet» svarer jeg. «Bra. Husk at vi er tilbake. Jeg savner utsikten. Maten smaker best når man ser kontinentet fra verandaen, om du skjønner.» Jeg skjønner. Samtidig er jeg smertelig klar over at mitt kreative selv for tiden utgjør et notorisk tospann sammen med Charter-Svein et eller annet sted i/ved Middelhavet. Sommerjobbingen er i gang, da. Den tiden av året da min sedvanlige rastløshet erstattes av en uhelbredelig og langt jævligere en. Jeg leverer post til drabant-Bergen. Jeg rekker knapt å sovne før jeg snoozer meg til to timer ulønnet overtid. Ipoden tømmes forbausende, men kledelig, ofte for batteri på de evige bussturene. Screwdriveren = snus og kaffe, lunchen = tørre rundstykker med sognemorr. Jeg er intim med fem til åtte spindelvev hver dag (når sant skal sies så lar jeg imponere over hvordan disse små akrobatene, dag etter dag, bygger opp igjen eksakte kopier av det som jeg til stadighet ødelegger med avisen til for eksempel R. Andersen i 37. Moralen er beundringsverdig, og disse prestasjonene er sammen med den ukentlige høytrykkspylingen av steinhellene på terrassen til foreldrene mine, pluss Martine Marbel-låten på p3, et soleklart høydepunkt i hverdagen). Jeg hører så mange versjoner av «regningene kan du bare ta med deg igjen, hæhæ» at jeg ler hjertelig av selv de mest umorsomme avvik. Rekorden for skifte av radiokanal etter at de første tonene av Donkeyboys «Ambitions» treffer ørene mine er 0,14 sekunder. Vel hjemme rekker jeg akkurat å få med meg TDF-innspurten (sidestilt med høytrykkspyling/positive tanker om edderkopper/Marbel) før kjedsomheten tar fullstendig overhånd, stort sett leiende på apati og selvmedlidenhet. Jeg har for øvrig begynt å se på tv igjen. Allsang på grensen, Miami Ink, diverse sommerprogrammer samt noen TV Norge-serier. HBO ligger per dags dato langt utenfor min liga. Internett er kjedelig (det mener også Kristian Skylstad, det leste jeg nettopp). Litteratur er kjedelig. Musikk er bråk. Venner kan dø. Sirkelen er sluttet, ond og vond. Alt dette er rutinelivets feil. Visst nok så jeg en gang en dokumentar om Ingmar Bergman hvor han understreket viktigheten av et selvpålagt rutinemønster for å i det hele tatt få gjort noe, men uansett: sitte med kaffe og sigaretter i en koselig skrivehytte mens man pønsker ut en kommende klassefilm > levere H&M-katalogen til femhundreogfemti husstander. Ingen avsnitt.

Halla skrevet en tekst som forklarer min isolasjon. Nine 2 

Five-effekten. Du kan poste den om du vil (jeg vil nødig avbryte 

romankapittel-bølgen, fete saker btw) fint lite stødig på det 

bloggtekniske. Vi får evt ta innleggingsprosessen på msn(HEHE) en gang.



stay odb --> ctrl+c/ctrl+v --> editerer neste kapitteloverskrift

Ukas 16. Kapittel i Min Debutroman "Når Villsvinet Våkner" Uke 30: Kapittel 16. "En av Uendelig Mange Bøker Trykket på Papir Jeg Aldri Skal Lese (i)"

2009-07-25T12:17:00.007+02:00

"WHERE THERE IS NO DOCTOR
a village health care handbook (new revised edition)"
by David Werner

Den begynner nemlig slik: "This handbook has been written primarily for those who live far from medical centers where there is no doctors" dvs aka ikke meg

men vurderer å bruke den til noe annet.
Fikk forresten en koselig sms i dag morges
fra en jeg ikke har sett på over ett år:
"Har god pep så pling på hvis et trenger. Jeanett"
Sendt:
4:46:34
25.07.09

snudd døgnet/prøver å finne noe gratis porno som faktisk funker til sex/ overser dem som innbiller seg at dette er et prosjekt myntet på å spre dårlige vibber i verdenssamfunnet generelt og denne byen spesielt -->ctrl+c/ctrl+v-->editerer neste kapitteloverskrift

Ukas 15. Kapittel av Min Debutroman "Når Villsvinet Våkner" Uke 30: Kapittel 15 "Når jeg vandrer inn på en vernissage, og lar blikket sveipe over tett

2009-07-24T19:10:00.006+02:00

e bokstaver limt opp på veggen. "

Det er ikke første gang jeg er på en slik tilstelning, og ingenting her skiller seg nevneverdig ut fra forrige eller neste gang. Spørsmålet som leder meg langs veggene er om og til hvilken grad jeg lar meg inspirere i dag. Her inne er det få ting som avslører verden i umiddelbar utenfor, men det er omtrent like mange mannfolk som kvinnfolk, og det er utelukker en stor del av verden der kvinnfolket ikke får lov til å bevege seg så ubegrenset mye som et vernissage indikerer. En vernissage indikerer et bugnende kulturliv, der man har overskudd, mulighet og som regel valuta i form av både tid og midler til å 1) organisere og 2) produsere noe som ender opp på veggen med lim på baksiden.

Hvor var jeg? Jo, bugnende. Rommet er relativt nakent, men alle har dratt med seg sine synspunkter og alle de hemmelige nedsettende tankene de er dømt til å rette enten mot det som stilles ut eller de andre besøkende. Det skal som kjent være litt agg og motstand i kunstverden. I alle fall på vernissage. Alle blir tilbudt øl, og de som takker ja, blenger mot de som sitter opphøyd med sin te, som på sin side rister nærmest umerkelig på hodet av dem som lar alkohol forkludre inntrykkene av skriften på veggen. Alt nå begynner stemningen å anta en viss tekstur.

Hvorfor er vi på vernissage. Jeg interesserer meg litt for tematikken og gjør det litt for å være grei. Som alle andre som forventer enn viss form for effektivitet, har jeg noen venner som driver med noe kreativt. Jeg smykker meg selv med det samme, og forventer stort sett at de samme dukker opp om jeg arrangerer noe i denne duren. På den måten holder vi hjulene i gang og får aldri noe ordentlig svar på om en vernissage er givende/populært/spennende/tiltrengt. Akkurat nå tenker jeg at det er som en omvendt barnebursdag: jeg er her for at du skal stille opp på min. En digresjon.

Hvor var jeg? Jo, det var det jeg skulle prøve å ressonere meg frem til. Ikke i Midtøsten, Pakistan eller Malaysia. Menn og kvinner kommuniserer på la oss si fire forskjellige språk. Og de er kanskje 20 til sammen. Aha, vi er i Urban-land! Uten tvil. Det kan være London, men mest sannsynlig er det Berlin, for alle er ivrige på jointene, te eller øl som beilage. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke vet hvor mye det kiefes i London, men et sted fra vet jeg at de er dyktige på det i Berlin. Jeg faller på Berlin.

Jeg går gjennom kriteriene. Ok, bugnende kulturliv. Det er iblant som om de ikke har noe annet liv: alt inneholder en form for kollektiv kreativ konspirasjon. Heldigvis er det ikke så spirituelt, det hele, mer rett på sak. Takk for den, Tyskland! Noe godt måtte jo komme ut av to tapte kriger etterhverandre. Ja, akkurat nå ble det et interessant poeng. Hadde det vært London, eller Oslo for den saks skyld, hadde teksturen i stemningen vært mye skarpere og grovere mens den latet som den var silke og kondensert melk (mjuk, søt, tykk = det gamle idealet). Gjør hva du vil i Berlin, du kan til og med le hånlig og det er greit, for det var ingen som trodde at noen hadde mer rett enn andre, for alle gikk simultant på trynet da landet falt og fy faen som de fikk lide for det etterpå. Nå er det greit igjen. Nå oppfyller de vernissagens kriterier hele veien. Jaja, så er det ikke en styrtrik by og folk snur på krona så man skulle tro det var nasjonalsport, men de har i et minste tid og vilje og ideer som de klarer å presse gjennom det siktet som heter tiltak og ut på andre siden kommer tettskrevne ord som limes opp på veggen.

Det jeg liker best er at ingen tjener noe, og likevel får du ting gratis. Det henger så skeivt på greip at det blir som et nøye overlagt supplement til den kunsten som stilles ut.

Hvor var jeg? Jo, den kunsten som faktisk stilles ut her. Du kan på en måte si at det å stille ut, er ingen kunst. Til hvilken grad blir jeg inspirert? Bortsett fra å lure på de andre, og tenke min andel av nedsettende tanker om dem mens jeg valgte den ølen som ble tilbudt (antakelig fordi jeg er fra Norge, og blir jeg tilbudt to ting som er gratis, velger jeg det som koster mest, eller som jeg tror koster mest, en vane som bidrar til at vi er omtrent 50/50 på vernissage som lar oss distrahere av alko eller som lar seg distrahere av de som lar seg distrahere av alko. Jeg blir så gretten av at folk skal legge seg opp i om jeg drikker. Ja, det er lavpanna og hurra for det). Se der ja, defensivt nedsettende tanker om ny-hippier som sikkert ser helt skada ut på innsiden, i fritt fall mot skjørbuk og det som verre er, om det finns noe verre.

Ja, jeg blir mer inspirert. Det som er fint her, er at folk gjør gjørs på å snakke sammen. Man bare går bort: ’Hei, jeg heter xxx. Fin hatt. Skriver du, eller?’ Samtaler snirkler seg i brokete baner gjennom gratis bolig i Koh Lanta og hvordan man lager dulce de leche til pop-up-butikker og hvordan kunstlivet skiller seg ut fra hysterien i London (jeg får bekreftet at vi ikke er i London).

Det er hovedsakelig én ting av de tingene som står skrevet på veggen, som inspirerer meg som tenke/skrive-menneske. Det skal jeg skrive en tekst om nå. Jeg har overskudd, tid og midler og en taperull så jeg til slutt kan få det opp på veggen.

jeg må gjøre ting og tang nå, min verden er eventuelt på en litt annen frekvens --> ctrl+c/ctrl+v --> editerer neste kapitteloverskrift

Ukas 14. Kapittel i Min Debutroman "Når Villsvinet Våkner" Uke 30: Kapittel 14. - "K.R.E.M. hent pengene"

2009-07-24T18:16:00.012+02:00

Jeg sitter på verandaen med to venner og lytter interessert til deres depressive konklusjoner om livets monotoni. Jeg kjenner den provoserende smaken av utvannet melk i halsen min og jeg ser ned på en kartong lettmelk og går inn i et raserianfall. «Hvorfor klarer ikke dere idioter å kjøpe inn helmelk istedet?» Marlene blir uforskammet oppgitt og viser meg at det ikke er lettmelk jeg drikker, men skummet melk. Dette tåpelige marerittet har hittil gjort meg mer oppbrakt enn å bli konfrontert med rusavhengighet, manisk oppførsel og dødsfall; dere vet hvem dere er (men ikke du som er manisk eller død). Den eneste grunnen til at jeg skriver i dag er selvsagt at jeg blir betalt 400 kroner for jobben. Jeg ville ha krevd samme betaling for å rake sammen løv i to timer. De to aktivitene har tilsvarende intellektuell næring. En utfordring som ikke har tusenvis av dollar på spill er en utfordring som ikke er reell.

Det verste med livet denne uka er å spørre om lån, å få avslag på lån og å høre hva idiotene tenker i hjernen sin når de avslår å låne meg penger. Jo høyere jeg skriker om hvor mye jeg skal le av over småligheten som har blitt vist meg mens jeg ligger på en sjeselong trukket i hermelinskinn, dess mer troverdighet forsvinner fra mitt grep. For å holde meg frisk underholder jeg meg selv med dagdrømmer der jeg leier en torpedo som pisker hver tvilende venn til blods og filmer gjerningen med et mobilkamera som bevis på jobb utført. I hodet mitt foregår dette omtrent to år frem i tid.

I går snakket jeg med en venn som fortalte meg at han ikke fikk noen glede av dagdrømmer hvis de ikke var realistiske. Jeg kjenner meg ikke igjen i det, men samtidig er det utenkelig at jeg skal anse livet som verdig hvis jeg er førti år gammel og ikke kan kjøpe en hel restaurant ved å slenge en pengesekk i magen på eieren bare for å sparke en kelner som var frekk mot meg, slik som gamle onkel Skrue alltid gjorde.

Jeg skal jobbe 12 timer i døgnet fordi jeg vil at du skal bli en overflødig del av livet mitt. Å være avhengig av mennesker er å resignere all makt og selvstendighet – jeg ble ikke født prostituert. Mine idealer er rene som et nyfødt og blodig dådyr på en seng av nysnø. Dette dådyret er meg og moren er deg og all friheten vil skjenkes meg. Det bryr meg ikke hva du mener om Dom Pérignon fordi du ikke kan kjøpe en flaske. Jeg snakker som alltid om fremtiden. I 2014 er du askebegeret mitt.

Pakker snippesken for å jobbe på en bondegård en uke (for å betale ned gjeld) --> ctrl+c/ctrl+v --> editerer neste kapitteloverskrift

Ukas 13. Kapittel i Min Debutroman "Når Villsvinet Våkner" Uke 30: Kapittel 13. - "Innrømmelser fra et Villsvindyp"

2009-07-24T12:20:00.009+02:00

Ring ring.

"Hallo?"

"HEi, jg må inrøme 1 things: jg r Narcoman --JELP MG"

Vel. Det er jeg også. Den eneste jeg kan hjelpe er meg selv i anledning å skaffe mer narkotika til den narkomane kroppen min. Jeg skal bare først kose meg med litt søt dessertvin som jeg har fått smaken på i det siste og spise en skje solvarmet italiensk is til 100 kroner literen og kanskje gå ut og ta en lite snitt Heineken på verdens mest uskydlige fortauscafé et lite steinkast unna der jeg skal våkne i morgen tidlig for å pakke snippsekken og dra på svømmetur til Nakholmen med to jenter som går på Blindern og en kompis jeg ikke har sett siden barneskolen med briller.

Nei. Jeg kan ikke "--JELPE DG". Jeg kan ikke --jelpe en dritt andre enn *** med å tjene 400 spenn hver dag på sør-amerikansk-polsk commodity broking gatenivå. Jeg kan ikke --jelpe andre enn mitt ene nesebor fordi det andre er fullt av sorte ting som hører hjemme på NTNU i Trondheim hvor jeg forøvrig arrangerer fest på sensommeren i anledning et parti narkotika som skal flyttes for å akkumulere enda mer --jelpe-papir som vi kaller det på Senteret for Sannhet uten Modifikasjoner adresse Rostedsgate 14. --jelpe-papir kan nemlig hjelpe mange med mangt. Spesielt lagt i riktig rekkefølge med sølvstripene pekende innover og ikke minst om tykkelsen på den oransje delen er= marmorflisene på gulvet til han kompisen i Sofia med maskingevær kontra heroin chic. Aporopos chic: Chiku. Tredobbel poppers. Pappvin og Herroin. Røde Cirkuspiller, kork og valuta. Finn Skårderuds reseptbealgte dragéegg og de hvite ansiktsløse morderene signert Rochés uønskede adoptivstedatter lokalisert mellom Rotterdam og Kyiev. Verdens Gang s. 45 m/ bilde og byline. Jeg heller i meg alt, spiser mennesker levende, glemmer avtaler, ringer folk jeg ikke har noe med å gjøre, HJELPER FOLK MED ALLE MULIGE SLAGS TING, heller sølvfarge over halve byen med gutta som bygde den opp i 1992 og river ut sjelen til atten attenåringer, før jeg modulerer dem med hypotetisk stavmikser, javascript og hvitt støv til 6-7-8-9-10 hundre kroner grammet alt ettersom hvor du står posisjonert i debatten om det bør være greit å bruke østkantbomssjargong for å komme seg opp og frem i bloggosfæren. Hjelp til selvhjelp.

Hva faen ellers hadde du egentlig forventet av et villsvin?

Vurdererer å drikke tre uker gammelt vann fra imsdal med sprutkork av den enkle grunn at jeg er ekstremt tørst --> ctrl+c/ctrl+v --> editerer neste kapitteloverskrift

Ukas 12. Kapittel i Min Debutroman "Når Villsvinet Våkner" Uke 30: Kapittel 12 - "Jeg støper gulv"

2009-07-24T10:10:00.006+02:00

Jeg våkner av at jeg diskuterer med meg selv hvilket rusmiddel Matias Faldbakken var under påvirkning av da han angivelig forhåndsdøpte denne debutromanen "Musserende Dritt". Er det en ting jeg kan sette pris på ved hans forfatterskap så er det evnen til å anvende brutalt språk uten å gi estetikken på båten. "Musserende Dritt", derimot, høres ut som en beskrivelse av teksten "Drømmer om å bygge hus på Groru' mens dagsfersk sæd drypper i store klumper fra de sultne munnvikene mine" eller andre ting Natt%Dag-journalister kunne vært troende til å skrive på fritiden sin. Definitivt ikke tittelen på noe jeg yter bidrag til.

Uten å være informert gjetter jeg modig på amfetamin.

Ellers, når vi er inne på nevnte stimuli, fikk jeg igår vite at en nær venn av meg, aka "Kottgrisen_27", har avgått ved døden. Siden det er fjernt fra mitt hjerte å tillate at hans død var helt forgjeves tenker jeg å skamløst benytte den som litterær konjunksjon mellom nåtid og fortid, eller med andre ord benytte anledningen til å fortelle litt om mitt og kottgrisens bekjentskap, for deretter å la historien forgrene seg utover som et annet overgjødslet familietre.

Utlover ellers en belønning på femten dinarer til den som hjelper hukommelsen min med å finne ut hvor den har plukket opp frasen "Sorry at du er dau".

forbereder meg mentalt på å gjengi fortellingen om da jeg og kottgrisen streifet lykkelig omkring i Oslos gater på speed --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Ukas 11. Kapittel i Min Debutroman "Når Villsvinet Våkner" Uke 30: Kapittel 11 - "En Kjærlighetserklæring til et Umenneske"

2009-07-24T02:03:00.009+02:00

Jeg har en lei tendens til å fortelle historier fra trikken. Det er i teorien det kjedeligste sted på jord, men aldri har du bedre tid til å observere dine medmennesker. Og det er først når man virkelig gransker menneskene en omgir seg med hver dag at man innser at man er født under en lykkelig stjerne

Folk flest er stygge. Folk flest kler seg forkastelig stygt. Folk flest er kjedelige. Folk flest er irriterende. Folk flest er mennesker jeg er glad jeg ikke kjenner og glad jeg ikke er. Men noen klarer faktisk utmerke seg i denne sørgelige forsamlingen. Og disse menneskene blir man nesten glad i. Når man i en verden av grusomheter klarer utmerke seg som skrekkelig er man faktisk både en og to kjærlighetserklæringer verdig. Slik som skrømtet i min beretning.

Det var en sen ettermiddag og jeg var på vei hjem fra en shoppingrunde i Brunswick street. Føttene mine verket og smilebåndet var slitent, så det var en lettelse da jeg så at trikken min var nærmest folketom. Sitteplass og stillhet. Takk gud.

Gleden varte i ca. 3 minutter.

Trikken stopper ved neste holdeplass, og dørene åpner seg. Inn stiger et kvinnemenneske så heslig at hjertet mitt hoppet over tre slag. Lubben vil være en snill betegnelse. Hun er ikledd et slags misforstått sexy schoolgirl outfit bestående av et matchende sett skotskrutete miniskjørt og en slags vest med dobbelknapper. Vesten er selvsagt alt for liten, og når henne til rett over navlen. Synet av en lubben mage som blir presset mellom miniskjørt og en vest passende for en 7 år gammel gutt er ubeskrivelig. Hun er brun. Alt for brun. Upassende brun. Hun ser skitten ut, og har gnidd seg inn med glitter. Hun har blonde rastafletter med røde striper i, toppet av en dresshatt ala Justin Timberlake 2007. Hun har ikke sminket seg. Hun har lagt en slags maske av noe jeg tror er sminkeprodukter. Jeg vet ikke om det finnes hud under, men jeg tviler. Michael Jacksons (RIP, my love) utseende fremstår som naturlig i forhold. Hun er heslig, og jeg kan ikke stoppe glane på henne eller de fleskete, brunflekkede beina hennes som er presset ned i et par rosa UGGs.

Trikken er fortsatt nesten folketom. Men hun spotter meg. Jeg vet ikke hvordan hun klarer det, men hun innstiller radarene sine rett mot meg. Trikken er folketom. Det er et titalls ledige seter, men hun klarer ikke dy seg. Hun må sette seg rett overfor meg. Det er ingen vei utenom.

"Ah, naaaaaah. Have you beeeen shoooooppiiiin'? Ahh, naaah. What did'ya geeeet?" De lubnene hendene hennes røsker posene mine åpne og drar opp min nye kjole. Drar opp og ødelegger. Ikke teknisk sett, kanskje, men alt det de pølsefingrene rører ved blir til søppel. Hun er en slags moderne, omvendt Midas.

Hun begynner å snakke. Og snakke. Og snakke. Den høyfrekvente stemmen hennes gnager seg inn i hjernen min. Jeg aner ikke hva hun sier. Jeg hører bare ordet "like" bli gjentatt med en psykosefremkallende tett frekvens, og det føles som om hodet mitt skal sprenges. Jeg vurderer å gå av. Jeg vurderer det så sterkt. Men akkurat da ber hun meg om en tjeneste.

"Could'ya like pleeease help me send this text? Ya'see, I've just got my nails done ya'know, and now I just can't use ma hands to text. Pretty pleaseee? It will take like 2 minutes tops, i promise darlin'!"

Jeg ble fysisk uvel av å bli referert til som uvesenets 'darlin', men jeg kunne ikke takke nei til å få et innblikk i dette menneskets sms-verden.

Hun gir meg mobilen sin. Den er rosa. Det er glitter på den og hun har en mann inngnidd i olje med påskriften "Wanna play?" som bakgrunnsbilde. Jeg spør henne hva det skal stå på meldingen. Svaret lyder som følger:
"I'm sorry I didn't call you back. My granny just passed away this morning, so I'm on my way to see my family tonight. I'll call you first thing in the morning, honey"

Ubekvem. Svært ubekvem. Omtrent så ubekvem som jeg noensinne har vært.

Jeg fullfører meldingen, stotrer frem en kondolasjon, går av trikken og ut i det kalde mørket. Fem stopp for tidlig.

De femten minuttene jeg må vente på neste trikk gir meg tid til å reflektere over hendelsen.
Hun var i sannhet grusom. Forferdelig. Forkastelig. Et vesen jeg ikke kan fatte at er av samme art som meg selv og mine. Men det er så fantastisk at hun finnes. Hun gjorde dagen min, og vil for alltid fungere som mitt alibi. Uansett hvor jævlig jeg enn måtte føle meg kan jeg bare tenke på henne og det vil alltid få meg til å føle meg bedre. Føle meg som verdens flotteste menneske. Og det elsker jeg henne for. Virkelig. Takk for at du finnes, kjære medmenneske. Du er en enorm ressurs. En viktig brikke i vårt sosiale økosystem. Takk. Takk for at du er den du er.

??? --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Ukas 10. Kapittel i Min Debutroman ”Når Villsvinet Våkner” Uke 30: Kapittel 10 – ”Hevn og arkivering”

2009-07-23T12:00:00.003+02:00

En viss skribent fra Atlanta, la oss kalle han 卍卍卍卍卍卍卍 (vet det blir mye svastikaer, ”repetitivt og forutsigbart” (repetitivt og forutsigbart er det for øvrig å hate på svastikabruk) men tro meg akkurat til denne karakteren er det faktisk meget treffende), en viss skribent altså (jeg leser videre) filtrerer nyheter fra verden gjennom sitt eget utsyn på denne sistnevnte og poster dem på nettsiden sin under vignetten MY KIND OF NEWS.

På toppen nå: ”Report: Iranian Militias Marry, Rape Virgin Prisoners Before Executions”

Jeg leser, leser, leser og sier det selvsagte til Z og Estonia: ”Wow, i Iran nå – send meg lighter – i Iran nå, vaktene i fengsel, voldtar – hey, er det en Throbbing Gristle låt? – de voldtar, nei de gifter seg med jomfruer og så voldtar de dem, og så henretter de dem – følger du med? nei det er ikke flere cheeseburgere – når de gifter seg med dem berettiger nemlig det at de kan voldta og henrette dem – eller, skal vi se, bla bla bla, […] raping their new "wives" and making it religiously acceptable to execute them”.

"Estonia”

Sex isn’t just friction and shallow fun. Sex is also the revenge on death. Don’t forget death. Don’t ever forget it. Yes, sex too is limited in its power. I know very well how limited. But tell me, what power is greater?

[22:30 Jeg sovner]

En drøm om en hypotetisk salviatrip. Om å bli et bordben. Om å bli et bordben på et bord som står midt i et stort kjøkken i et 1800-talls norsk borgelig hjem, et townhouse på Skarpsno. Jeg er et bordben og jeg kan høre. Familien setter seg ned til middag, jeg ser dem, hun har på seg en søyleslank hvit kjole med høytsittende livlinjer, mannsdrakten er ensfarget mørk. Jeg hører at de sender hverandre asjetter, skjenker i vin og skåler.

Debut.

Lager kaffe / Tar frem maling / I går er dø --> ctrl+c/ctrl+v --> editerer neste kapitelloverskrift

Ukas 9. Kapittel i Min Debutroman "Når Villsvinet Våkner" Uke 30: Kapittel 9 - "Betraktning Rundt Perspektiv"

2009-07-22T14:20:00.011+02:00

Dette dokumentet må for alt i verden passordbeskyttes. Jeg tenker nemlig å skrive ting i det som absolutt ikke bør komme familien for øre, og skriver det dessuten på søsteren min sin laptop. Nå kan man uten vanskeligheter argumentere for at det er dumt å skrive ting som absolutt ikke bør komme familien for øre i sin debutroman, men den slags skyggeredde bekymringer overlater jeg til konsekvensanalyserende regnskapsførere med duk på bordet. Jeg er nemlig avlet frem uten evnen til å vurdere konsekvenser særlig langt frem i tid. Faren for at den sunne avstanden jeg har konstruert mellom familien min og kjernen av min personlighet skal brytes ned kan jeg likevel ta meg krefter til å finne en løsning på, da denne potensielt kan utgjøre et hinder for min optimale livskvalitet allerede om kort stund.

Moren min har sterke mistanker om at jeg på et tidspunkt må ha solgt sjelen min til fremmede åndsmakter i bytte mot tvilsomme privilegier og rikholdig myntsamling, men dette kan jeg avkrefte først som sist. Sjelen min har jeg batikkfarget helt på egenhånd, og denne prosessen er kun en av tingene jeg tenker å utbrodere i fremtidige kapitler. Mye er i vente i denne debutromanen.

Koker grøt/ synger en vise om tannhelse/ rasjonaliserer ift. drømmekarriere som ressursperson --> ctrl+c/ctrl+v --> editerer neste kapitelloverskrift

Ukas 8. Kapittel i Min Debutroman ”Når Villsvinet Våkner” Uke 30: Kapittel 8 - ”Venter på Svar fra Andreas Luger”

2009-07-22T11:45:00.011+02:00

Nå har jeg loka i tolv minutter med absolutt ingenting, men har fortsatt ikke fått noe svar. Han pulte sikkert i går Luger-style og trenger hvile, men jeg kan ikke skrive det påventede kapittel 9 uten hans nærvær, det ville vært for blasfemi å regne. Jeg får heller bruke kapittelet med det passende navnet ÅTTE (trodde faen med det var SEKS, faen som jeg loker) på å fortelle litt om den godeste Andreas Luger. Han er av typen nyvunnen kompis som jeg bonda med i løpet av en halv kveld ikke ulikt min forrige kompis av samme kaliber (hvis du tror jeg kommer til å tukle med små barn alias bruke uttrykk som ”pun intended” kan du mate deg selv til 32 flodhester) som nå dessverre soler seg og spiller tennis på Tyrili i et års tid. Utover det er den største forskjellen på de to at Andreas puler damer 0,8 ganger avec (sex brute) daglig, i motsetning til Stian, som han så ulykksalig har blitt døpt, roter rundt i 0,0…-sonen delvis grunnet impotens forårsaket av eskapadene i perioden 2000-08.

NÅ MÅ DU FAEN MEG SVARE ANDREAS FØR DEBUTROMANEN MIN GÅR TIL HUNDENE!!!

(ikke at dette ikke ((ikke ikke fy faen har en gang ikke sovet på en sakkosekk i 20 minutter)) bare er en (lang) introduksjon til (den korte) boka, men allikevel, klokka er snart ti, det må da faen meg være mulig å svare på en simpel melding)

Ringer Andreas Luger/ tar på meg noen skitne klær/ forlater åstedet --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Ukas 7. Kapittel i Min Debutroman ”Når Villsvinet Våkner” Uke 30: Kapittel 7 – ”(Narscissitic Personality Disorder)”

2009-07-22T11:40:00.014+02:00

Skate and Die. Det eneste som er verre enn skating er snøversjonen, og alt som følger i kjølvannet av kulturen. Gjøglere generelt kan spise levende giftslanger om jeg får bestille fra spisekartet. Supermarked Moskva kan jeg være kreativ nok på vegne av og bestille venstrehåndsarbeids-Fogu til. Treretters. Arsenikk til entreen, fostervann til Main Course og Zyklon B til sorbét. Bare å se og gi meg kommunistflagget mitt før dere setter dere til bords, simple innbruddstjuver. Barn av seriemonogame sigøynere med liberalt syn på prevensjonsmidler til venstre for Rune Slagstad (hvem enn det er, mamma som nevnte han over et glass vann, regner med at han er rimelig ildrød).

Du din lille luring, du venter vel på at jeg skal brodere ut med artige formuleringer om dreads, piercing, tatoveringer, statement-tees og ansiktshår med familie på ferie i Syd-Frankrike også nå, men du må ikke glemme at dette er kapittel 7 og ikke kapittel 8. Dessuten er det bortkastet tid man kan bruke på radiostyrte biler å spytte i medvind når man ikke er dum. Og det er jeg utelukkende om jeg finner det er lønnsomt å leke vedkommende. £$€.

Vurderer å skifte beite fra Colosseum Park til Kirkeveien --> Skriver melding til Andreas Luger: ”Våken?” --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Ukas 6. Kapittel i Min Debutroman ”Når Villsvinet Våkner” Uke 30: Kapittel 6 - ”Uten Internett”

2009-07-22T11:28:00.011+02:00

*Lagrer* (*lagre som*, gjorde jeg for litt siden.)

Hvorfor ingen retoriske spørsmål så langt? Fordi det er støv. Derimot kan jeg gi dere en faktuell opplysning: Internett skrives (fortsatt) med stor I i Norge og debatten raser et eller annet sted om dette er forsvarlig eller ikke. Spiller mindre rolle for meg, men er jo slitsomt å trykke shift mer enn strengt tatt nødvendig.

Jeg har bare overflatekunnskap og uten Internett er jeg jo i hvert fall helt fucked. Ikke har jeg lest noen bøker heller, faktisk vil jeg påstå at jeg har skrevet flere tegn enn jeg har lest. ”Hvor i all verden tar du det fra da?” spurte ***** *** meg på 160-seng og i felles Mitshubishi-nedtur i helgen. ”Fra kosmos” svarte jeg, og refererte til tystersjaman og dansebandmusiker Healer Hugo Stenbergs analyse av min kapasitet som kreativ lekmann, tilbake på midten av årtiet (hvilket jeg også vil komme tilbake til). Selv syntes jeg det hørtes plausibelt ut, selv fra en kristen håndspålegger fra Brummundal med diett utelukkende bestående av kokt svinekjøtt og friterte poteter. Kall meg gjerne Cosmosboy sånn sett.

Det fine med så og si ikke å ha lest noe som helst av norsk litteratur (eller internasjonal for den saks skyld), er at man stiller seg i en tilnærmet uangripelig posisjon litterært sett – blir det dårlig, kan man skylde på manglende dannelse (om det er selvvalgt er revne likegyldig slik jeg ser det), men blir det bra kan man håpe på å bli genierklært. I det minste å regne med massiv anerkjennelse, noe jeg tørster etter hvert eneste sekund av hver eneste time av hver eneste dag. Jeg har nemlig NPD.

Hører lyder fra Melgaard-rommet, samt kids som skater utenfor --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Ukas 5. Kapittel i Min Debutroman ”Når Villsvinet Våkner” Uke 30: Kapittel 5 - ”HVA FAEN ER DET MED WORD???!?! ”SETT INN TOPPTEKST OG BUNNTEKST” HVEM

2009-07-22T11:21:00.013+02:00

FORPULTE GEEKS BRUKER SÅNNE APPLIKASJONER??!?!?”

Setter meg i upright position, som de sier på flyet, trødmen (jada, lille røde drittstrek med rugler på, jeg finner på hvilke ord jeg vil når det passer meg, dra til helvete) begynner å gripe om meg for alvor. Det har vært fire harde måneder, så BÆR OVER MED MEG/ excuse my langauge. Dette blir faen meg en bra bok for debut å være. Bare vent til jeg tør og har fysisk kapasitet til å være utleverende og personlig. Jeg elsker /. Og ikke minst ¨/, luringen fra Mekong-deltaet (ikke spis laarb).

2 måneder i Japan-Thailand-Laos-Kambodsja-Thailand setter visse spor, men ikke større eller flere enn at jeg gidder å utbrodere før jeg mot formodning skulle komme på noe jeg finner passer inn i konteksten.

Plutselig er jeg lys våken (kanskje de upright position-folka på flyet har visse poenger gjemt oppi alt våset?), og føler det er på tide å tenne en ny sigarett + starte på kapittel 5.

Henter, tenner og røyker en sigarett --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Ukas 4. Kapittel i Min Debutroman ”Når Villsvinet Våkner” Uke 30: Kapittel 4 - ”Det Ser Lyst Ut”

2009-07-22T11:17:00.017+02:00

Både i over- og underført betydning. Solen glimter til gjennom gardinene og jeg har masse stilige prosjekter på gang. Zordan kaller jeg (en av oss seg/)meg visst. Jeg har 672 venner på Facebook, arrangerer sporadiske mandagsfester, driver med viralmarkedsføring for diverse festivaler&events, har 101 innlegg på ”Oslos beste blogg”, pluss en hel haug med tekst på mindre profilerte blogger & BLOBBER og en semilukerativ bigeskjeft som jeg skal ettervende til når jeg har blitt litt mer varm i trøya (iflg. bloggforing.blogspot.com er jeg det visst dog allerede.) Hvis du lurer på hvor det blir av metaforene, similiene, de irrasjonelle syllogismene og ikke minst det meningsbærende innholdet; vent til kapitler: 8, 31 og 128.

Kontemplerer over at ”Facebook”, ”viral” og ”events” ikke godkjennes av Microsoft Words stave- og grammatikkontroll (spesielt med tanke på at Web 2.0 er ord nummer én million ”Oxford English Dictionary”) --> skyter meg selv med mitraljøse i øynene for ikke å sovne --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Ukas 3. Kapittel i Min Debutroman ”Når Villsvinet Våkner” Uke 30: Kapittel 3 - ”Knapt våken”

2009-07-22T11:11:00.012+02:00

Jeg er knapt våken, derav tittelen på kapittel 3: ”Knapt Våken”. Jeg vil at dette skal stå igjen som en debutroman med ”rått, brutalt og ærlig skrevet” som en del av innholdet på vaskelappen, så da passer det seg dårlig å begynne med løgner allerede i tredje kapittel, om enn noe informasjon tilbakeholdes inntil videre. Klokken er nå 07:55 (detaljer er fortsatt viktig) og det er straks bare fem timer til jeg skal møte en av mine ungdomsårs største helter, Roar Mikaelsen, forfatter av boken ”Freedom Forever (2. utgave)” på Kolofon Forlag (les: forrige parentes) og diskutere et forestående nettv-intervju om feilslått norsk narkotikapolitikk.

Drikker Mango Madness --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Ukas 2. Kapittel i Min Debutroman ”Når Villsvinet Våkner” Uke 30: Kapittel 2 - ”Insekter på Skjermen”

2009-07-22T11:08:00.006+02:00

Vår alles kjære Matias Faldbakken forhåndsdøpte denne boken ”Musserende Dritt” jfr. en kommentar jeg kom med på etterfest sist lørdag, men da jeg alltid har vært en forkjemper for de progressive krefter fremfor de regressive, velger jeg å stole på mitt litterære forbilde nummer én - Rimm-Ulven alias Bjørnar Bergem (20), avspiser Falskbakken med tittelen på første episode og holder meg til Rimm-planen fra Koh Pha Ngan oktober 2008 - ergo ”Når Villsvinet Våkner”.

Bytter til ”Verdana”, da ”Times New Roman” best kan sammenlignes med insekter på skjermen i gjeldende tilstand --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Ukas 1. Kapittel i Min Debutroman ”Når Villsvinet Våkner” Uke 30: 1. Kapittel - ”Musserende Dritt”

2009-07-22T11:05:00.018+02:00

Jeg skjelver. Og blingser. Det har med rusmidler og kjærlighet (tapt/ vunnet) å gjøre, men i frykt for å støte noen velger jeg å vente med detaljer angående disse to tingene i minst et par kapitler. Frykt er i det hele tatt et nøkkelord i denne boken, om ikke annet så i hvert fall i starten. Grunnen til at jeg velger å publisere min debutroman på en blogg er like enkel som den er genial og tredelt: en blogg er et hvitt ark, jeg har en blogg og jeg ser ingen grunn til å kaste bort tid på å trykke den på papir.

Dette går tregt. Les: to første setninger pluss overstående parentes. Jeg må hente en røyk til og den ligger i synsfeltet til Bjarne Melgaards hullete mann hvis navn jeg ikke kommer på i farten (har ikke internett her), uten sammenheng forøvrig.

Klokken er 07:19, det er natt til onsdag 22. Juli 2009 og jeg har i tillegg til en sigarett – en halv flaske Snapple Mango Madness (ironisk nok, hvilket vi vil komme tilbake til) og et eksemplar av første utgave ”Blackout” fra 2003 (jeg har lært av utallige timer lesning norske blogger på grasrotnivå at alle detaljer må med). Bær over med meg, som jeg pleier å si. Det kommer til å ta en stund før jeg kommer til de eventuelt gode poengene.

Jeg er kvalm og trøtt, men jeg gir ikke opp helt enda, selv om kapitlene uansett ikke kommer til å bli veldig lange. Jeg har ingen tro på lange kapitler, langt mindre mange av dem i rekkefølge AKA lange bøker. Ikke spør hvorfor, du får uansett svaret når du minst venter det.

Stave- og grammatikkontroll --> ctrl+v/ctrl+c --> editerer neste kapitteloverskrift.

Blues i B-dur

2009-07-15T01:56:00.002+02:00

Jeg hadde spilt ut batteriet på billig post-rock, og nå satt Bendelormen og jeg med blikket rettet mot den usensurerte amerikanske drøm. Klokka var to om natta og Greyhoundbussen buldret ensomt nedover den mørklagte amerikanske motorveien. Det er da denne ungen begynner å grine i setet bak oss. Det er tydelig at det ikke er først gang den natta, for moren responderer umiddelbart på oppsiktsvekkende vis.

Oh fuck you, not again…

Barn og kollektivtransport har aldri gått godt overens. I de fleste tilfeller fungerer foreldreapparatet som en slitesterk, dog utmattet buffer mellom oss og barnet. Dette var imidlertid ikke tilfellet med You Motherfucking Crybaby, som opphavet så fint kalte henne. Fint lite vet jeg om oppdragelse, men at det å knipse ungen sin på øret og servere rødvin på tåteflaska avler fram ei durabel trailertrashhore, trenger jeg ingen antropolog ved siden av meg for å forstå. Noen antropolog var heller ikke Bendelormen der han satt. Da vi dager senere satt med hver vår Sam Adams og jeg fortalte at jeg vurderte å involvere meg, lo han høyt av meg. Og kanskje var det dumt av meg å i det hele tatt tenke tanken. En fjollete filantrop fra det skandinaviske sosialdemokratibeltet, klamrende til et inkompatibelt moralsk begrepsapparat. Slik fungerer ikke økosystemet i statene, spesielt ikke om bord på den grå charterbikkja.

Men at noe underlig skjer med en når en sitter omgitt av mørke og ikke på noe vis kan slippe unna barneskrik og banning, er det ingen tvil om. Vanviddet toppet seg da You Motherfucking Crybaby Senior virkelig hadde brukt opp alle banneord som var å oppdrive i den frie verden og kombinert de med kreativ lettvektertukting. Brått endrer hun tonefall, hun høres så inderlig koselig og snill ut. Jeg får lyst til å legge hodet mitt inntil skulderen hennes og drømme en vakker drøm.

”Oh!”, sier hun med myk hviskende stemme. ”See what I’ve got here. See what I have for my little crybaby. Yeah, let’s see what’s here for my little crybaby.”

Her følger en pause på to sekunder helt uten barnegråt. Så leverer Senior en så til de grader herlig iskald og rusten replikk at all verdens vin ville surnet på flekken. Kolibrivinger ville sluttet å slå. Hele Redd Barna-landsbyer ville firt seg ned i torgbrønnen og latt seg drukne av ren mistro til verden. Du vet når George Costanza skal forklare CBS hva tv-serien deres skal handle om? Og han lener seg fram og puster tungt, fordi han har noe klinkende klart på hjertet? Behold det som referansepunkt når du leser følgende:

”NUTTIN’! I’VE GOT NUTTIN’ FOR MY CRYBABY!”, sier hun.

Det er mye en kunne sagt om You Motherfucking Crybaby, men det er og blir stor komedie. Hvem vet hvor jeg hadde vært i dag uten? Derfor liker jeg å tenke at det var lykkemaksimerende for samveldet.

Ukas Fakta Uke 28: Om Mokkabønner

2009-07-12T17:39:00.003+02:00

Mokkabønner er sjokoladebønner produsert av Nidar. De ble først utgitt i 1917 og 1972, og består av mørk sjokolade med smak av mokka og mørk sjokolade. Pakningen er mer eller mindre uforandret siden 1917. Pakken veier 120 gram, som tilsvarer vekten til flere andre ting som kan minne om mokkabønner.

Mokkabønner dukket opp ni år etter at Alf Bergene etablerte sin fabrikk i Oslo i 1906. Mokkabønnene på Nidar ble for første gang produsert i 1924. Hos Nidar fantes de først kun på kontoret til fabrikkeieren, men da det ikke var lukrativt å kun selge pakken til én person, utvidet de sin målgruppe.

De kule 70-årene

Etter at de tre sjokoladefabrikantene fusjonerte på 70-tallet har det kun vært én type Mokkabønner på det svarte markedet. Mokkabønnene har fortsatt sin faste plass i sjokoladesegmentet.

Sammen med Sfinx og Kremtopper utgjør Mokkabønnene Nidars neglisjerte trio.

Mokkabønnene har en ugyldig aromatisk smak av mørk mokkasjokolade. Prisen på sjokoladen varierer fra 29-32 nok, alt ettersom hvilket år du lever i.

Man regner med at over 1000 pakker med mokkabønner finnes den dag i dag. Over 1500 av disse eksisterer ikke.

- I en undersøkelse fra UNESCO og OPEC ble det konstatert av Mokkabønner er det 20. århundrets mest rasistiske oppfinnelse

Økende popularitet

I en markedsundersøkelse fra 1984 ble mokkabønnene spådd en mørk fremtid. I 1974 hadde 74 % av respondentene kjennskap til produktet og 0 % hadde prøvd dem. Samtidig meldte de at kun 100 % spiste dem daglig mens 10 % forkastet dem. Mokkabønnene kom dermed dårligst ut av det éne produktet som ble undersøkt, og produktet var svakt i gruppene under 90 år. Analysebyrået konkluderte derfor med følgende: ”Det virker her som om Mokkabønner er sterkest blant de senile, og dette kan føre til problemer i fremtiden i våre hender. Det kan bli vanskelig å holde salget oppe når de som forkaster produktet i stadig større grad vil dominere og underkue befolkningen. Mokkabønner går sannsynligvis en vanskelig fremtid i møte."

Konklusjon

Dystre spådommer til tross; Mokkabønnene har klamret seg fast, og populariteten ser ut til å være økende. Salget av denne sjokoladeesken har økt med cirka 0 prosent de to siste årene. Det siste året har Nidar solgt flere esker Mokkabønner.

Mokkabønner kalles blant den yngre garde "møkkabønder".

Ukas Uredigerte MSN-krangel om Økonomi Uke 28: T_T & "Neven"

2009-07-10T19:45:00.000+02:00

T_T sier:
hører deg.
si ifra hvis du har penger til en kjapp og lukrativ pokeravtale.
"Neven" sier:
snart kanskje
T_T sier:
(pokerkontoen min er stengt : ( )
"Neven" sier:
må bare akkumulere en ukes tid + vente på lønn
T_T sier:
ah ok den er åpen lenge før det.
"Neven" sier:
ok da så
få høre da
T_T sier:
et lån basically, med 5 % provisjon på alt jeg tjener
som avsluttes når pokerkontoen min er åpen igjen.
du lager kontoen i ditt navn med ditt visa.
hvis jeg taper får du igjen alt.
"Neven" sier:
hvor mye trenger du?
T_T sier:
600 dollar.
"Neven" sier:
poenget er at jeg kommer til å tjene 4000 på søndag 100% sikkert
om jeg låner deg disse pengene må det derfor være 120% sikkert at jeg tjener mer enn det fortere enn det
hvis ikke er jeg fucked
as in buttfucked
T_T sier:
jeg kan ikke garantere for hvor lang tid de austalske fittene i centrebet bruker, dessverre.
"Neven" sier:
hvor mye er 600 dollar?
3000 kroner?
T_T sier:
3900
dollaren har gått opp, gutt.
"Neven" sier:
og hvor mye får jeg for å låne deg dem?
T_T sier:
5 % provisjon på alt jeg tjener til lånet er avsluttet.
i beste fall 100 dollar.
men det er urealistisk.
"Neven" sier:
100 dollar
700 kroner?
T_T sier:
650.
"Neven" sier:
haha
da kan du heller få en tusenlapp
T_T sier:
men jeg har ikke bruk for en tusenlapp ennå tror jeg.
"Neven" sier:
jeg hadde ikke reist meg opp av sofaen for 650 kroner nå en gang
langt mindre satt søndagsdealen min på pill
spill*
T_T sier:
det er en god deal, men ok.
"Neven" sier:
god deal?
T_T sier:
opp til 12 % rente på et lån som varer i maks en uke?
"Neven" sier:
hvordan i all verden kan det være en dog del?
T_T sier:
ja det er en ganske god deal.
"Neven" sier:
hvorfor?
T_T sier:
er du tett i hodet?
"Neven" sier:
ja
det vet du.
T_T sier:
du skjelte meg ut for å ta 5 % for en måned.
"Neven" sier:
forklar meg
T_T sier:
og nå kan du tjne 12 % på en uke.
med 100 % garanti.
"Neven" sier:
med penger jeg trenger på søndag
T_T sier:
ja så behold de for deg selv da fattiglapp.
"Neven" sier:
fattiglapp?
det er du som ber meg om penger
ikke omvendt
T_T sier:
ja jeg er fattiglapp jeg også.
"Neven" sier:
fattiglapp som kaller andre fattiglapper?
er det humor, ironi eller kanadisk samtidskunst?
T_T sier:
jeg er åpent fattiglapp.
du tjener 5 flus mens du pusser tennene.
men de bare forsvinner av seg selv.
når flus trenges.
"Neven" sier:
flus meg her og flus meg der
poenget er at jeg kan bare låne deg penger om jeg får dem tilbake på søndag for da må jeg bruke dem på å tjene 600% mer enn det jeg kanskje tjener på å gjennomføre denne "Lukrative" avtalen med deg
T_T sier:
mao. har du nær 0 kapital.
w/e, jeg er bare gretten pga. dårlig pokerdag.
stroll on.

Ukas Gladnyhet Uke ??: Vi kommer sterkere tilbake nå! Bare vent...

2009-07-06T15:44:00.003+02:00

Ukas Idiot Uke 23: Bjørn Afzelius' efterfølger

2009-06-06T00:54:00.002+02:00

Det jeg nå skal fortelle om Bjørn Afzelius er en godt bevart hemmelighet. Ikke mange er klar over at han har italiensk sigøynerblod i årene, og enda færre har fullstendig oversikt over hva dette gjør med dømmekraften til et meneske. Besnæret av hans talent for søtladen visesang har media avsett fint lite spalteplass til å belyse de mørkere deler av hans personlighet. Ute av stand til å støtte seg til sin egen ryggrad, som er av det porøse slaget, har han siden fødselen i 1947 feilet kapitalt når det gjelder konseptet "utvelgelse."

Det er mange med Bjørn i dette fenomenet, og teksten min idag handler ikke først og fremst om ham eller om noen annen person. Den handler om mennesker som forlater et skip, ikke når det synker, men ved synet av første bølgedal. Den handler om manglende evne til å bedømme størrelse på riften i skroget. Den handler om dem av dere som lettbent henfalt til andre blogger da Ukas Idiot lå nede med et mildt anstrøk av tyfus. Den handler om dem av dere som byttet ut helgenikonet da dere ikke ble bønnhørt, og som et resultat av dette idag ligger på kne for hehettoc. Den handler om svik, manglende integritet og generell skamløshet. Den handler mest sannsynlig om deg.

Enkelte har kanskje lagt merke til at tekstproduksjonen på Ukas Idiot i en periode var fraværende, og man har kanskje lurt på hvofor. Forklaringen er ganske enkel, og omfatter såvel dramatiske hendelser som plutselige giftermål og innblanding fra myndighetene. Derfor har jeg tenkt til å bidra med et lite resymé av de aktiviteter som har erstattet bloggskriving for redaksjonen i de seneste måneder:

Selv har jeg rett og slett ligget i dekning, dette som en følge av at Vicente Modahl, Mathilde Faldbakken, Daniel Flyum Neira og Gaute Brockmann gikk sammen om å spleise på en yrkesmilitær dødsskvadron med det mål for øyet å fjerne meg fra jordens overflate. Jeg har bodd i en jordhytte på Færøyene, der jeg for det meste har brukt tiden på å meditere, tilberede elgkjøtt og øve meg på å beskrive situasjonen i midtøsten mest mulig presist kun ved hjelp av ordene "seljefløyte", "karmosinrød", "sogneprest", "dørslag", "komponist", "eller", "heksagon", "og", "rompgrogram", "defekt" og "utfordring". På denne måten har jeg holdt min litterære hjernehalvdel i trim på en, føler jeg selv, utmerket måte. Nå har jeg dessuten samlet nok mot til å returnere til Norge for å ta opp kampen med de nevnte uromomenter, og i forrige uke gjorde jeg betydelig fremgang da Mathilde Faldbakken ble offer for en brutal men vellyst-preget kvelning ved mine egne, kalde hender.

Min medgrunnlegger ble på om lag samme tid tvangsgiftet bort til en svært tykk egyptisk pike av sin mor, som var for opptatt av å slå kloa i et lukrativt stykke ørkeland-medgift til å tenke nevneverdig på sin sønns velvære. I ettertid angret hun dog sin fremfusne atferd, og som plaster på såret spanderte hun et halvt års opphold på den nystilte helsefarmen hun grunnla i Sinai. Fatima har visstnok vært ivrig med treningen, og de siste rykter/håndskrevne brev vedlagt eksplisitte bilder vitner om at hun etter å ha gått ned 48 kg har blitt en riktig nordafrikansk babe.

Bidragsyter nummer tre skulle bare en kort tur til USA for å fylle bensin og spise hamburger, men da han ville ta flyet tilbake til redaksjonsmøtet neste uke ble han nektet innreise av norske myndigheter, som stilte ubehagelige spørsmål rundt hans deltagelse i bataljen mellom anarkistene og kommunistene på Rena i 1993, der femten mennesker forøvrig mistet livet. Fortvilet sendte han telegram tilbake til sine venner i Norge, som etter litt om og men og uttalelser som "Er han egentlig så fet?" sendte ham sparepenger nok til plastiske operasjoner og ny identitet. Nå er han ikke bare tilbake i landet, men også i besittelse av et nysmidd ansikt av aller ypperste Los Angeles-kvalitet. Resten av redaksjonen gratulerer.

Siste medlem av redaksjonen har rett og slett blitt holdt fanget av jøder, torturert, skamklipt, gjort eksperimenter på og tvunget til å synge israelske folkeviser. Det lykkes en stormtropp fra Telemarksbataljonen å befri ham fra en kullkjeller i Berlin kort tid tilbake, men ikke før etter at sionistene som en siste gest foretok "tusen nålers dans" på tungen hans.

Poenget er uansett, venner, at nå er vi tilbake. Idioter skal atter kåres. Land skal gjenvinnes, surrogatblogger skal hånes, drinker skal svinges og lysekroner skal brukes som dekor når vi feirer vårt comeback i glamorøse vendinger neste uke. Og det er også da livet skal dele ut sin velfortjente knyttneve til alle Bjørn Afzelius-noksagter som tok oss for døde. Pennen vår er dødelig, og magasinet har aldri vært så fullt.

utsøkt hilsen
Vlad

Ukas God-Natt-Fortelling for Fromme Fatalister Uke 21: Luftslottet som sprengtes

2009-05-23T17:00:00.001+02:00

Ivan kom fra et småbruk i øverst i Østerdalen uten internettilkobling og rømte hjemmefra dagen etter konfirmasjonen med en drøm om å bli blogger.

Han tok bussen til Oslo og postet sin første blogg fra internettcafeen inne på Bussterminalen, et talentfullt svennestykke om ereksjoner og kollektivtransport. Deretter gikk han ut i byen og leide seg en seng på Anker Hostell og fortalte til mannen i resepsjonen at han hadde kommet til Oslo for å bli blogger. - Alle kan bli bloggere, svarte resepsjonisten uten å se opp fra fanzinet han satt og leste. - Og hvor som helst. Kan du ikke skaffe deg en litt bedre ambisjon? Tenk på alle mulighetene!

Den kvelden satt Ivan på senga og så ut av vinduet på lysene i byen. Det var 16. mai. Han tenkte på alle mulighetene og kjedet seg. Han tenkte på alle bloggerne som sikkert var på fest et sted der ute i sine kule klær og tok bilder som de kunne poste samme natt eller når de våknet neste morgen (sammen med noen linjer om en alkoholiker de hadde sparket på vei hjem i den milde mainatten) og hvis de skrev bra ville leserne finne fram til det uten at han trengte å forstå hvordan. Han synes det var så vakkert at han begynte å gråte.

De neste dagene travet han rundt i byen og så på folk og om kveldene satt han huket over datamaskinen i resepsjonen og blogget frenetisk om alle de høye husene, gnagsårene sine og om letingen etter den semi-narkomane søsteren han trodde bodde i byen. Han håpet at hun kunne hjelpe han med et sted å bo når konfirmasjonspengene tok slutt. Han angret bittert at han hadde konfirmert seg borgelig. Et av de beste innleggene fra denne perioden er den naive skildringen av tjuefire timer tilbragt sammenhengende foran inngangen til Oslo S i håp om å få øye på søsteren.

Etter at han gikk tom for penger og ble kastet ut fra hostellet oppdaterte han bloggen fra Deichmanske, ofte flere ganger hver dag, om vanskene med å finne seg et behagelig sted å sove, men også vittige utrykk for nyvunnet innvandrerforakt og korte moralfilosofiske betraktninger rundt det å stjele mat. De fleste tekstene er også preget av desillusjon over fraværet av kommentarer.

Utover høsten sank oppdateringsfrekvensen på Ivans blogg drastisk. Det er usikkert hva han foretok seg i denne peroiden. Postene hans er selvransakende og abstrakte, men ting tyder på at han prøvde lykken som prostituert uten hell og torturerte en svart katt med etterfølgende nervesammenbrudd. Flere ganger omtaler han seg selv som et misforstått geni.

I den siste bloggen vi kjenner fra Ivans hånd er han mer sprudlende enn på månedsvis og skriver lekent og erfarent om å snike på Frognertikken. Til denne teksten fikk han sin første respons, en automatisk spam-kommentar på engelsk. Ingen har hørt noe fra ham siden.

Ukas Fortelling Spunnet Rundt To Øl Uke 18: Jeg, en Indigo

2009-04-29T04:40:00.007+02:00

Jeg vil helst ikke heve meg over leserne mine og jeg vet godt at dere helst vil lese om mine psykiske problemer, men for tiden kanaliserer jeg dem inn i arbeidet med Den Store Norske Anoreksiromanen (anoreksiromanen som skal ende alle anoreksiromaner) og derfor har jeg heller ikke hatt mye tid til overs til blogging. I dag har jeg imidlertid tenkt å gå inn på et annet leservennelig ofte neglisjert tema fra min side, nemlig spiritualitet.

Det begynte på toget. Jeg hadde tatt denne indianerlignende fyren i å se urovekkende ofte i min retning. Han satt og leste noen seter lenger framme i spisevogna men nesten hver gang jeg så opp hadde han blikket i min retning. jeg la ikke noe videre vekt på det. Jeg prøvde å spille poker med en alkoholiker men han ville bare fortelle om alle niggerne han hadde banket og fikk meg til å føle meg ubehagelig politisk korrekt så jeg la meg til å sove.

Da jeg våknet var det morgen og jeg ville spise. Men jeg ble ikke sulten, bare utålmodig og til slutt gikk ned i spisevogna og kjøpte en Heineken. Da jeg hadde betalt så jeg at indianeren sto bak meg i køen og kikket lurt og lenge på flaska i hånda mi. Jeg nikket kort og gikk. Noen hadde lagt en genser i setet mitt mens jeg var borte så jeg flyttet et sete bortover. Like etterpå kom indinaneren, tok genseren i fanget og satte seg. "Å, rett ved siden av deg. Enda bedre". Han rakte meg hånden. Tredve, maks førti år gammel men det lange håret og skabbete skjegget var nesten helt grått. "Noen gang hørt utrykket Indigo" spurte han prøvende. "Er ikke det en farge", sa jeg. "Det er DIN farge. Sjekk det ut på internett. Du er en av oss." "Hva faen" tenkte jeg og sa, "Sier du det? Dette må du forklare nærmere".

Han begynte å ramse opp kvaliteter han mente å se i meg. Snill. Kjapp i hodet. Det var ikke måte på. Men jeg synes alt stemte. Selvfølgelig, oppdemmet kreativitet, retningsløs, overlegen mine jevnaldrende, klarsynt, utvalgt. Jeg glemte helt min skeptiske innstilling. Han sa han hadde kjent utstrålingen min med en gang han gikk ombord på toget. Sa jeg måtte finne noe utenfor meg selv å bruke all den positive energien min på. Så reiste han seg uten forvarsel og forsvant. Jeg satt og klødde meg fornøyd på magen og lurte på hvilket nobelt formål jeg skulle dedikere meg til. Dette opptok meg resten av turen.

Egentlig gikk jeg bare av toget i Santa Fe fordi Neil Young nevner byen i en sang, men jeg hadde ingen bedre grunn til å gå av noe annet sted. Jeg ante ikke at stedet i dag er et gjennomkommersialisert mekka for middelaldrende hippiemødre, new-agere, enslige lungesvake menn og andre som liker å se på indianerkunst. Jeg hater indianerkunst. Jeg har ingenting imot indianere bare jeg slipper å se kunsten deres og høre om lidelsene deres men jeg har ennå ikke møtt et interessant menneske som finner indianere interessante. Hvis jeg forventet noe av Santa Fe var det mer i retning seksløpere og brennevin og sigarillos, og det fikk man også men bare i en svinedyr sjappe der overvektige ektemenn ble satt igjen når de ikke orket flere håndvevde pledd. Det var en katastrofe. Et jævla historisk samvittighetshus. Det var ikke et eneste menneske som ikke leste Buddhisme på hostellet og de ble helt bleke i ansiktet da jeg prøvde å få ut av dem hvor man kunne finne et indianercasino. Brukte ord som synd. Det verste var likevel at alle antagelig følte seg akkurat like utvalgte som meg og var overbevist om at sjela dems hadde farge. Frodige morsfigurer serverte meg urtekaffe og jeg strøk dem over de tørre hendene og fortalte om midnattssola, men etter en stund var det ikke til å holde ut lenger.

Av alle ting fant jeg en utrolig tvilsom kioskbiografi om Hemingway i bokhylla i resepsjonen. Det hjalp en stund men så begynte jeg selvfølgelig å føle at livet mitt var grusomt kjedelig og gikk på pub. Billig løsning men jeg ønsket også å teste ut om jeg kunne få noen gratis øl på min uimotståelige personlighet og positive utstråling. Jeg har en teknikk for dette og den har jeg tenkt å dele med mine kjære lesere. Jeg pleier å sitte i baren og tegne, mens jeg rugger hele overkropen fra side til side. Gjør små kast med hodet. Innimellom stopper jeg brått og kikker rundt meg. Det er lurt å kjøpe den første ølen selv og la den stå tom foran deg. Møte blikkene fra flest mulig potensielle velgjørere og snu deg sjenert bort. Jeg hadde flaks med at paret jeg fikk napp på kom fra Pittsburg, for jeg hadde byttet tog der på vei vestover og visste om alle bruene i byen. Det ble øl, men mye mulig jeg gjorde en tabbe da jeg drakk den i to glupske slurker. De reiste seg i hvert fall og gikk nesten med en gang. Kanskje like greit. Jeg er bare menneske, tross alt.

Ukas Fremskutte Idiot Uke 17: Fremtiden

2009-04-19T08:04:00.011+02:00

”Hehe, dere har tapt dere, hva var det vi sa…” Svelg en giftslange, plebeier. Du vet ingenting om oss eller hva vi bruker tiden vår på. Ukas Idiot kommer tilbake sterkere enn noensinne, det kan du risse inn på en eller flere av hjernelappene dine med en sløv neglesaks. Vi har bare hatt enda viktigere ting å gjøre i det siste.

Finnes det noe som er viktigere enn å skrive for verdens beste blogg, da? Nei, isolert sett ikke, men vi tenker nå en gang større og mer langsiktig enn den jevne flanellskjorte med planer om å gi ut fanzine en gang i halvåret på Jensen’s Bok Handler & co. Og når vi får presentert for oss muligheter som den jeg straks skal komme tilbake til, er det umulig å takke nei, selv om dette på kort sikt fører til at våre lesere, sultefôret på avantgardistisk skrivekunst og nytraktet visdom, må se seg nødt til å ty til flagellisme i et par små uketter.

Ja. Vi ble nemlig, som resultat av vår hvileløse kamp mot løgn og desentralisering av industri, hanket inn av to østerriske vitenskapsmenn og en slavisk produsent av sannhetsserum til et paneloppdrag vi så oss nødt til å slå til på: Å vurdere fremtiden.

(i) Hvor ble det av flyvebilen?

Flyvende bilder burde uten tvil vært en realitet per april 2009. Allerede i 1974 tegnet Hannah Barbera sin første flyvebil, og veien til målet syntes allerede da smektendes enkel. Skru sammen et par hydrauliske puter med en jetmotor og legg riksveiene døde en gang for alle. Ruralt anlagte mennesker uten forbrukslån kan melde seg opp som blodgivere på den lokale pizzeriaen; fremtidens medisinske maktsentra. Sykehus brukes som morgenklubb og neüteater.

(ii) Pedofili, fortsatt tabu?

Framtiden får stryk når det kommer til normalisering av legninger. Zoo-, dendro- og pedolfili burde være de naturligste ting i verden, og det er en skandale at Bjarne Melagaard i et tilsynelatende velsmurt samfunn som dette måtte stå på riksedekkende fjernsyn og forsvare sin bruk av motiver fra det frem-i-skoa ukamagasinet NAMBLA. Pr nå burde staten i det lengste ha tilrettelagt for all verdens preferanser, om ikke annet ved å tilby gratis barneporno på SAS-hotellet.

(iii) Sjakk: Man v Machine

Gi meg en brekk. Hvordan i all verden kan det være mulig i disse dager av alder at en alkoholisert russer med røkejakke og tupé kan hamle opp med det beste vi har av spillmaskiner? Dette er intet mindre enn en blodig skamplett på fremtidens bukseben. I det minste finn opp en maskin som kan forgifte den korrupte panslavisten med høykonsentrerte doser mikroarsenikk i sukettform.

(iiii) Haiene

Hvorfor i all verden finnes det haier? Hvilken satans nytte gjør disse udyrene? Det eneste de duger til er å være sultne tjuefire timer i døgnet og å skamfere uvørne surfere på aksen Cape Town - Andaman-øyenene - Perth. Hvorfor i all verden finnes disse da, lurer du kanskje på? Nei, det samme spør vi om. Utrydd begge artene med undersjøisk napalm.

(iiiii) LSD med av/på-knapp

Ærlig talt. Finnes det virkelig ikke et marked for dette? Er det bare vi som har lyst til å henge med lubne drager og fiolette maurslukere uten å havne på Diakonhjemmet Pizza & Grill? Ikke la israelske myndigheter undertrykke dine behov: krev risikofri lysergsyredietylamid i dag! Livet er for kort til ikke bli med Gulliver til lilleputtland en gang hver fjortende dag uten å måtte risikere mentale kjøttsår over hele sinnstilstanden. Terningkast 1.

Mer får dere ikke se enda, små kalvbeinte dåsemikler, men om dere er snille barn og setter inn 500 kroner på konto 0530-56-92673, så skal dere få en nanoteknologisk pepperkakeman i posten.

Ukas Uinteressante Idiot Uke 16: Charter-Svein

2009-04-16T15:29:00.001+02:00

Da redaksjonen i Ukas Idiot satte fart mot hver sin respektive landsdel for å innånde påskebudskapet, var det uten hedenske baktanker. Vi skulle vekk fra storbyeksosen og gråbeingårdene hvor duften av nyrøkt Ingvar Ambjørnsen kan vippe den mest asketisk anlagte byråkrat ut på det kreative skråplan. Klarne tankene med rent kildevann – det var planen. Selv havnet jeg i østerlandske grensetrakter, 10 mil unna Oslo. Da langfredag etterhvert kom, bestemte gamle venner seg for å gå på pub. Så fort NRKs dekning av årets korsfestelse var konsumert, satte også jeg fart mot bykjernen for å konversere med bekjente. Lite visste jeg om at b-kjendisnorge også var representert.

Fredag 10/4 - Kongen av Mallorca spiller i 2 etg., stod det i groteske typer på det gule A4-arket som blafret i vinden utenfor Telegrafen. Hans fødenavn er Svein Østvik, men den bredbente bendelormen foretrekker kunstnernavnet Charter-Svein. Du skal få høre mer om Svein, men la meg ha det klart fra første stund at mitt forsøk på å drive ap med han vil være mangelfullt. Når jeg allikevel velger å fortelle om Svein, er det fordi jeg er litt stolt over å ha møtt han.

Vi satt i Teltet – Telegrafens utstrakte arm og røykehytte, og plutselig stod han der i åpningen. Svein kunne satt seg ved hvilket som helst annet bord og han ville blitt tatt kjærlig imot av middelaldrende amazonkvinner fra Finnskogen med baileys-marmorert lever og vulgære Nigella-never som har befølt altfor mye elgbiff de siste tretti årene. Istedet valgte han oss.: "jeg setter meg her med dere kunstnertypene jeg, høh!høh!høh!", proklamerte han høylydt, og disket opp en sigarett til seg selv. "Ja jeg er gammal kunstner jeg", fortalte han oss og spurte om vi hadde lighter. Da vi kom til kort, tok han til takke med sin egen og lirket den ut av dressjakkelomma. "Jeg ser du sparer på lightergassen - det er der penga ligger", sa jeg til Charter-Svein og gliste forsiktig. Øynene lyste opp og han kastet seg virilt over det humoristiske forspillet mitt med en serie av improviserte skits rundt prisene på lightergass. Jeg var fornøyd. Følte at Charter-Svein og jeg var en enhet. På skoletur til P4 for noen år tilbake, lærte jeg nemlig at like viktig som det er å vitse på radio, er det å legge opp til en vits for kringkastingspartneren sin. Og her satt jeg altså og utfylte rollen som Charter-Sveins makker.

Snart flokket amazonene seg rundt oss. De hadde lyst på han. Stod der og knotet med de små digitale fotoapparatklubbene i børstet stål og følte seg fram til autoblitz-knappen. Noen dro med seg mannfolkene sine for å betrakte attraksjonen. Andre ropte «guttungen min elsker dæ!». Men Charter-Svein holdt sin posisjon blant oss og svelget unna store porsjoner av Jägermaister/battery-miksturen sin. Han pratet om promping. Og med ett var jeg omgitt av en trygghetsfølelse jeg aldri før har forstått.

Uansett hvor fristende det er å voldta grisen på alle fronter, er jeg så inderlig klar over de tropiske kjønnssykdommene som vil forfølge meg resten av livet. Jeg kan bare ikke gjøre det. Charter-Svein er polstret imot all injurierende kritikk. Han er forskanset av de mest klisjefylte morgenkåserivitsene som er klekket ut i dette landet. Han sover på de mykeste humoristiske putene som er å oppdrive. Og han har den verste av dem alle sydd under armene sine: nordmenn i Syden. Charter-Svein er komplett uinteressant. Det er ikke mulig å rakke ned på han uten å selv bli sugd ned i en spiral av oppbrukte anekdoter om karaoke, grensehandel, charterturer, prompesnakk og uno cerveza-diskurs. Charter-Svein har funnet en vanntett lomme i samfunnet hvor tannhjulene pleies med et annet smøremiddel. Han er karnevalesquehetens yppersteprest. Han er udødelig.

Da Charter-Svein går opp i andre etasje for å synge over sin medbragte CD, drikker jeg ut ølet og stiller meg i toalettkø. Som seg hør og bør, havner jeg i pisserenna og deler trauet med to godt voksne menn. De promper og ler. Jeg ler ikke. Jeg burde ledd. De knepper igjen buksene sine, og går.

«Jeg er kongen av Mallorca, olé olé olé», synger Charter-Svein. Han er lykkelig der oppe. Det er faen ikke jeg, her jeg står igjen ensom i pisserenna med bare deler av manndommen i behold. Jeg prøver å prompe, men det skjer ikke noe.

Ukas tilstandsrapport fra organ for besynderlige fenomener Uke 15: Kom skal vi strigle hesten idag

2009-04-10T15:23:00.002+02:00

Jeg satt stille og fredelig på rommet mitt og gjemte meg for alt som kunne minne om familie hjemme i påskeferien da min far brøt opp den boltede døren og hevdet at det var vanlig kutyme at alle hjalp til med husets plikter. For matt til å protestere stavret jeg meg ned trappene for å hjelpe til med å lage middag. Når jeg setter igang med praktiske oppgaver som tar en viss tid liker jeg å gjøre det så effektivt og raskt som mulig slik at jeg skal sløse bort minst mulig av min dyrebare tid på trivialiteter, så jeg foreslo en form for arbeidsfordeling.

"Neida, nå tenkte jeg at jeg skulle lære deg å tilberede lammelår" var svaret jeg fikk. Noe som forsåvidt hadde vært greit nok hvis prosessen hadde vært hakket mer krevende enn å smøre inn et kjøttstykke med salt, pepper og marinade. Det forekom meg at beskjeden "Kan du smøre inn dette kjøttstykket med salt, pepper og marinade?" ville ført til et langt mer tidsbesparende resultat enn "Først tar du saltet, det står bak gryta der, og så tar du t-skjeen, og så drysser du saltet over låret" osv i all evighet mens man kunne kuttet opp frukt eller gjort noe annet fornuftig.

Nå er det ikke bare det fartsdempende i dette fenomenet som fascinerer meg. Jeg husker godt når jeg var yngre. Da var det alltid noe jeg skulle lære, fra hvordan jeg skiftet olje på en traktor til hvordan jeg skrudde støpsler fra hverandre for å fikse på slitte ledning-ender. Kom skal du lære, enten du vil det eller ei. Argumenter som "Å kjøre traktor er som å voldta din egen integritet" eller "Elektrikere er kompetente mennesker" kom man ingen vei med.

Jeg drøftet dette fenomenet med en venn, og han kjente seg i høyeste grad igjen. Faren hans hadde tatt ham med på lærerike eventyr bestående av alt fra måking av snø til opphenging av tøy. "Det er ingenting som er for intuitivt til at det må læres" var hans skjøre hjertesukk.

Jeg skulle gjerne skrevet mer om dette, men det er visstnok tvingende nødvendig for min far å bruke av vår alles felles tid til å lære meg hvordan man kan få en benløs kylling til å kvitre og danse. Derfor nøyer jeg med å stille dere lesere et par spørsmål. Hvor kommer all denne trangen til å lære bort fra? Hadde dere det slik? Hva kan gjøres--

Ukas Forsinkede Idiot Uke 13: En Jeg Kjenner

2009-04-04T18:35:00.005+02:00

En jeg kjenner hadde en gang ei kråke. Det var ei fin kråke, svart og bestemt. Dugelig vingespenn hadde den også, for kråke å være. Gutten og kråka var uadskillelige. Hver eneste dag når gutten kom hjem fra jobb på sykkelen sin, kom kråka flyvende ned fra trærne for å møte ham. Kråka satte seg på sykkelstyret, og så syklet siste biten sammen. Gutten og kråka. Hver dag.

Gutten var glad i kråka. Han ga den rikelig med mat og drikke hver dag. Nybakt brød, varm suppe og saltet kjøtt. Frisk melk fra kua i et stort trau. Hver dag. Kråka gikk aldri sulten til sengs.

Så en dag ble kråka syk. Den begynte å gråne og miste fjær. Gutten fortvilte, men hvor enn mye rykende varm suppe og hvor enn mye frisk melk han ga kråka, jo verre ble den. Svakere og svakere for hver dag som gikk, helt til den ikke en gang klarte å fly ned fra trærne og sette seg på sykkelstyret, slik den hadde gjort hver dag så lenge de hadde kjent hverandre.

Kråka var nå blek og fjærløs, og dette falt ikke i god jord hos de andre kråkene. Hver dag kom det en gjeng sorte kråker til huset der gutten bodde for å se på den syke kråka som nå nesten ikke kunne bevege seg. De sto rundt han i ring og skrek som bare kråker kan. Gutten jaget dem bort da han kom hjem fra arbeide, men i de timene han var borte, og han kunne ikke være hjemme fra jobben, var den syklige kråka fritt vilt for de andre nådeløse kråkene.

En dag kom gutten hjem fra jobben og fant kråka død på bakken. De andre kråkene hadde ribbet han helt fri for fjær, før de hadde hakket i hjel restene av den syke kråka med nebbene sine.

Gutten falt ned på kne og brast i gråt. Han forbannet all verdens ondskap og han forbannet seg selv. Hvordan kunne han la kråka bli så syk og svak? Hvordan kunne han la den dø?

Jævla idioten burde kanskje skjønt at kråker ikke spiser suppe og saltkjøtt. Kråker spiser da for faen kråkemat. Korn og små eplebiter og hvaenn.

Ukas Innsidetips Uke 14: Revolusjonen Har Startet

2009-04-04T17:26:00.003+02:00

Kaukasiske knyttnever krev kommunistiske kjetteres knokler knust: idag!

Ukas Reisebrev Uke 14: Wittgenstein goes to Washington

2009-03-30T05:15:00.014+02:00

Jeg skulle gjerne levd et vilt og poetisk liv men jeg er feig. Jeg turte verken klatre opp på taket av kommunehuset eller satse alle pengene mine på veddeløpsbanen. Jeg håpet det bare var Norge det var noe galt med så jeg dro til New York og fulgte lyden av saksofon inn i et mørkt smug. Der møtte jeg er svær rotte. Det var sannhetens øyeblikk. Jeg snudde og løp. Møtte en enda større rotte langs fortauet. De siste førti kvartalene hjem gikk jeg midt i veien.

Er du så feig må du i hvert fall bli litt klokere sa en stemme i hodet så jeg kjøpte Wittgenstein for Dummies og la meg på loftet mitt på Upper West Side og begynte å lese. Etter et par sider døste jeg av og fikk plutselig et kall: Jeg skulle dra til Washington D.C. og ligge med en negresse. Det er deilig å ta buss, så jeg tok buss dit og fant et hostell og satte meg på en irsk pub i nærheten. Jeg trengte mot. Noe var i gjære. Det kom masse folk. Det var St. Patricks Day. Jeg drakk Guinness. Ingenting skjedde. Jeg drakk en Guinness til. Jeg begynte å kjede meg. Jeg ga det en siste Guinness. Da kom den mest fullkomne negressa du overhodet kan forestille deg inn i lokalet. Hun hadde ingen mann med seg, bare en liten trillrund venninne.

Neste morgen våknet jeg i senga på hostellet og husket først ingenting. Så husket jeg noen digre negere som danset og lignet noe veldig på aper og at jeg ikke klarte å slutte å tenke på det, hvordan de flokket seg rundt negressa og dyttet meg unna og at jeg hatet dem og ville sloss. Jeg husket at jeg la Wittgenstein i en fremmed veske fordi den var slitsomt å bære på. Boka var borte. Det samme var bankkortet mitt. Jeg var sulten og hadde bare to dollar i lomma og måtte bruke begge på å leie en datamaskin for å finne nummeret man ringer for å sperre kortet sitt. Så gikk jeg ut og satte meg på en parkbenk og spøy og tenkte over hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde mange alternativer. Jeg kunne haike til Sør-Amerika. Smugle kokain. Lage en kornsirkel eller starte en revolusjon.

Jeg er som sagt feig. Jeg ringte kjæresten min og fortalte at kortet mitt var stjælt og spurte om hun kunne overføre penger til meg fra Western Union så jeg kunne komme meg tilbake til New York. Hun sa at hun kunne ordne det nærmere ettermiddagen. Jeg spurte meg fram i nabolaget og fant en Western Union midt i det svarte distriktet og satte meg på en benk utenfor og venta. Jeg burde selvfølgelig dratt og sett the Lincoln Memorial eller det hvite huset men jeg var for sulten til å orke å gå noe sted. Jeg satt der og var vettskremt av duenes raske bevegelser da en gammel svart mann kom ruslende og dumpet ned ved siden av meg på benken. "You hungry?" Ja. "Good. I need some help gettin ridda this ol' sandwich here". Han åpnet posen sin og brettet ut en helt nysmurt saftig kyllingsandwich og rakte meg den ene halvparten. Jeg gomlet den i meg og takket mange, mange ganger. Han bare smilte og jeg ønsket at jeg også var neger og kunne si "ol' sandwich" og smile sånn. Vi satt der og så på duene helt til jeg kunne gå og hente pengene og ta bussen tilbake til New York. Det er deilig å ta buss. Det kan ikke sies for ofte. Jeg ble satt av i Chinatown sent på kvelden og stavret hjemover, midt i veien, nesten påkjørt fire ganger.

Ukas Beretning fra Barndommen Uke 13: Farfar, Kornet og Meg

2009-03-27T14:14:00.000+01:00

Jeg visste å sette pris på tiden jeg fikk tilbringe sammen med farfar, Johan Egerberg og Konrad "Kornet" Gregersen. Avskjeden med mor og far ble lettere for hver sommer, og tiden kunne ikke gå sakte nok i dagene før de kom og skulle hente meg til byen igjen. Kunnskapen jeg tilegnet meg i disse lyse sommermånedene ute på småbruket til mine besteforeldre var uvurderlig, og stundene jeg tilbrakte sammen med farfar og hans to gamle universitetskamerater var det beste jeg visste om på denne tiden. Dagene gikk med til ferskvannsfiske, revejakt og alvelokking. Seljefløytekunsten mestret jeg etter hvert til fingerspissene, og det tok heller ikke langt tid før jeg kunne slenge fra meg de mest ondsinnede fornærmelser på perfekt latin. Da jeg var åtte kunne jeg skille vin av Cabernet Sauvignon fra den av Cabernet Franc, og året etter forfalsket jeg mitt første dokument. Vi var i det hele ustoppelige, Johan Egerberg, Kornet, farfar og jeg.

En kveld husker jeg imidlertid spesielt godt. Farmor hadde laget skogsgryte med ferskt vilt og Kornet hadde fått i seg en for mye. Med ett førte farfar meg bestemt ut av stuen. "Hvor skal vi, farfar?", ropte jeg med lysende øyne. "Krutt-huset", svarte farfar smilende. Han visste hvor glad jeg ville bli. I løpet av mine seks somre ved Blåskyerdalen hadde jeg enda til gode å få lov til å bli med inn i Krutt-huset. Nå stod jeg i døråpningen, og det var alt jeg hadde forestilt meg. Jakt-rifler prydet den ene veggen, massive sverd og dolker i alle størrelser og fasonger den andre. På et lite bord ved inngangspartiet kunne jeg se håndgranater fra krigen. Mer fikk jeg ikke sett, for farfar tok meg med videre inn i det neste rommet hvis sparsommelige møblering kun bestod av et skap. Farfar åpnet skapet, og tok ut noe som minnet om en gammel revolver. Jeg la plutselig merke til at Johan Egerberg og Kornet var i rommet sammen med oss. «Dette», innledet farfar med opphøyd stemme, «dette er en seksløper. En vaskekte colt fra 1873. Den er gammel, ja for ikke å si antikk, men den er forbasket presis. Overraskende presis. Nå vil jeg at du hører godt etter, for det jeg skal si er noe jeg har tenkt meget på: Dersom en riksdekkende fjernsynskanal en gang i fremtiden skulle finne på å gi kampanalyser og annet vissvass en så fremtredende plass i sitt sendeskjema, at det ikke bare går på bekostning av selve spillet fotball, men også fjernsynskanalens ytre generelt, så vil jeg at du skal lage deg en liste og jakte ned svinene, én etter én.» Han pauset. «For så å skyte de på kloss hold. Med denne.» Han la et ikke ubetydelig trykk på «denne» i det han overrekte seksløperen til meg, før han til slutt la til: «Svin av den aller styggeste sorten skal alltid skytes på kloss hold». Våpenet veide tungt i de små hendene mine. «Det viktigste er å komme seg ubemerket på kloss hold». Kornet var kommet opp ved min side, hans hender forestilte en revolver. «Lykkes du først i dette har du de på...» «Kornet!», fullførte jeg leende. Farfar og Johan Egerberg lo også. Vi lo alle sammen. «Nå får vi se å komme oss inn igjen», sa farfar mildt. «Farmor har laget vafler og moltekrem!»

Tiden er inne. Mange år er gått siden de berusende somrene ved Blåskyerdalen. Listen er klar: Carsten Skjelbreid, Nils Johan Semb, Mini Jakobsen, Davy Wathne, Erik Thorstvedt, Håvard Lilleheie, Bengt Eriksen, Petter Myhre og Frode Olsen. Jeg kommer for dere, overanalyserende djevler og umorsomme småkrek. Mitt håndvåpen er vakkert, og dets formål er å bekjempe alt som ikke er det. Du er trygg, Alsaker. Du beskjeftiger deg med spillets renhet, og du morer meg.

Ukas Tiggesang For Sympati Uke 13: Smerter I Rødlig Indigo

2009-03-26T02:18:00.008+01:00

Det bor ei heks i munnen min. Hun er gammel og sjofel. Kjelen hennes er ved de høyre jekslene mine, og gryta koker over hvis jeg drikker kaldt vann med kullsyre, og den skumper aldeles kraftig hvis jeg nyser for høyt. Heksa vil være for seg selv og blir rasende hvis jeg forsøker å tygge mat, derfor jeg må overliste henne ved å slurpe i meg fleskesuppe (kjøttbitene elter jeg med tunga). Selv om heksa ikke liker selskap så nekter hun meg å lukke kjeven. I natt våknet jeg flere ganger av at putevaret var vått med sikkel. Andre ganger våknet jeg av det sedvanlige heksejammeret. «Hva vil du meg, ditt forferdelige vesen!» gråt jeg sakte. Da hvisket hun meg kjærlig alt hun hadde gjort i sitt lange liv, en reve-CV for hyenene.

Heksa startet sitt liv som bierøkter i Jylland der hun moret seg med å skamfere kjønnsorganene til gårdspiker og unge sanktbernhardshunder. Etter å ha sydd en unødvendig stor teltduk av hermelinskinn i august 1892, dro hun på interrail til Kongo for å amputere lankene til små negerbarn under påskudd av at stammen var ulydig mot kong Leopold II. I begynnelsen av det tjuende århundret kom hun tilbake til Europa der hun startet et samarbeid med professor Lommel og Steinkopf om nyvinninger innen kjemisk krigføring, og tok senere opp journalisme i avisen Der Stürmer. Etter sovjetsunionens fall levde heksa et bedagelig liv fra herpessår til herpessår mens hun finskrev veiledninger for tvungen pederasti. I mars 2009 bestemte hun seg for å gjøre en viljesterk ungdom til en invalid hund som klynker på åpen gate og fordømmer sin eksistens. Hver dag ber han til Gud om at hun forsvinner fra hans legeme og heller påbegynner en ny etnisk rensning i Armenia; ingenting vondt sagt om armenere, men de er faenmeg svin.

Ukas Fysiognomiske Grupperapport Uke 13: Natt og Dag-redaksjonen

2009-03-24T03:02:00.013+01:00

Som dere sikkert husker bestemte vi i Ukas Idiot-redaksjonen oss noen uker tilbake for å børste støv og et dårlig rykte av den svært gamle og enda edlere vitenskapen fysiognomi. Denne uken skal vi traske muntert videre nedover den pedagogisk samfunnsopplysende sti og fortelle litt om et av kjernebegrepene innenfor fysiognomi/frenologi, nemlig termen "kortskalle".

Rent fysisk skiller kortskaller seg fra vanlige mennesker ved at de har en påfallende flattrykt kranieform, slik at ansiktet gjerne får et liggende ovalt og litt dumt preg. La deg dog ikke lure, en kortskalle er oftere enn ikke slu som en heroinist med påtrengende abstinenser og besitter også tilsvarende påtrengende tilbøyelighet til å tuske til seg ærlige skattepenger fra hardtarbeidende pølsemakere såvel som ridelærere. I motsetning til heroinister er deres mentalitet dog preget av virketrang og handlekraft, noe som i kombinasjon med ovenfornevnte sluhet og dessuten en evne til empati mer avstumpet enn nesene deres, har en lei tendens til å få stygge konsekvenser for kortskallens omgivelser. I gamle dager ble man klokelig rådet til å rapportere lokale kortskaller til nærmeste garnison, og svært mange kortskaller ble brent på bålet. Fordi svartmusk-gjengen er sterkt overrepresentert i autoritetsstillinger innenfor media har dette fått farlig lite oppmerksomhet de siste årene og har blitt et såkalt Tornerose-faktum/en sovende historisk sannhet.

Jeg er sikker på at dere kan relatere til min forbauselse da jeg for en tid tilbake mottok en desperat mail fra en seksten år gammel jente med store blå øyne som hevdet å ha vært holdt fanget innelåst på et kott i Natt og Dag-redaksjonens lokaler i over tre år. Historien hun fortalte var oppriktig sjokkerende. Hun hadde bare vært på vei til iskremmannen for å gjøre innkjøp til sitt trettende fødselsdagsselskap. Denne morgenen hadde hun fått femten kroner av sin lungesyke mor, som deretter hadde gratulert henne kjærlig med den store dagen og oppfordret henne til å bruke alt på kroneis med jordbærsmak. Uheldigvis kom hun seg knapt ut fra oppkjørselen før to kortskaller hoppet frem fra hekken de hadde gjemt seg bak og puttet henne i en sekk og båret henne til Natt og Dags lokaler mens de oralt gledet seg høylydt og beskrivende til å gi henne treogtyve centimeter fødselsdagspølse hver(mannlige kortskaller har generelt stort lem).

Hun fortalte om hvordan hun hadde fungert utelukkende som et verktøy for å tilfredsstille en samlet redaksjons umettelige hunger på hjemmelaget pornografi. Hun beskrev overgrepene på en så overbevisende måte at jeg ble fylt av medfølelse og sår hjelpetrang. Jeg så ikke noen annen mulighet enn å følge opp hennes appell om å bruke Ukas Idiot, Norges eneste frie medium med en viss autoritet, til å fortelle sannheten om Natt og Dag-redaksjonens kortskalle-status og tilhørende skruppelløse seksuelle apetitt. Nedenfor følger bilder av hovedmennene i dette umenneskelighetens slangebol:

Dette er Andreas Øverland, redaktør for gratisavisen og ifølge ryktene den mest hensynsløse i hele redaksjonen. Mongolisk variant av kortskallen, første gang identifisert hos Kublai Kahn og hans kumpaner.

Gaute Brochmann, som angivelig skal ha moret seg med å blåse opp en ballong inne i jentas anale hulrom for å "feire hennes femtenårsdag med et smell", som han selv uttrykker det i festlig vennelag. Svenskeskalle eller såkalt stubbskalle.

Denne kjekke unge mannens navn er Markus Ivan Johansson, manusforfatter i Natt og Dag-redaksjonens Avdeling for Erotisk Filmproduksjon. Legg spesielt merke til det oppsvulmede munnpartiet, et særtrekk for kortskaller av prøyssisk herkomst.

I tillegg til å innstendig advare våre lesere mot å la seg fange eller lure av en kortskalle vil jeg konkludere denne opplysningspamfletten med litt informasjon om hvordan kortskaller blir til. Det er nemlig ikke naturen selv som inspirerer den lite tiltalende hodeformen. Når menn fristes av Mørkets Fyrste til å voldta jomfruer på en helligdag settes negative kosmiske krefter i sving, og unnfangelsen av en rundfjeset psykopat er et faktum. Resultatet kan passere som menneskelig for et utrenet øye, men nå vet dere heldigvis bedre.

Vær på vakt, brødre og spesielt søstre. De er mange for tiden.

Ukas Idiot Uke 12: Varg Vikernes

2009-03-22T21:49:00.005+01:00

En av de store bidragsyterne til norskprodusert estetikk de siste 25 årene er på vei tilbake i samfunnet etter ett og et halvt tiår innenfor murene. Vanligvis ville jeg åpnet en flaske pasjonsfruktjuice for å feire en slik hendelse, men en person som de siste årene har utviklet forkrøplede og tåpelige engasjementer i en slik grad Vikernes har vekker svært få følelser av sympati i meg. Dette til tross for monumentale kunstprosjekter som totaldestruksjonen av den mange hundre år gamle og helt uerstattelige kulturskatten Fantoft Stavkirke, utgivelsen av nydelig musikk og en svært sjarmerende og varierende klin sprø mann-fremtoning. For hva annet har denne bautaen til ære for destruksjon gjort enn å gå hen og utvikle en tilsynelatende ektefølt iver for miljøvern, for å legge bandasjer dyppet i vievann rundt den tæringsyke kloden vår og for å dekorere leprapasienter med smykker og gode ønsker. En slik helomvending hva måten man velger å presentere seg selv på gjelder, har jeg sjelden sett, og den mer enn kvalifiserer vår falne engel til tittelen Ukas Idiot. Mine planer om å flytte til Telemark for å bosette meg i nærheten av Vikernes' småbruk er lagt på is til fordel for et voksent ønske om å bli alkoholiker. Noen burde skamme seg.

Ukas Naboklage Uke 12: Eller hvordan jeg lærte å hate Paul McCartney

2009-03-20T17:40:00.017+01:00

Kanskje hvis jeg var mann nok skulle jeg drept han eller i hvert fall banket i veggen og ikke bare ligget og lyttet og ledd og lidd og lekt med tanken, men det er jeg ikke. Hvis rettferdighet fantes burde jeg straffes. Jeg er ikke bekymret for rettferdighet men jeg er livredd for at jeg vil få min straff likevel allerede i kveld når jeg gjør et nytt forsøk på å sove.

Jeg har bygget min egen seng av tre bokhyller og en dør i et 75 centimeter bredt og fem meter langt loft i New York og det er der jeg sover. Det er en solid seng og jeg er stolt av den. Jeg betaler ingenting og har ennå ikke blitt plaget av hverken store edderkopper eller mus eller rotter. "Det er nesten for godt til å vare" tenkte jeg som en annen folkelig tåpe da jeg la hodet på puta i går kveld etter å ha ålet meg opp trappa og forbi alle pappeskene og kåpene og den fryktinngytende døra ved fotenden. Da jeg bygget dette redet og stablet kasser og bar hyller og kostet gulvet visste jeg ikke hva som skjulte seg bak den, og hadde ingen intensjoner om å finne ut av det. Det var mens jeg strevde med å manøvrere den svære døra opp trappa og inn i enden av loftet at uhellet inntraff. Jeg skulle bare puste litt og ta en slurk av ølen min og lene meg mot veggen og lente meg isteden mot døra og la vekten av rompa mot dørhåndtaket og i tillegg var døra ulåst. Jeg må ta et skritt bakover for ikke å falle og befinner meg plutselig på et baderomsgulv og hører et grusomt skrik og ser en naken mann i øyekroken og snur meg og løper og husker ikke om jeg lukket døra bak meg men da jeg kom tilbake var den lukket igjen.

Jeg bygget ferdig senga og la meg og sov. Jeg har ikke sett mannen igjen men jeg har hørt ham onanere hver morgen. "Det kunne vært verre" tenkte jeg som en annen folkelig tåpe der jeg lå med hodet på puta og kjente søvnen komme sigende i går kveld. Da kom det et nytt grufullt skrik gjennom døra til naboen minn. Det tar noen sekunder før jeg skjønner at det er sang jeg hører. Den sureste, heseste, mest desperat lidelsesfylte og hjelpesløst tonedøve sangstemmen som noen har turt å heve så ubeskjemmet i denne manns minne. "Maybe I'm a Man / maybe I'm a lonely Man" skriker naboen og jeg kjenner igjen teksten, det er en hit fra den første soloplata til Paul McCartney. "Maybe I'm amazed by the way I need you", hyler naboen og det blir høyere og høyere og surere og surere. Da sangen er over begynner han på nytt. Det er en grusom sang. Jeg hører svakt gitarriffet i bakgrunnen. Han sitter der helt alene. Det er ikke til å holde ut. "YEAH YEAH YEAH YEAH YEAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAHHHH" griner han og så begynner han på nytt for fjerde gang og jeg begynner å lure på om det er et mareritt, det er for mørkt til å se noe så jeg slår meg selv i hodet og stavrer meg ned fra loftet og tisser og drikker et glass vann og legger meg igjen. Det er helt stille.

Jeg sovner. Da jeg våkner har det gått en time og han er i gang igjen. "YAAÆÆÆHHH MAYBE I'M A LONELY MAAAN" igjen og igjen, jeg blir liggende skrekkslagen og lytte i flere timer mens han synger den samme sangen det jeg tror må ha vært TJUE GANGER før stemmen bryter fullstendig sammen og ringer til noen og holder en endeløs monolog jeg bare hører brokker av om hvor trist og meningsløst livet hans er og at han mest av alt ønsker å dø og håper han dør og etter en halvtime faller jeg i urolig søvn og drømmer at faren min ligger på gulvet under senga mi og sliper en kniv som han skal drepe naboen med. Jeg våkner etter enda et par timer av at det begynner igjen, "Maybe I'm lonely man who's in the middle of something that he doesn't really understand", og så det verste av alt, et minutt med elastiske variasjoner over ordet "Yeah" helt til sangen er ferdig og det er et monster i den stemmen som ikke er laget for å leve, jeg måtte stå opp og har gått ut nå og sitter på en pub og venter.

Årets Innlegg 2008: Fakta om Finland

2009-03-19T12:20:00.004+01:00

"When you make an omelette, you break some eggs" pleide aldri faren min å si da pasientene hans valgte en prematur avslutning på livet tilbake på 70-tallets Gaustad, men han kunne fint gjort det, for det er mye sannhet i denne gamle cowboy-filosofien. Og det har det vel egentlig vært helt siden kloke sumeriske hoder tilbake i 5300 fvt (som det så fint heter) begynte å praktisere agrikultur og oppsamling av innhøstede ressurser. For alle samfunnsmessige forbedringer har kommet med sin pris, og det en pris vi stort sett har vært villige til å betale om summen har slått oss som rimelig relativt til målet vi har ønsket å oppnå i felleskap.

En hund ofrer vi mer enn gjerne for å komme til månen, vi tenker med stolthet tilbake på allierte soldater vi har latt gå for å styrte onde krefter i ferd med å ta over kloden, og vi har siden tidenes morgen gladelig gitt opp vår frihet i større eller mindre grad alt etter som hvor og når vi befinner oss i tid/rom, for å fylle livene våre med noe som er større enn oss selv: Gud.

Men nå, nå som vi plutselig befinner oss i en defragmentert virkelighet gjennomsyret av opplysning, globalisering og ikke minst en minimal vilje til å ofre noe som helst for den store sak, er bildet drastisk forandret. Gud er som kjent død og sannheten lagt ut på opphørssalg, enten du søker den på Youtube, i Laos eller ved SOS1000 på Universitet i Oslo. Vi er med andre ord i ferd med å lage en gigantisk omelett som skal brødfø alle som bor her, også i overimorgen, men vi er overhodet ikke enige om noen oppskrift og vi er veldig lite interessert i å knuse noen som helst egg, og da i hvert fall ikke våre egne.

Dette må da selv justisministeren med Ivo Caprino-blikket klare å forstå at ikke går opp i noen som helst ligning uten at det blir søl? "Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor noen begår slike handlinger" kommer det fra Storberget. Ja, hvorfor har dere invitert han i beste sendetid da, spør jeg. For jeg synes ikke det er vanskelig å forstå, og jeg tviler på at jeg er alene om det. Hvorfor ikke bruke anledningen til å vinkle denne saken på et noe mer interessant vis enn rundt dette totalt uinteressante enkeltindividets lavmælte samtale med sin finske kollega og denne samtalens åpenbare innhold (ref: dyp omsorg for Finlands befolkning)?

Hvorfor ikke bruke anledningen til å forstå?

Norges kanskje beste skribent pdd, Gaute Brochmann skriver i sin reportasje om Åpen Mic på Litteraturhuset i Oslo 18.09: "Hele verden er for lengst en åpen mikrofon-seanse. Pressefrihetens og demokratiets bakside. Og fremside. En verden der alle med talent, meninger, intelligens eller bare generelt pågangsmot for lengst er fanget opp av langt tyngre institusjoner enn en demokratisk gratisaften på Litteraturhuset i Oslo."

22 år gamle Matti Juhani Saari hadde hverken talent, meninger eller intelligens som tyngre instisusjoner var villige til å fange opp, men han hadde generelt pågangsmot. I likhet med Seung-Hui Cho, The Joker og flere med dem hadde Matti et stort og ikke minst lettforståelig pågangsmot som gjorde at han klarte å gjennomføre en handling som for mange virker totalt meningsløs, men som for mange av oss andre fremstår som like meningsfylt som noe annet.

På samme måten som den bejublede og nå posthumt elskede Jokeren/Heat Ledger fullstendig tilsidesetter Batman i egen film, tilsidesatte den nå posthumt forhatte Matti Gud på Guds egne premisser en tirsdags formiddag i Kauhajoki, Suomi. Og mens vi forstår den ene (dvs delvis, da alle stiller seg oppskrittsmessig uforstående til hans alt for tidlige bortgang) og hyller han for hans eksplosive oppgjør med alle eksisterende normer og virkelighetsoppfatninger, vrir vi oss i uforståelighet og smerte over den andres endelige pistoloppgjør med skurken i sin film, nemlig samfunnet og dets menneskeskapte Gud som har voldet han slik en urett gjennom saumfulle 120 min approx.

Hvorfor bli overrasket av at noen ønsker å ta et oppgjør med Gud i sin egen private (snuff)film? Hvorfor bli overrasket over noe? I det florlett ålreite programmet "Er jeg NORMAL?" på NRK2 stilte hu derre psykolog-milfen en schtøgg kjerring med 48 piercinger og to kilo teflon installert under huden det programforpliktede spørsmålet "hvorfor gjør du dette mot kroppen din?" Svaret er selvsagt "hvorfor ikke?", og det er om ikke et grensepsrengende, så i hvert fall et jævlig bra svar.

Det er ingen grunn til å gjøre noe, og det er ingen grunn til å ikke gjøre noe. Vi lever i slangebærerens tidsalder, så det er bare å spenne sikkerhetsbeltene og ta på seg 3D-brillene, for festen har bare så vidt begynt og det er nok fyrverkeri her til å innvandere Abkhasia fire ganger i uken.

Så hvorfor Finland, lurer du sikkert. De scorer jo så bra på de PAN-testene eller hva faen det heter.

Hvorfor ikke, svarer jeg da, og det samme hadde sikkert Matti og Pekka-Eric også svart om de begge ikke hadde omkommet på tragisk vis som følge av skuddskader henholdsvis den 23. september 2008 og den 7. november 2007. Hvis ikke kunne kanskje Knut Storberget og alle vi andre forstått litt mer.

---------------------------------------------------------
://WHEN I C THE TOWERS FALL\\:

Ukas Reisebrev Uke 12: Herved Følger En Setning Om Bremen

2009-03-18T19:29:00.005+01:00

Jeg tar tre tog vestover og ingen vet hvorfor jeg skal den veien og ingen spør heller, og jeg kommer dit uthvilt og går i parken og ser på en lama fra Peru og das Schwein von Deutchland og går bort til vannkanten blant fuglene og ser på ei gammel dame i blå kåpe mate endene med anstrengte bevegelser; et selsomt smil er frosset fast på hennes svarte lepper og jeg stirrer på henne fordi jeg har ingenting å tape, stirrer på henne helt til hun er borte og jeg sitter i et hus av mur og spiser Kabeljau mit Kartoffel, schön geschmeckt, vielen Dank - og en gutt med lubne kinn forteller vitser om kinesere til han blir avbrutt av herren i huset som forteller meg om metodene han bruker for å rengjøre motorsykkelen sin og jeg nikker ikke fraværende før jeg forsvinner ut til Viertel der en mann uten hår spør hva jeg vil ha ut av livet og jeg svarer «millions of dollars» og han kysser meg ømt på kinnet og øret og ler nervøst når jeg trekker meg tilbake, og med det samme viser han meg en skrukkete femhundreeurosseddel og et jernkors fra 1943, og han presser jernkorset ned i hånden min og ber meg ta vare på det mens han går på toalettet, men idet mannen er borte setter jeg meg nærmere ei finsk jente som forteller om filmene til Andrei Zvyagintsev - men hun skal gå hjem, sier hun, og plageånden står atter bak meg og tar opp et munnspill og begynner å spille uten tone, uten rytme; bare et langt skjærende hyl i håp om at noen vil legge merke til ham, men det er ingen som gjør det, noensinne, og jeg vandrer gjennom natta til en sofa der jeg sovner mens Joe Pesci sodomiserer Eldorado og jeg står opp tidlig og blir geleidet til Fabian som skal kjøre meg østover igjen (navnet hans stemmer så perfekt), og han lesper så mye at jeg må slå meg i magen for å ikke bryte ut i latter, han har et tynt blått skjerf rundt halsen og han spiller lystig techno på stereoanlegget mens han holder opp en rullings som om det var en Davidoff-sigarett med munnstykke, og snart røyker alle tobakk i den trange bilen og over oss er alt lyseblått, og det finnes ingen skygge, noe sted.

Ukas Dikt om Årstid Uke 12: Vår

2009-03-18T11:58:00.002+01:00

Mongoloidlignende lammet gardinløs
m/ ereksjon slukt i madrassdypet
huden spjæret på utsprungne stålfjær &
blod blomstrende i den gule skumgummien

Ukas Unyttige Idiot Uke 11: Geir Thomas Hylland Eriksen

2009-03-15T21:00:00.023+01:00

Egentlig har denne mannen vært høyaktuell for utmerkelsen Ukas Idiot hver eneste uke siden Sabra og Shatila, men av en eller annen mystisk grunn har han stadig blitt reddet av bjellen alias diverse ubetenksomme pinnedyr av den typen som plasserer begge føttene i den offentlige cæsarsalaten, der de egentlig heller burde stått trygt plassert på solsiden av en lang kvist. Er det ikke Mathilde Faldbakken som har spredd leggene over to helsider, er det Eli Rygg eller Mannen med den Gyldne Pistol. Og følgelig har sannheten om Geir Thomas måttet ligge på hyllen.

"Han er sikkert like idiot i uke 45" lyder gjennomgangsmelodien i redaksjonskorridorene, og jaggu holder ikke denne jungelloven ord. Nå har vi endelig klart å rydde plass til mannen hvis livsprosjekt er å skrive artikkelen "Hva er egentlig en nordmann?" på 98 forskjellige sosiolekter uten å støte et eneste menneske som, i begrepets aller aller videste forstand, kan kvalifisere til betegnelsen minoritet. Interessant nok, for så vidt, og ikke minst beundringsverdig, det er et tema som hefter og begeistrer. Problemet oppstår i det man skal forsøke å trekke en blå kulepennstrek mellom punktene på arket fra nummer 1 via 2 og 3 helt opp til nummer 46, og det da etterhvert kommer til syne en hel figur med kontur og farge.

For hva er egentlig Hylland Eriksen, utover en slags intellektuell Mia Gundersen uten hår? Hva står han for?

La oss begynne i én ende, som man sa i Dachau på 40-tallet. Morgenbladet, utgave 13.-19. mars, side 28-30. En måtelig interessant artikkel om internettets historie i anledning dets 20-års jubileum. "Det nye mennesket/Homo Sapiens 2.0". Er vi blitt sånn eller sånn pga internett? Strektegninger av menn med diverse cybericons i fjeset. Ikke totalt uinteressante mennesker leverer sine 5 cents, og kaffe på Südøst gir livet en viss midlertidig mening mens jeg leser. "Jommen sa jeg smør, Jan Kjærstad, du sier ikke det." Så slår professoren i (lol, hold deg fast) kulturell kompleksitet ved Universitetet i Oslo til:

- Nettet fører til vekst i bredde, men tap av dybde. Vi kan sende femti e-poster på en formiddag, men det behøver ikke stå noe i noen av dem.

La oss stoppe opp allerede her: "Vekst i bredde, men tap av dybde", og for diskusjonens skyld late som dette ikke er rent svada. Ta grisen ved nesen, som det heter. Vekst i bredde er en selvfølgelighet. Mer informasjon til flere mennesker. Enklere, raskere tilgang. Jippi. Men tap av dybde? Hva mener han med det? For at utsagnet ikke skal fremstå som et vaskeekte søndagsselskap med luftsuppe og venteboller, er vi nødt til å gå ut i fra at han mener at det forekommer et større tap av dybde nå, relativt til en annen gang, nærmere bestemt før. Ergo: Det var bedre før. Før internett. Da kunne man ikke sende femti e-poster hver dag, og følgelig ville de få arkene med skrift man sendte romme betydelig mer dybde og innhold. Mathilde Faldbakken-alarm!

Dette er futurfrykt av mest propagandiske sort, survedystopi i verste Mr. Cox-stil. En mail, i likhet med en blogg eller en hulevegg er verken mer eller mindre enn en overflate som innbyr til skrift og tegning. Forskjellen på en blank mailside og en hulevegg er simpelthen den at det går fortere å skrive ting på en mail, og det går fortere å flytte budskapet fra et sted til et annet, om man skriver på mail enn om man risser ting inn i f.eks stein og er nødt til å fysisk bringe mottakeren til stedet hvor steinen står for at mottakeren skal få med seg budskapet om mammuten og den prehistoriske flodhesten Rolf.

Ja, man kan sende femti mail uten innhold, men det er ingen automatikk i det overhodet. Om Sverre "2.0" Børulfsen sender 47 mailer uten innhold og kun tre som tar hans kone, i andre enden av den fiberoptiske ledningen, med på en utviklingsmessig reise fra Sognsvann til Kikut, er vel det minst like bra som å bruke seks timer på ett pompøst brev om "Fornuftskritik" og de resterende ni på å spise småstein bak kirkebygget som hans tippoldefar Jonas Ottesen-Børulfsen gjorde bak i 1784.

Vi bruker ikke mer tid på tull nå enn før, vi bruker bare tiden vår på annet og mer oppbyggelig tull, og det på en mye mer effektiv måte. I stedet for kaste bort 400 timer i året på de insektene som holder hus rundt tomta, bruker vi nå 250 på Twitter og .gif-animasjoner. Good for us. Skal jeg gi deg et hett tips, Geir Thomas, vil det være å legge PISA-testene og tunfisksmørbrødet vekk for noen timer og spasere deg en liten tur inn i det virtuelle Khyberpasset og hilse på noen medlemmer av generasjonen født etter 1993 á 2009, for så å sammenligne disses evner til å tenke i "kausale baner", som du så fint putter det, med dem født rundt 1973 á 1989. Sannheten vil selvsagt slå deg i hodet med en kjevle. Dagens unge er nemlig en million ganger smartere enn gårsdagens, noe som blant annet vil føre til at ditt virke som den fundamentalistiske kulturrelativismens forlengede blindtarm vil møte stadig sterkere motbør. Det er nok flere enn Bård Torgersen og jeg som vil rynke på brynene når du, fra gyngestolen, i 2020 plumper ut med et forslag om lovpålagt høytlesning fra koranen i norske barnehager på Dagbladets debattsider. Rett og slett fordi dagens autodidakte http-ungdom er for smarte og for opplyste til å godta at det serveres kald brødskive når de har blitt lovet varmt Obelix-villsvin.

At det blir stadig lettere for universitetsstudenter fra copy/paste-generasjonen å jukse, er mange redd for, og det er sikkert et poeng, men det blir samtidig også mye vanskeligere for synserene fra "leksikon er livets vann"-årgangene å kutte hjørner i sin omgang med samfunnsdiskursen, når en halv million tenåringer væpnet til tennene med hotkeys og e-abonnement på The Economist hviler bak hver busk. At de da i tillegg slapper av og koser seg litt med Counterstrike og Nettby mellom slagene, gjør dem ikke mindre skjerpet.

- Vi bruker uforholdsmessig mye tid bare på å minne hverandre om vår eksistens på Facebook, Twitter og det som verre er, sier Hylland Eriksen, "hallo, hallo, ikke glem at jeg finnes" er visst alt det handler om. Utover den artige ironien i at dette fint kunne vært en replikk fra gravstøtten til nettopp Hylland Eriksen, inneholder dette resonnementet noen virkelig trafikkfarlige hull i veien. Eriksen har som alle oss andre, ganske riktig, registrert at dumme mennesker tar mye plass i dagens offentlige rom med sine oppdateringer i gaten "Line B og jeg på vei til Lisboa, whoooae party, og shoping:) ring meg Anwar... u got my munber;)", men det han glemmer er hvem disse menneskene egentlig er, sett i et historisk perspektiv. For det er nemlig ikke slik at 60-tallets Line B slet ut dørmattene på NTNU i Trondheim med nette sko og briller på nesen, å nei du. I 1961 satt Line B bak vedskjulet og avsugde menn fra teglsteinsverket i lunsjpausen for 30 øre timen med et stort dumt glis på munnen sin.

Hun har ikke blitt dummere på et halvt århundre, tvert i mot, hun er bare fortsatt relativt sett veldig dum ift oss andre, som igjen har blitt mye smartere. Mye takket være et internett som tilbyr alt fra oppbyggelig lesestoff og speltbrødoppskrifter til ren underholdning i form av preteen vids og karikert jødehets. For selv den noble kulturrelativisten, som gjerne skulle sett både regndans rundt totempeler og karibiske offerritualer på Youngstorget i integreringens glade navn, må innrømme at Line B gjør mindre skade på seg selv når hun forteller internett om sin shoppingtur med smilefjes og særstillingsfeil, enn når gumler i seg karameller for X ganger 30 øre nede ved froskedammen for å skylle bort proteinsmaken hun har i munnen.

- Vi lever i en ekstrem grad i nuet, uten å være klar over at vi skal dø, avslutter vinneren av Ukas Idiot-diplomet i Morgenbladet. Personlig kan jeg ikke skjønne hva som skal være negativt med det.

Ukas Intervju Uke 11: OfferTom

2009-03-13T16:04:00.010+01:00

Mens alle dere andre koste dere og drakk cava på Blå, måtte jeg sette meg i bilen og kjøre 15 mil i ikke navngitt retning for å kausjonere ut en gammel venn jeg helst ikke vil kjenne lenger, men som jeg skylder en og annen tjeneste. Som takk for hjelpen gikk han med på å la seg intervjue. Slik gikk det ned:

1:43UkasIdiot
Hvorfor snakker jeg med deg nå?

1:44pmOfferTom
Du Snakker med meg fordi jeg tilfeldigvis, , over en periode på tre minutter ble medvirkende til et grovt og brutalt ran

1:45pmUkasIdiot
Oi, det må jeg si! Hvordan blir man egentlig medvirkende til noe slikt?

OfferTom
Et offer for tilfeldige omstendigheter.. Min rolle var å hå tiltro til den jævla kompisen min som ved enm impulshandling ranet ****** sparebank.. Dårlig kustus

1:48pmUkasIdiot
Ja, det var dårlig kustus. Hvorfor bank? Kan dere ikke selge knips og hjemmebrent som vanlige folk?

1:49pmOfferTom
Haha! Det kunne like så godt ha vært Achmeds Frukt og Grønt som måtte snakke med kniven.. Alt er i hodet til min venn, den innsatte..

Vi bare svelger

1:50pmUkasIdiot
"Vi"? Hvem er vi?

1:50pmOfferTom
Jeg og min kriminelle omgangskrets

1:50pmUkasIdiot
Og hvem er så dere. Hvordan ville du karakterisert dere selv?

1:52pmOfferTom
Stinke, fy faen som vi var falmet

1:52pmUkasIdiot
Falmet? utdyp.

1:53pmOfferTom
Vi var trøtte.. Søkte etter noe nytt.. To forvirrede ungdommer i tung rus som på en eller annen måt unnlot å kjøpe dagens pils.. Men heller siktet inn på vinningskriminalitet

1:53pmUkasIdiot
Dette høres ut som en Ambjørnsen-kriminalroman parodiert av Harald Eia. Tror du folk vil kjøpe dette?

1:54pmOfferTom
HAHA

1:55pmOfferTom
Jeg tipper en slik utarbeidet og reflektert gjengivelse av handlingsforløpet selger som faen

1:55pmUkasIdiot
Så, selve ranet. Hva gikk galt?

1:56pmOfferTom
SKÅL! Roche og dårlig planlegging fra min venns side

1:56pmUkasIdiot
Roche vil si hyppere?

1:56pmOfferTom
Det er den skumle fabrikk

så ja

Rivotril for å være nøyaktig

¨pirkete og litt snurt

1:57pmUkasIdiot
Går ikke et gammelt jungelord at hyppere og grovt ran ikke må blandes? Øl og vin blir fin, men hyppere og ran er dårlig plan?

(stillhet)

OfferTom
Enig.. Men jeg visste ikke hva jeg gjorde

Skaff meg

2:01pmUkasIdiot
Skaff deg hva?

2:02pmOfferTom
Tuller og surrer.. Ølen begynner å funke

2:02pmUkasIdiot
Hehe, er det fruktene av utbyttet du drikker nå? Hvor mye fikk dere med dere?

(stillhet)

OfferTom

100.000

2:04pmUkasIdiot
Men dere ble jo tatt?

2:04pmOfferTom
Det ble pengene også

2:04pmUkasIdiot
Hva slags våpen bruker man på en sånn en gig?

Colt? Avsagd?

2:05pmOfferTom
Kniv.. Ikke undervurder knivens makt

2:05pmUkasIdiot
Haha, kniv ER undervurdert. Hva snakker vi om juridisk sett? Hva ser du på, som de sier i The Wire?

2:06pmOfferTom
¨2 år

UkasIdiot

Can you beat the case?

2:09pmOfferTom
Det kan jeg ikke prate om

Forsiktig før dom

Men jeg er positiv

2:10pmUkasIdiot
Ja, du virker som en forsiktig herremann. Apropos herremenn, så er du spesielt veltalende for bankraner å være, hva slags lektyre anbefaler du å medbringe til et lengre opphold i fengsel?

2:11pmOfferTom
Jeg leste Sult, Halvbroren av Saabye og Gå av Tomas Espedal

2:11pmUkasIdiot
Halvbroren? Er ikke den litt cheesy?

2:12pmOfferTom
Syntes det var en treg med god bok

men

2:13pmUkasIdiot
Ja?

2:13pmOfferTom
Anbefales fanger

2:13pmUkasIdiot
Hvem identifiserer du deg mest med av Barnum Nilsen og "Jeg" i Sult?

2:14pmOfferTom
Litt av begge.. Jeg drikker som Barnum og kjenner igjen stoltheten og håpet i Sult

2:14pmUkasIdiot
HAHA

Du er stolt?

2:15pmOfferTom
Ikke nå.. Min kjære har spredd sine ben for en annen mann

Og strever med å få meg tilbake

RUs dynker ..

2:16pmUkasIdiot
Trist å høre, men vinner er noen skjøger. Hva skal man gjøre?

2:17pmOfferTom
Gass

Kun gass

zyklon b burde vært tilgjengelig på samtlige apotek

2:18pmUkasIdiot
Vanskelig å motsi det. Mens du raner banker er de fleste av oss andre opptatt av Osloprisen 2008, hva synes du om at Bloggføring ikke fikk noen pris?

2:19pmOfferTom
Har jeg ikke hørt noe om... Jeg har jo blitt berøvet min frihet

Men bloggerne gjør det stort og ærlig

2:19pmUkasIdiot
Hehe. Hvis du var kulturministeren for en dag?

2:21pmOfferTom
Satt opp et stort telt.. For å sove ute.. Lovlig

Kall det gammel norsk kultur og tradisjon.. Ein ekte vikning

2:22pmUkasIdiot
HAhAHA, når hadde du sex sist? Ikke i går i hvert fall HAHAHHahaha!

2:22pmOfferTom
Jo.. Jeg pulte min utro kjæreste av primitive behov

Vin gjør susen

2:22pmUkasIdiot
Trodde du satt inne i går.

2:22pmOfferTom
Slapp ut på formiddagen

2:23pmUkasIdiot
Du er en målbevisst ung mann, OfferTom, det må jeg virkelig si. Nå må jeg stikke og klippe meg, har blitt så baktung i luggen. Noen siste ord til allmenheten?

2:24pmOfferTom
Tilgi dem ikke, for de vet hva de har gjort

2:24pmUkasIdiot
Øverland. Heftig. Lykke til med saken, snakkes nærmere påsken.

OfferTom er frakoblet.

Ukas Fakta Uke 11: Om Winnenden

2009-03-11T12:25:00.028+01:00

Jeg har ikke sovet hele natten. Av alle ting har kombinasjonen Røe Isaksen og Finland holdt meg våken. "Av og til, som med Isaksen, Finland, da treffer dere... og da blir det helt spesielt." "Du har jo skrevet «Finland», hva mer kan du ønske deg?" Finlandfinlandfinland. (†22). Og nå fysiognomien. "Tør vi be om Tore Renberg?" Nei. Dere tør ikke be på en dritt. Jeg har ikke sovet på to døgn.

Så plutselig, nærmest som på bestilling. PÆMPÆMPÆM. Ti skudd. "FØLG WINNENDEN PÅ TWITTER". Jeg har twitter!, tenker jeg. Jeg kan følge Winnenden. *logger inn*. Et mylder av informasjon, bilder, kosmisk inspirasjon. Det er som om jeg har kommet til «Finland»-heaven. Her er alt hva jeg kan be om av koloritt og profetier. Polizei, "HILFE", #WINNENDEN, ufokuserte bilder av folketømte parkeringsplasser. Alt samlet på ett brett, i tysk, på en ny type visuell backdrop som kan vise seg å være akkurat det jeg trenger for å slå tilbake. Akkurat det som skal til for å vekke Heath Ledger opp fra de døde og la ham vandre overflaten.

Med ett blir jeg fylt av en nummen følelse. Hva er det jeg driver med? Jeg har allerede skrevet to avsnitt om en sak jeg ikke har lest. En sak hvor 9, 10, kanskje enda flere tyske mennesker har blitt skutt og drept av en person jeg ikke vet hvem er. Den numne følelsen av å ikke ha peiling på hva jeg skriver om, avløses dog ganske fort av den totalt altoverskyggende redselen for ikke å innfri. Følelsen av å hoppe etter Nykänen er i ferd med å spise meg opp. Min nakne kropp forfaller. Sikkert på grunn av at jeg drikker ren alkohol når jeg burde spist kålrabi, men akkurat nå er det fristende å tilegge seg selv en eller annen sykdom som Bjørneboe helt sikkert slet med i kjølvannet av Santa Venere.

Strengt tatt er det jo ikke mye mer å si om saken heller. Gud er død. Fortsatt. EU-flagget brenner. Fortsatt. I lys av Obamas innsettelse er det lite eller ingenting å tilføye. Unge mennesker mellom bark og ved, mellom mening og tomhet, mellom Winnenden og Kauhajoki - er alle fortsatt like sinte på deres inderlige omnipotens som aldri gjør seg gjeldende. Selv husker jeg fra mine svarteste dager jeg hadde en drøm om å lage filmer. Ordentlig bra filmer. Du går rundt i en slags introvert manisk tilstand, i en twilight zone av fiksjon og virkelighet. Du hører ikke direkte stemmer, men du kan lett fremtvinge en utenforstående agent i bevisstheten. Et kommuniserende element, som forteller deg om din storhet. Din potensielle storhet, i det minste. Plastikman - "Psyk". Med iPod Nano og Koss portaPro er man udødelig. Selv hadde jeg visjoner om denne omnipotensen i fri utfoldelse, og med ett slår det meg at skolemassakrer har noe repetativt og fantasiløst over seg. Selv hadde jeg mer spesifikke ønsker og behov. Gjerne knyttet opp til musikk, kom scenarioer til uttrykk opp fra underflaten.

Shpongle/Hallucinogen frembrakte en visjon om et diskotek. Oslo sentrum, kanskje Karl Johan. Det orientalske skimmeret i Simon Posfords komposisjoner bragte tankene i retning av Young Guns-scenografi. En flaske knuser i hodet mitt. Så følger Pusher-foto. Følger med hjem i raskt tempo. Jumpcuts. Håndholdt, selvsagt. Opp trapper, inn en dør, ned i en skuff: en pistol. Hele veien tilbake, med musikken dunkende, samme fotograf. Enda raskere tempo. Jeg klarer dog aldri, på en tilfredsstillende måte, å frembringe følelsen av å skyte tre pakistanere på nattklubb. Delvis fordi sporet er for kort, delvis fordi jeg aldri har gjort det før, i motsetning til det å gå i raskt tempo med hettejakke og fotografen fra Pusher i hælene.

Andre visjoner dreide seg om å kidnappe Erlend Loe og putte han i en liten leilighet. Et Stockholm-syndrom for to, hvor det hele ender med at han leser alle mine manus. Fordi han har blitt overbevist av min ekstraordinæritet, overbevist over min dystopiske versjon av hans roman ved samme navn. Men da jeg innser at jeg faktisk ikke har skrevet noe som helst andre steder enn i det hemmelige rommet mellom Koss og cortex, smelter drømmen som melkesjokolade i solen. Den plumpe følelsen av en konsentrert og medrivende dagdrøm som flyter ut og blir til vått støv kan best sammenlignes med saktegående blodkreft. Foran meg har gulesider.no prøvd å hjelpe meg med Loes adresse. Jeg føler meg dum. Og å føle seg dum er ingen god følelse. Å bli latterligjort, forbigått, stemplet som paranoid eller hysterisk. En følelse jeg kjenner alt for godt, ikke bare gjennom egne erfaringer, men også ved å betrakte andre. Ditt eget indre kan være den mest nådeløse påtalemyndigheten i så måte, hvilket fort kan lede opp til en hvirvelvind av selvankalgende tankespinn og generell prossessering av dårlige ideer, om man i det hele tatt operer med akser som "god/dårlig". Jeg føler meg sint. Jeg går ut og drikker masse sprit veldig fort og agerer Wergeland møter Dolla Karoli, heldigvis uten håndvåpen.

Etter et par timers avbrekk returnerer jeg til teksten og kan slå fast at 10 har blitt til 16 og at Tim K er min mann. For et perfekt navn på en forbigått skikkelse, tenker jeg. Nesten som om det hele er iscenesatt og skreddesydd etter mine personlige referanser, som et oppned Truman Show. Tim K bringer assosiativt tankene kjapt via Josef K og hentil brødrene Raskolnikov/ Karamasov/ Stavrogin. Historien om meningsløshetens altoppslukenhet personifisert av dem som gjør det fordi de kan, fordi det motsatte virker like meningsfylt/meningstømt som det fremlagte. Og jeg tenker at den blodlinjen som forener oss alle; Ivan K, Tim K, Pekka-Eric, Jokeren og megselv er et nødvendig onde på veien mot det sannferdige målet vi alle vet vi har peilet oss inn på, men som ingen av oss aner omfanget av eller lokasjonen til, hverken i tid eller rom. Vi er alle på et et fornuftsplan i total fornektelse av enhver form for gudom, og samtidig proposjonalt overbevist på et følelsesplan over vår egen ustoppelige gudommelighet. Med iPod, med 18 håndvåpen, med null grenser.

Da går det fort med noen egg.

Ukas Slam-dikt Uke 11: Jeg MEG & Irene

2009-03-09T16:12:00.017+01:00

Torbjørn, Tarkovskij, Theodor, Themsen
Jeg ba ikke om solen - jeg
spurte ikke deg om du kunne tilby meg redemption.
jeg ba ikke om sol - jeg ba ikke om pistol
det er ikke min feil at livet ditt er et JÆVLA VEPSEBOL

Lebanon, Leprakon, Lidelse, Lengsel
har du ikke Arrestanten Løslates-kort
så må du i fengsel.
jeg ba ikke om rettferdighet, jeg ba ikke om hevn
Hvis du ikke evner å se skogen for bare trær
fuck påtaleunnlatelse/IMMUNITET

Caribia, Cannabinol, Calvados, ROBERT CAPA
jeg går da faen ikke på byen for å drikke
jævla Cava - jeg ba om regningen
jeg ba ikke om pisspreik angående gratismagasinet Pravda
fuck reform 94
,sammenslåingen av Aetat og Rikstrygdeverket
og fuck Agrafena Alexandrovna Svetlova aka GRUSHENKA

Ubåt, Ulysses, Usympatiske Utlendinger utenfor Ulsteinvik
det var da for helvete ikke jeg som ba deg om å komme OPP HIT
har du ikke flusa så veit du jo at det vanker ørefik
jeg har gitt nummeret ditt til Herkules, Raimer og Rustin

og nå er de på vei bort hit,
alle tre. DU BA OM DET - husker du det?
Du bare: "Kan du PLEASE sette meg + 4 på liste?"

vær så god, kalkunen er servert.
Love will tear us apart

Ukas Idiot Uke 10: Frøken Fryd

2009-03-08T22:21:00.001+01:00

For å markere at det idag er kvinnedagen, vil jeg ta for meg konseptet ”kvinnen” i denne teksten. Nå tenker sikkert noen av dere litt enklere sjeler at men herregud, det er bare medlemmer på likestillingsforumet på VGD, menn med ledende verv i Fremskrittspartiet og pelsjegere med ufint rulleblad som kan finne det enten konstruktivt eller morsomt å kåre ”kvinnen” til Ukas Idiot. Det har jo blitt gjort så mange ganger før, tenker dere kanskje, i form av morsomme regler om hvor mange flere bruksområder enn din kone en flaske øl har, hatefulle utsagn om seksualmoralen blant kvinner idag eller masseproduserte t-skjorter som på en subtil måte sammenligner jenter med løssluppen beinmargskreft. Dette er selvsagt helt riktig, men vinklingen jeg skal ta for meg har ingenting med denslags flåseri å gjøre. Det er visse ting i livet som ikke kan tilgis, og de siste ukene har jeg observert et fenomen som om det får fortsette kommer til å amputere all konstruktiv tankevirksomhet blant det lekne kjønn. Fenomenet heter ”Respekt for Elizabeth Wurtzel”.

Jeg har ikke sett Prozac Nation, og jeg har ingen videre planer om å se den, men her om dagen var det noen som på mest tankeløse vis dro med seg boken/åtselkadaveret/pestsprederen ”Smarte råd for smarte jenter” inn i mitt ellers plettfrie hjem. Jeg begynte å kikke i den, og sjelden har jeg blitt så forfjamset. Forfatter Wurtzel innehar den aller mest rendyrkede evnen jeg noengang har sett til å presentere subjektive oppfatninger som i beste fall er et uttrykk for gjennomgående dårlig smak på stort sett alle områder i livet som Fasiten med stor F hugget i granitt og trukket med krom. Alt fra hvilke bukser man skal gå med til hvilket lynne som er det beste å ha til hvilket engasjement man skal legge ned i en hobby har hun en klar og tydelig oppfatning om, og det i bydende form.

Jeg har forståelse for at de lett feministiske sympatiene hennes har en viss appell blant unge norske jenter, jeg har forståelse for at en enkel sjel i farten kan komme til å tro at ”Kvinner har tatt oppvasken i fem hundre år, så nå er det din tur til å hvile” er et godt argument før han får tenkt seg om, men jeg har ingen forståelse for at man kan klare å bli en slags kulthelt i en generasjon unge kvinner som tross alt burde være den mest reflekterte vi noensinne har dyrket frem i veksthus ved å gi ut en detaljert veiledning til å bli like påståelig på sviktende grunnlag som en selv. At slike ting forekommer, at selv mennesker jeg ellers har et svært godt inntrykk av trykker denne mentalkvakksalveren til sitt bryst som om hun skulle vært Charles Darwin eller Friedrich Nietzsche, det sier meg at nevnte generasjon er på ville veier. Her må det tiltak til, og det snarest.

Derfor vil jeg, i beste Elizabeth Wurtzel-stil, bidra til å snu utviklingen i en mer positiv retning ved å presentere min oppfatning av hva jenter bør tenke over for å få mest mulig ut av livet og ikke gjemme seg sjenert bak et tre mens de bremser evolusjonen, også kjent i innvidde kretser som en liste over ting jeg liker og ikke liker:

1: IKKE SPIS FISKEPUDDING
Fiskepudding er vondt. Som en moderne kvinne i et dynamisk samfunn vil det ikke gagne deg å spise ting som ikke er godt. Sverg heller til laks, fiskegrateng eller lungemos.

2: FØLG MED PÅ SYKLING
En fascinerende idrett som gir deg mye glede i livet, spesielt hvis du klarer å flytte fokus fra de tre store Grand Tours og over til småritt i Belgia o.l., som oser av sjarm og estetikk.

3: VÆR SEKSUELT UTFORDRENDE
Ikle deg gjerne et spennende antrekk hver dag, og prøv helst å flette inn nye elementer i den seksuelle aktiviteten minst hver uke. Dette gir en forfriskende glød i både kinn og sinn, spesielt hvis du involverer han med rødlig hår og rar dialekt fra Ukas-redaksjonen, for han har så bra kjemi med deg.

4: HOLD DEG UNNA VEPS
Ryktene sier nemlig at du er veldig redd for veps, og å utsette seg for ting man finner ubehagelig finnes det ingen mening i medmindre det har med utvidelse av nevnte erotiske reportoar å gjøre. Da er det sunt og utviklende.

5: BLI DETERMINIST
Omfavn determinisme som forklaringsmodell for hvordan verden fungerer, men vit med deg selv at dens eksistens ikke trenger å ha noen som helst betydning for hvordan du gjør dine valg hvis du bare tenker deg godt om.

Jeg skjønner ikke hvorfor hun der dama som jeg er irritert på fordi hun er så teit slipper unna med det her, og jeg skjønner ikke at det ikke finnes en folkeaksjon som driver forfølgelse av de som synes det hun sier er fint og smart, aka relativt unge jenter og damer. Nå skal det sies at det finnes noen jenter som ikke er hjernedødt aksepterende/lettlurte og dumme, men mitt nærvær som elev på HiO Lærerutdanning 2003-kullet har aldri hindret mannen i gata i å avskrive det som ”en gjeng rallende nek som ikke kunne lært bort alfabetet til en ung Agnar Mykle om de så ble truet med umiddelbar ADHD-diagnose på gutten de foreløpig bare refererer til som Aktive Arvid(med det ekstraarbeid det ville føre til for de allerede heftig opptatte skoleansatte)”. Jenter med kunstneriske, ambisiøse eller reflektive tilbøyeligheter virker faktisk å være MER påvirkelig for Wurtzels heksekunster enn den jevne dumrian, Ole Einar Bjørndalen går en dårlig ankeretappe, og jeg føler det dermed dokumentert som både velbegrunnet og konstruktivt å gå ut på en toneangivende blogg og fortelle verden at det norske skiskytterlandslaget suger skikkelig om dagen.

Jenter er dumme. Jenter er ukas idiot, og det på kvinnedagen.

Ukas Dikt Uke 10: Tørster uten honning

2009-03-08T15:22:00.001+01:00

Søster drikker humle fra et langt beger
og det er frossent vann i barnekrybben
som jeg ligger i og jeg ser en neger
skjære opp varmt kjøtt og røde epler
med en stor kniv og damer ler og
røyker - og det jeg vet er at Amalthea,
Amalthea kjenner ikke meg.

Alle nakker går nedover
og hvitt sukker tygger våt gris
jeg går utenfor og spør
om dere vil le av meg istedet
du spør hva jeg sier og jeg dreier
meg og kanskje deg i en sirkel i takt, tror jeg -
en lord setter ned sigaretten og ser.
ser på meg lenge - og det jeg nå ser
er at armene er for korte til å danse

Amalthea kjenner ikke meg.

Amalthea jeg vil slå deg ihjel. og jeg
kan ikke ta ett skritt lenger. for
sjeg trenger juice

jegsstrenger
juice

Ukas Tilfeldige Facebook-profiler, Nå m/ Aktiviteter og Interesser Uke 10: Fra Gruppa "Knut Storberget Fanclub"

2009-03-07T12:22:00.000+01:00

Chris Folde
is going to Hessdalen to observe UFOs! Wish me luck. :o)).

Aktiviteter:
Jobber litt, rydder litt, vasker litt, leser litt, prater litt, koser litt, spiser litt, drikker litt, og sover litt. Tilsammen blir det mye!
Interesser:
Litteratur, film, teater, musikk, bildende kunst, politikk, mennesker, vin/mat, reiser, fiske og mye, mye mer. Er litt på den alternative siden også. Interessert i paranormale fenomener. Tror på hjelpere og reinkarnasjon.

"4. mars 2009 kl. 13:10
Ønsker alt godt for Knut Storberget. Et råkjør fra alle kanter kan ta knekken på den sterkeste av oss. Kan tenke meg at det inde presset og ansiktet utad ble for tøft og motsetningsfullt. Nå må han få ro til å bli restituert og så komme tilbake og fortsette den gode og viktige jobben han har gjort, og skal gjøre videre! Det er mange som har stor sympati for denne mannen!"
http://www.facebook.com/profile.php?id=631806430

Mildrid Johanne Søbstad
middag på Fru Haugans i kveld, så kjøre vi til Averøya grytidlig. FERIE.

Aktiviteter:
Aktiv kommunepolitiker. Varaordfører i Vefsn Kommune. Leder for Kvinnenettverket i Nordland Arbeiderparti
Interesser:
Politiikk.

"1. mars 2009 kl. 12:22
God bedring. Du er den beste justisministeren norge har hatt på lenge. Ærlig og redelig og tar tak."
http://www.facebook.com/profile.php?id=726296371

Lars Verket
logger av FB 14 dager....

"Aktiviteter:
Havkajakk, havkajakk, friluftsliv, klatring, fridykking, havkajakk, toppturer, fjellturer osv... Sa jeg havkajakk?; -)
Interesser:
Utover at jeg er lidenskaplig opptatt av friluftsliv, så går det en del i bøker... Dessuten er jeg opptatt av begrepet Homo Ludens - hva gjør det med veien jeg tar gjennom livet.

"28. februar 2009 kl. 22:30
God bedring Knut!!!"
http://www.facebook.com/profile.php?id=653126927

Finn Hagen
sove nå zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.

Medlem av:
PAVLOVS HUNDER, Nei til arveavgift, Nei til mer Islamisering av Norge, Vi som hater pedofili og lureri på nettet!, Organisasjonen for Beskyttelse av Hybelkaninenes Ve og Vel, Vi som hater at lyden på reklame er høyere enn tvprogrammet., Ja til prøverom på polet, Vi som vil ha Malaco BUGG tyggisen tilbake i butikken! :), I work for Nissan, Torsdag kveld fra Nydalen, En god nummer to, join, så vet man hvor mange nordmenn som er på facebook, Vi som er drittlei debatter om Hijab..., For oss som er forbannet over hvor dårlig tv dekkningen av Rally Norway er, Mindre Fotball og mere Rally på tv, Tannbehandling inn under folketrygdsystemet med egenandelskort og frikort., Støtt SLIPSTVAN , JA til dyrelisens i Norge, Ja til bruk av Sombrero i Politiet, Bruk bilbelte, Noen er glad i deg, Ja til bruk av samelue i politiet..., Utedassens venner, Knut Storberget bør ta sin hatt og gå, Opprop mot EU-direktivet som knuser norske forbrukerrettigheter!, NSB i RUTE? Er det mulig????, ja til bruk av Mikke Mus ører i politiet, Stopp barneporno på nettet!!!, Vi som vil at Vigdis skal få seg profilbilde, SI NEI TIL LEGALISERING AV NARKOTIKA NÅ, Åpne Oslos kirker øyeblikkelig for byens bostedsløse!

"12. februar 2009 kl. 18:58
knut "vingle petter" storberget........"
http://www.facebook.com/profile.php?id=1129600296

Ukas Bill. mrk. Uke 10: Søker Sterkt Muldyr for Gøyalt Arbeid

2009-03-06T11:18:00.007+01:00

Vi i redaksjonen er utvilsomt eksepsjonelt begavede mennesker, med kognitive evner langt utover det påkrevde, men det vil ikke dermed si at denne gamle vindmøllen går av seg selv. Hver eneste, bidige dag er vi nødt til å velge mellom å bruke våre gudegaver på forskning, filosofi og folkeopplysning, eller på trivielle botsøvelser som å bære vann til møllesteinen, åpne post og måke snø foran trappen. Det er selvsagt et enormt tap for offentligheten når vi stadig oftere må velge sistnevnte slavearbeide for å få tilværelsen til å gå rundt. Hjulkjeppere, kassabedrøvere og andre ødelender som er ute etter å forsurne vår ydmyke tilværelse blir stadig flere i tallet, og kreftene i våre stakkars armer strekker rett og slett ikke til når sablene skal løftes og inntrengerene skal jages vekk med deres eget språk.

Vi er slitne. Vi sitter utenfor tempelporten hver dag, hele dagen og ber om almisser med den hånden vi ikke benytter til onani og fløytespill. Når vi kommer hjem har vi sorte utredninger som løper opp langs triceps som forgiftet blekk, vi har trevler og blodige sporer på innsiden av håndflatene. Neglesprett. Koldbrann. Grå stær. Bare tanken på å da måtte ta seg til manuelt, administrativt arbeid i en slik forfatning kan sende den mest letthodete trubadurs tanker til S-21 og igjen enda mørkere plasser. Vi har én skrivemaskin av merket Underwood på deling mellom oss og barnehjemmet, og det avgis giftige gasser fra det irrgrønne metallet hver gang man skriver på den. For å flytte ved fra skogholtet til vår spartanske peis uten spjel, så vi ikke mister forstanden av ren forfrosning, så vi ikke fryser på oss både delirium og nitrogensjokk, er vi nødt til å tråkke oss gjennom en hel bekmørk trollskog full av huggorm, blodigler og flått av den russiske, smittebærende typen. Seksten verst må vi gå uten sko. I tussmørket.

Dere kan jo selv tenke dere hva dette gjør med selve skriveprossessen. Mayday, mayday. Jeg skriver dette brevet på ren vilje, mine siste reelle krefter brukte jeg på slukke en påsatt brann i uthuset. Alt melet vårt lå der. Kom frem fra trengselen du sterke, pålitelige muldyr. Vi trenger deg. Du kan tråkke på huggorm og bære vann oppå deg selv uten at det verker. Du kan bite arsonister og avhoppere i låret med dine sterke hestetenner. Du kan beskytte oss. Du kan varme oss og gi oss melk.

Send en mail til ukas.idiot@blogspot.com du søte muldyret mitt, kom til pappa.

Ukas Rapport Basert på Nøyaktige Tall, Annen Data og Nanoteknologi Uke 10: 2059

2009-03-05T12:06:00.043+01:00

Dere tror kanskje at jeg har en drøm om å bli anerkjent. Omtalt som forfatter av "rå, brutal, ærlig skildring" i litterære tidsskrifter som Veggen, Sp3ilet og FORCETRAXX. Med Matias Faldbakken luskende i kulissene: "you made it SON, jeg trudde på deg hele veien". En metamoderne samtidskunstner med spillejobber på frukt&TABAC, stående invitasjoner til verdensrommet fra eksentriske multimilliardærer med klonede sauer og AIDS-vaksine låst inn nede i et underjordisk tunnelsystem. Eget tskjorte-brand. A>>lt333Cunst---clthn5.

Dere tror nok dere har gjennomskuet meg. "Ukas Idiot-skribent i fyllebråk med ikke navngitt professor og TV7-kjendis på Tukthuset Mat&Vin". VG 2014. "Leah Isadora på revejakt med sin cyber-prins"/"Nasjonalbohem1 slår til igjen, denne gangen med klubbe".

SKYLSTAD, COBRASNAKE, HANK HÆLVETTE ---> ALLE BARE

Svin. Dere tar feil. Dette er ikke meg. Dette er ikke min drøm. Nei. Jeg drømmer om et stille liv som ydmyk profet. Som ansiktsløs forsker. Stuet bort i nederste etasje av et bortgjemt fakultet ingen kan navnet på. For evig vandrende i bakgrunnen. Hardt arbeidende, alltid på jakt etter sannheten. Med så lut rygg at jeg umulig kan motta de eventuelle anerkjennelser og ovasjoner som måtte følge mitt nitidige arbeid. Uendelig fordypet i enorme, abstrakte, uutgrunnelige tall.

01010111100000011010100000. 011100100000000000000001011111000101010001.

Binærkoder. Alltid binærkoder. Hele måneder går hver eneste time med på å regne ut, notere ned og trekke data ut av binærkoder som for vanlige folk fortoner seg totalt uforståelig, men som for meg er den rene musikk. Ørkenvandringer i ubrukelige tall og bokstaver. Endeløse rekker av tegn som til slutt viser seg ikke å ha noen som helst verdi, men som man må igjennom for å finne denne fliken av sannhet som muligens befinner seg på andre siden. En liten notis i et vitenskapelig skriv. "Ukjent forsker ett skritt nærmere 5673th-koden". En grav uten inskripsjoner. En bisettelse uten orgelspill. Jeg drømmer om et liv som anonym vitenskapsmann; et liv som humbel servant; et liv i skyggen. Jeg drømmer om et liv som FRAMTIDSFORSKER.

Hver uke vil jeg nå derfor servere dere noen previews fra mitt kommende virke, små drypp fra mitt tilblivende postulat: "URMy4TURE", og i første leksjon vil jeg ta for meg FRAMTIDSKUNSTEN:

1. Kunst

Det viktigste å huske på når man sysler med framtiden er a) at framtiden beveger seg progressivt og b) at den alltid vil by på overraskelser. Med det første mener jeg at den (framtiden) suksessivt beveger seg fortere og fortere for hvert steg den tar, fordi hvert eneste steg er med på å forsterke det maskineriet som driver framtiden fremover, ytterligere, på toppen av det som fortiden allerede har implisert av hestekrefter. Det andre er selvforklarende, du vet sånn som på The Jetsons hvor alle har flyvebil og gummiklær, men ingen har mobiltelefon og TV'ene fortsatt er store og tykke. Så også med kunsten. TV'ene i kunsten vil ikke være store og tykke i framtiden, selv om det kan være vanskelig å forestille seg. I Sverige kan man lese om Anna Odell fra Konstfack i Stockholm som spilte psykisk forstyrret selvmordskandidat på toppen av en bro i kunstens navn. Politi, psykiatri og skoleadministrasjon raser. Kunst-Stkhlm raser tilbake. Hei hvor det går. Fuck Banksy, liksom.

Lar vi oss forbløffe? Nei. De av dere som var sammen med meg og faren min på Summit 21 den gangen da vi drakk øl, husker at jeg forutså akkurat dette. Jeg tippet forøvrig at det skulle skje på Island, men potet, potet. Dette er ikke fremtiden. Dette er en imaginær flyvebil plantet i virkeligheten for å villede oss og lure oss til å sitte mer på Underskog. Framtidens kunst handler ikke om å oppholde seg på bro.

Så hva kan vi si om framtidens kunst? Om innholdet? Om formen? Ikke så mye. Kunsten lever sitt eget liv. Gutt (22) kommer sikkert til å skyte og drepe og bombe noen uten lerret, vi kommer sikkert til å se en .gif eller to infiltrere maktens korridorer. Utover det er lite å si. Så hva kan vi si? Hva kan jeg fortelle dere? Hva kan jeg bidra med utover å stille flåsete, retoriske spørsmål i det uendelige? Jo, jeg kan fortelle dere én ting.

I framtiden kommer all kunst til å forbys.

Pøh, det har den vært før, tenker dere, i Kina og i Kambodsja. Buuuuu, hva er dette for noe svada? DU kaller deg vitenskapsmann? YDMYK PROFET!?

Joda, den har vært forbudt før, i Kina, i Kambodsja, men den har aldri blitt forbudt ved lov i et demokrati. Aldri før har folket talt til fordel for sensur av kunstens uttrykk i den tro at dette vil være til det beste for samfunnet, men det mener jeg bestemt at den vil komme til å bli et sted mellom nå og 2059. Men hvorfor? Og hvordan? Det er umulig å forby kunst! Praktisk umulig!

Du må tenke utenfor boksen gutt. Hvor befinner kunsten seg i framtiden? På galleri? På staffeli? På internett selvsagt. Det er ikke mange år til 98% av all kunst utelukkende er å finne på nettet. 99%. 99,5. Jeg kan ikke se for meg at det vil være en spesielt stor utfordring å skru av bryteren til internett 1 og skru på bryteren til internett 2, et kunstfritt vev av tall og grafer, forbeholdt verdensøkonomien. En nettsfære totalt blottet for kommenterende uttrykk. Hele departementer jobber klokken rundt for å stoppe og inkriminere ulydige lovbrytere på evig jakt etter en avsidesliggende krok hvor de kan UTTRYKKE seg. Spre sitt budskap. Undergrunnsbevegelser. Brigader. Etterhvert kommer de ut i dagslys, ut fra LAN-virkeligheten og ned på gateplanet. Sortkledde, semiorganiserte. Som paramilitære geriljatropper, væpnet med molotov-cocktails og, for oss, uforståelige paroler i Wingdings og Webdings.

EU-flagget brennes. Opprørspolitiet skyter med laserstråler fra sine flyvende jernhester. Språket har utviklet seg til en uforståelig blanding av arabisk, meta-SMS og nynorsk, men slagordene hagler like fullt. "Wii WNT CNST! خلال المع. RØYRSLA asdf!", før de forsvinner under jorden igjen som rotter i en brennende by. Ned i korridorene for å tegne hologramkart og hacke seg frem og tilbake i makthaverenes intrikate systemer. Folk sulter, dør av mystiske ernæringssykdommer og forsvinner vekk fra overflaten som tall. "Bro134q deleted". Men det finnes i det minste en kamp, en fiende, en grunn til å skape kunst. Og med ett blir hvorfor? et overflødig spm.

Neste uke vil jeg servere noen smakebiter fra kapittelet "Kjøkken- og Hageredskaper i det 23. århundre". På gjensyn.

Ukas Fysiognomiske Profil Uke 10: Torbjørn Røe Isaksen

2009-03-04T11:50:00.019+01:00

Jeg satt og så på Supernanny/ fabrikerte beviser i en stygg barnevernssak/ bygget Atlantis i replika med nellikspiker og Gul Farris, da det plutselig gikk opp for meg hvilket sort hull fraværet av fysiognomi i samfunnsdiskursen representerer. Fysiognomi er kort fortalt læren om sammenheng mellom ytre særpreg og indre egenskaper, og det hersker liten tvil om at Johann Kaspar Lavaters innsikter har hjulpet oss å identifisere mang en forbryter gjennom historiens løp. Dessverre har det lykkes diverse subversive krefter i amerikansk forskningsmiljø å kneble både Lavater og Lombrosos vitenskapelige arvematriale (blant annet ved å spille det undermålske "Mussolini-kortet"), og slik har en nærmest utømmelig kilde av matnyttig data i anledning menneskesinnet gått tapt, tilsynelatende for all fremtid.

Vi i Ukas Idiot har derimot ikke tenkt til å hvile på laurbærene og takket være presist fotarbeide fra vår fremragende feltarbeider Jarle Johannes Knudsen har vi klart å lappe sammen restene av denne uvurderlige kunnskapen. Hver uke kommer vi derfor til å presentere en ny fysiognomisk profil for dere ærlige medlemmer av samfunnet; en utstrakt hånd fra oss til dere, i vår alles felles kamp for å finne sannheten. Vår kamp for å distingvere det gode fra det onde. I ekte lombrosisk ånd vil vi derfor ei heller gå av veien for å ty til noe frenologi der det måtte synes naturlig, slik at vi mest mulig effektivt kan identifisere, utpeke og advare dere, våre kjære lesere, mot de aller farligste kjeltringene som finnes i blant oss.

Like naturlig som brystmelk er det av denne grunn for oss å starte med den kjente abortmotstanderen og politiske snilefisken Torbjørn Røe Isaksen.

Som vi alle ser er Røe Isaksen en representant for den kaukasoide rasen, nærmere bestemt av gaelisk herkomst. Det leipreachánske utseendet skyldes med stor sannsynlighet ikke ubetydelige mengder dvergblod på stamtavlen, mest sannsynlig fra Orkenøyene. Dette er som oftest, i fysiognomisk perspektiv, et tegn på pengegriskhet og en tildragning mot underslag og bakvaskelser kan ikke utelukkes. Store mengder underhudsfett i kinn og rødmusset pigment tyder på mye drukkenboltskap blant mannlige forfedre, en naturlig forklaring på overveldende mindreverdighetskomplekser som følge av fraværende farsskikkelser i flere ledd bakover.

Frenologisk interessant med et kort, stutt bakhode, trekk oftere funnet hos den mongolske rasen, noe som igjen kan tyde på både dovenskap og hang til juks og fanteri som kjennetegner denne. Stikkende griseøyne agiterer for seksuelle avvik, i det minste sterkt undertrykte ødipale følelser, og sannsynligvis dels eller fullstendig avstumpet kjønnsdrift. Mye onani. Bustete, rødlige bryn heller mot hang til stump vold, overrepresentert blant småforbrytere i Nord-Irland uten alibi tilbake på 1800-tallet. Under gitte omstendigheter kunne vårt kasus uten tvil endt opp som lynsjemobber og sodomist. Spaklig ryggrad, nærmest benskjør. Fraviker lett fra tidligere uttalte standpunkter og er ikke fremmed for bakholdsangrep både med og uten dolk. Antydninger til svineskaft kombinert med noe høy panne understreker innestengt seksuell aggresjon, mannen har med stor sannsynlighet flere fallerte skjelletter i skapet; mulige homofile undertoner, noe som skjegg for å skjule feminint kjeveparti ytterligere peker mot. Alt i alt et påfallende interessant tilfelle, sammensatt av mange symbiotisk forsterkende elementer med løgnfeldighet og svak karakter som rød tråd.

Konklusjon: Jeg ville ikke stemt på denne mannen.

Ukas Idiot Uke 9: Jan Olav Egeland

2009-03-01T23:16:00.005+01:00

Einar Egelands barndom kan ikke sies å ha vært preget av solskinn. Han vokste opp i en del av Norge der oppfyllelse av religiøse plikter utgjorde en betydelig del av dagens gang. Hans far var et gudfryktig medlem av indremisjonsforeningen, en forening der han selv en vakker dag skulle bli formann og ivrig forkjemper for et konservativt syn på tolkning av Den Hellige Skrift. I et annet oppvekstmiljø kunne det gått helt annerledes for Einar, som i sine unge år var noe av en lesehest og dessuten oppriktig interessert i Wittgensteins skriverier, men etter en dyster hendelse i Solum Bedehus' dypeste kjeller ble hans skjebne beseglet på brutalt vis.

Den tretten år gamle Einar hadde nettopp fordypet seg i den delen av Wittgensteins filosofi som tar for seg hvordan forståelse av definisjoner er avgjørende for vår oppfatning av innholdet i et stykke tekst, og der han satt på møtebenken med tindrende og oppmerksomme øyne følte han brått en trang til å teste sin nye lærdom opp mot sine religiøse patriarker. Han konstruerte en passende problemstilling rundt hvordan et bestemt bibelvers burde tolkes ut fra hans forståelse av konteksten, og lot bråkjekt ordene renne fra tungen.

Seksten par stirrende øyne og et skarpt advarende utrop fra bygdas lokale djevleutdriver senere befant Einar seg liggende på et bord i det tidligere omtalte kjellerrommet, omringet av de fire ledende skikkelsene i bygdas menighetsråd. "Demonen sitter godt, men ut skal den!" lød det fra den mest skjeggete av dem. Ut fra et støvete skatoll hentet han en tykk bok med tittelen "Hvordan drive bort Robym - kjetterskapets demon - fortrinnsvis uten å forårsake død hos den besatte", to meter mellomtung kjetting og en karaffel med påskriften "Læskende drikk for unge hedninger". Jeg skal ikke beskrive den videre prosessen med alt for opprørende vendinger, men nøyer meg med å fortelle at den unge Einar aldri stilte spørsmål ved skriftens konkrete ordlyd igjen.

Som far og oppdrager var Einar Egeland betydelig mildere i sine metoder enn Solum Bedehus' menighetsråd i sin tid hadde vært, men han hadde likevel sine metoder for å innprente livsvisdom på en effektiv måte. Trikset var å være tidlig ute, hadde han funnet ut, og siden han elsket sin eneste sønn svært høyt gjorde han bruk av svært Pavlovske metoder fra veldig ung alder for å hindre den unge gutten i å tolke innhold annet enn bokstavelig på upassende tidspunkt og slik pådra seg omgivelsenes sannsynligvis brutale straff. Da Jan Olav Egeland som seksåring spurte sin far om de fire strekene på mors handleliste betydde at de skulle ha fire kartonger melk fikk han seg en dugelig ørefik. "Det der er bare fire streker, gutt!" sa han bryskt.

Om man ser disse begivenhetene i et deterministisk lys er det forståelig at Jan Olav Egeland i Morgenbladet 27. februar - 5. mars 2009 uttaler "Han beveger seg ut av satirikerrollen, og blir en brutal meningsytrer." om Otto Jespersens omstridte jødemonologer. Likevel, fordi en deterministisk forklaring og forståelse på ingen måte er til hinder for refs eller straff, slik vi har slått fast i en tidligere tekst her på Ukas, nærer jeg ingen dårlig samvittighet for å utrope Egeland den yngre til mannen som blamerte seg klart mest av alle mennesker på jorden i Uke 9. Om man er så ødelagt at man presterer å tolke nevnte monologer som fornærmende MENINGSYTRINGER slipper man neimen ikke unna et lengre opphold på verksted.

Ukas Reisebrev Uke 9: APOKALYPSE BIZARRO NÅ!

2009-02-28T15:18:00.001+01:00

Historien jeg skal fortelle i dag er annerledes... «Hvor er aktualiteten!?», mumler du oppgitt og rister på hodet mens du slikker fingrene dine rene for ostepop. Men la meg fortelle deg at det i kriker og kroker av den ariske verden foregår så lysskye aktiviteter at kunnskap om dem umulig kan oppdrives gjennom noe sekundærmedium, eller presenteres gjennom et Nytt på Nytt For Voksne-format. En må oppsøke dem for eget apparatus. Derfor var det at redaksjonen i Ukas Idiot en sen januarkveld bestemte seg for å sende meg på oppdrag til emperiehovedstaden.

I sur Sellafieldnedbør stampet jeg oppover A2; den flomlysbelagte seksfeltsarterien som binder Øst-London og sentrum sammen. De gåsefettpenslede potetene fra istad lå tungt i magen. Helst ville jeg bare drikke øl og se på klipp av homofile standupkomikere på youtube sammen med ketaminbeistet av en brite i naboblokka, men det var bare å slå den tanken fra seg. Jeg måtte fram. På papyrusrullen var jeg i London for å lære, ikke sitte på pub, og nå skulle det da for faen læres.

Sju til ni, kveldstid, tirsdager, hadde jeg blitt fortalt. I et nedlagt kontorbygg ti minutter unna universitetet Goldsmiths. Rom B8, det er i kjelleren. Jeg burde visst bedre. Men sannheten er at jeg trodde hele affæren skulle bli ytterst uproblematisk. Det var først da jeg gløttet på kakebordet og så de osende butterdeigsfiletene som lesket seg i varmen fra lysrørene at jeg virkelig forstod alvoret. Dette var et genuint kveldskurs i ordets rette forstand. Og jeg hadde ikke følt en så kvalmende avsmak for pennens makt siden jeg ble anmeldt til Pressens Faglige Utvalg for å ha smuglet inn ordet tyskertøs i den vesle østerlandske lokalavisa mi.

Writing Fiction, kalte de det. For begynnere. I realiteten var det det destruktive avkommet du får hvis du forsøker å parre et sprøyterom med et AA-møte. En ond parasitt som borer seg inn i membranen din og legger egg i kjernen av den moderne eksistens: livsløgnen. I dette tilfellet; en livsløgn om at du fullt og helt er en forfatter, en skapende sjel, en sopran i ordenes verden. Sannheten var femten middelaldrende britiske menn og kvinner med zombieøyne, kols og åttetimers arbeidsdager på kontoret. De stirret kryptisk opp på den fremmede i døra. Kanskje følte de seg truet. Kanskje trodde de at jeg skulle bryte forhekselsen og tvinge dem til å se den utålelige sannheten i øynene. Men det var ingen tvil om at jeg måtte prosesseres. Bli en av dem.

En eldre dame med hatt steg inn i rommet. Zombiene smilte henrykt opp mot henne. Dette var Overhodet. En feilslått J.K. Rowling med et humør som skifter i takt med hva slags cocktailer hun klarer å framstille av pillene mot sin stadig mer omfattende reumatisme. Hun har gitt ut to barnebøker i sitt liv og liker å prate om dem begge. De er av det slaget som er overlesset av fantasifostre med snodige navn - navn som bare britiske seniorer rusa på Earl Grey vippende fram og tilbake i gyngestolen til de blir så svimle at de gulper opp en grå væske, er i stand til å få ut av fjærpennen sin. «Hippopotomus Hogbartbottom Harry», «Rittlespoon The Wrinkly Rat», «Beestinger Bipbopbaluba Belsebub Betty», og så videre i det uendelige. Men respekten hun høstet var ikke lik noe annet jeg har sett i mitt liv. Heksa så på meg, den fremmede i forsamlingen, og ønsket velkommen. Hun mumlet noe om en eller annen sjonglør ved navn Per Petterson. Jeg tok en bit kake. Og med ett var jeg en av dem.

Hver sesjon med Writing Fiction begynner med at Heksa mentalt masserer oss inn i sonen. «Tenk på et epletre», sier hun, og vi lukker de apoetiske øynene våre og tenker på et epletre. «Har dere gjort noe siden forrige gang?», spør hun så. Vi har aldri gjort noe siden forrige gang. Og det synes Heksa er strålende. Det å ikke være i stand til å få ned et forbanna ord på papiret, er nemlig en så stor del av det å være forfatter, mener Heksa. Legg merke til detaljen være forfatter. Dette er hun opptatt av. «Når dere kommer inn i dette rommet, er dere forfattere», pleier hun å si.

Det er én av zombiene jeg liker svært godt. Han går under navnet Ben og er i besittelse av en enorm pondus og digre lepper som pulserer når han lesper. Jeg har for vane å sette meg ved siden av Ben og slå av en prat før vi får skuddet vårt. Selvtilliten hans er alltid knust i tusen biter i starten av en time, og jeg setter den varsomt sammen igjen, før Heksa knuser den nok en gang. Ved første øyekast later Ben til å være klassens hoffnarr, men hans rolle stikker dypere enn som så. Ben er jokeren; selve nøkkelen til å forstå Writing Fiction, og jeg blir mer og mer overbevist om at han kun er en illusjon, et fantasifoster framstilt av rotteblod og sennep i doskåla til heksa. Uten ham ville fortryllelsen vært brutt for lenge siden. Det er nemlig slik at uansett hva Ben gjør, mener heksa at det er forferdelig dårlig. Kall det gjerne et utilitaristisk nødhjelpsprosjekt. Vi får det bedre vet at Ben konstant må lide. Uansett hvor dårlig skvipet vi lirer av oss er, vet vi at krusedullene til Ben er et dårligere stykke arbeid.

Jeg vil nok aldri glemme den dagen han ble totalt lynsjet for sin privatdetektivhistorie. Ben strålte den kvelden. Selvsikkert lespet han avgårde om hvordan han hadde kommet fram til denne karakteren som var en privatdetektiv og eide et fjernstyrt leketøyshelikopter han brukte for å spane. Da sukket Heksa tungt. «Ben... Kan du skrive om en privatdetektiv?» «Jeg vet ikke!?», sa Ben optimistisk og forventet ballkasting og idésprudling og alt hva den etablerte kreative bransje har å by på. Men det ble ikke slik. «Ben. Du har nettopp kastet bort tiden din her. Det er ikke noe poeng i å sitte her og sløse bort tid på å lage karakterer du ikke har den minste forutsetning for å kunne skrive noe om.» Ben stirret sørgmodig ned i notatene sine. Turen ble min, og jeg fortalte nervøst om min idé om en russisk ubåtkaptein som vil starte janitsjarband under vann, fordi akustikken er så jævla god. «Spennende», nikket Heksa. «Spennende».

Ubåtideen min er ikke god, men det trenger den ikke være heller, for jeg skal aldri skrive den historien. «Jeg jobber på ideen min», sier jeg og blir møtt med stående ovasjoner. Og det er alt jeg trenger. I tillegg til å vite at jeg er en bedre forfatter enn Ben. Det er ikke det at jeg ikke innser at denne tankegangen er feil, men den gjennomsyrer meg like fullt. Jeg har gjort den mest menneskelige feil; jeg har satt likhetstegn mellom kunstig rus og genuin lykke. Men det er for sent nå. Anse dette som min første og siste rapport. Jeg kommer ikke tilbake. Hodet er barbert og jeg har skåret inn KURTZ i panna mi med en defekt kulepenn. Det er en ynkelig apokalypse, for all del. Men jeg vil ikke bli husket, jeg vil ikke si noe til verden. Hvis jeg bare kan drømme at jeg gjør det i to timer hver tirsdag, er jeg fornøyd.

Ukas Nekrolog in Spe Uke 9: Sturla Berg Johansen

2009-02-27T12:27:00.020+01:00

Sykdom fører til død, og det tror jeg er et faktum de aller fleste av våre lesere vil si seg enige i. I så måte har de av oss som velger å løse billett til Chat Noir-showet "Damenes Aften" åpenbart med en død mann å gjøre. Rent bortsett fra at henfallenhet til homofil adferd er en åpen søknad om HIV/AIDS, gonoré & Bipolar II, er nemlig homofili også i seg selv en psykosomatisk diagnose, påført ofrene i en av livets to første faser.

Dette er noe alle seriøse forskere enes om (se: Halvor Moxnes, Jostein Børtnes og Dag Øistein Endsjø (red.) (2002) Naturlig sex? : seksualitet og kjønn i den kristne antikken – Gyldendal akademisk.), for i motsetning til hva mange av denne subkultens egne tilhengere ønsker å tro, er seksual orientasjon av typen samkjønnet verken noe som er medfødt eller noe genetisk. Nei, det er tvert i mot noe som velter over en, i det ublide møtet med en kold verden hvor det tradisjonelle syn på og følgelig sunne forhold til mor, far og søsken, blir forpurret av utenforstående elementer som jazzplater, besøk i dukketeateret og generell vranglære i anledning moral og anstendighet. En frivol morssikkelse med radikale ideer er et typisk arnested for seksualavvikende utvikling i underbevisstheten, noe vi i stor grad kan skylde jesuittene og deres inntog i samfunnsdiskursen for.

Plutselig var alt greit, og strikkende fedre ble slått opp på forsiden av kulørte magasiner med redaktørstoler besatt av navn som Zimmer, Mokotoff og Herzelberg under parolen "Det Moderne Mennesket". Ignoramuser og døgenikter i nordisk-germansk byråkrati gjorde som sine åndsbrødre over dammen - de lot djevelen operere fritt. Harvey Milk og George Monscone rakk, før de ble avrettet av den hardtarbeidende familiefaren Dan White (som senere ble offer for verdenshistoriens kanskje groveste justismord), å åpne fire tehus, 38 kaffebarer og en fabrikk for produksjon av mentolsigaretter, til ettertidens store fortvilelse. Vesten har i kjølvannet av deres martyrdød på 31 år blitt forvandlet til en hengemyr av grafisk design, platåsko og lykkepiller; et mørkt og ugjestmildt sted hvor kjønnsykdommene florerer, hvor griske psykoanalytikere regjerer gatehjørnene og hvor negroide, indianske og andre mentalt utviklingshemmede mennesker har fått det for seg at også de har krav på såkalte rettigheter.

Sturla Berg Johansen er kun det siste skudd på en stadig voksende stamme av bortkomne lam i en stadig mer forsjoffen samtid, men han vil tilslutt, som Milk og alle de andre, bli nødt til å møte sin skjebne - han vil måtte ofres på syndsforlatelsens alter. Rammes han ikke av syfilis i dag, treffes han av pistolskudd på åpen gate i morgen. Guds kompromissløse lyn vil ei avta før rettferdigheten skjer fyllest - ifra de boklærde forskere på lesesalene til den dannede mann og kvinne i gaten; det er noe alle vet. Og det er en lærdom vi må gjøre vårt ytterste for å bringe videre til en oppvoksende generasjon i dyp, kollektiv identitetskrise. Gir vi opp nå, kan vi like gjerne levere verden tilbake til apene med det samme.

Ukas Barnesang Uke 9: Bård Brekker Beinet

2009-02-26T20:46:00.005+01:00

Jeg er hvit og mitt folk er hvitt. I dagens aviser kan man lese at SV vil ta organer uten godkjenning. Bård Vegar Solhjell legger frem et forslag om et «stille samtykke» til at jødene kan forsyne seg av organene dine. I praksis er dette en åpen invitasjon for tatere, mulatter, negere, arabere og kommunister til å utbytte sine annenrangs organer med uvitende kristne barn som blir offer for trafikkulykker og forgiftet drikkevann. Dette kan potensielt bli den svarteste norske lovendringen siden 1851 da Hendrik Wergeland fikk opphevet § 2 i grunnloven, som ble skrevet for å beskytte oss mot barnepornografi og økonomisk rovdrift.

Løsningen virker enkel: La det rødhårede krapylet få se innsiden av en kremeringsovn; det fremste symbolet på såkalt sosialitisk nyvinning.

Ukas Gjesteartist Uke 9: Hvarulven

2009-02-25T02:43:00.008+01:00

Hvar kidnappet et av våre redaksjonsmedlemmer ved hjelp av en stor hvit varebil natt til søndag, og krever nå at vi skal publisere en tekst han har skrevet for at han skal gå med på å løslate Jens Bendiksen fra fangetårnet. Vi kan vel ikke si annet enn ja til et slikt forslag, for vi vil nødig miste Bendiksen til fangetårnet og tilværelsen som følger med den. Så dette er altså teksten.

„Ø „˜þÆ Ø OJ QJ CJ ^J aJ -ð „@„˜þÆ @OJ QJ CJ ^J aJ -ð „¨„˜þÆ ¨OJ QJ CJ ^J aJ -ð „h„˜þÆ hOJ QJ CJ ^J aJ -ð „Ð„˜þÆ ÐOJ QJ CJ ^J aJ -ð

ÐÏà¡±á ; þÿ ‘ þÿÿÿ € ÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿýÿÿÿÿÿÿÿþÿÿÿþÿÿÿ
þÿÿÿ ! " # $ % & ' ( ) * + , - . / 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 : ; < = > ? @ A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z [ \ ] ^ _ ` a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x þÿÿÿz { | } ~ � R o o t E n t r ÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿ t ÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿ þÿÿÿ

Ukas Dikt Uke 9: Om Obelix

2009-02-24T17:52:00.003+01:00

RETTETANG RETTETANG
edderkopps til napoleons hær
seks gresshoppere under lyset
spiller musikk u/ fiolin

greven stryker seg på fuglebrystet
& spiser myk biff m/ dijon
historien din har tatt feil kurs
champagne til prøyssere -idag

Ukas Alt for Lange Innlegg Uke 9: No Corner Left Behind

2009-02-23T19:43:00.004+01:00

For oss som kommer fra generasjon Z er The Wire ABC. Vi er de unge, opplyste og arbeidsledige. Vi ser på finanskrise og resesjon som en gylden mulighet til å lure et skakkjørt NAV-system for enda noen kroner, så vi fortsatt kan opprettholde vårt eksessive forbruk av favorittdop #1 ved siden av helgefyll: kvalitetsserier på DVD. Mens Anders Giæver ser en halv sesong og leser to amerikanske nettartikler for så å erklære serien til større enn Sopranos, sluker vi, trygdesnylterene fra generasjon Z, The Wire på høykant. Back to back; fra første episode i sesong én, til siste episode i sesong fem. Grunnen til at jeg kommer med såpass bolde påstander omkring den ellers så dyktige VG-journalistens manglende HBO-integritet, er hans glimrende fravær som parallelltrekker i disse ”dopflommende” avisdager. Hadde han studert verdens (fortsatt bare) tredje beste TV-serie med lupe, slik som oss, hadde han også sett det vi ser nå. Side om side med ”Sult og Suppe” utspiller det seg nemlig en mye mer interessant gateoppsetning enn den som hjelpeløst forsøker å dysse ned en pinlig heksejakt på vår aller største forfatter gjennom tidene, en oppsetning som i reneste Synechdoche, New York-stil prøver å romme alt hva livet har å by på av godt og ondt, av ærlig og uærlig; Oslo bys livesize sceneversjon av serien som ga Baltimore et ansikt.

Den foreløpig anonyme regissøren kan på ingen måte beskyldes for å feige ut ved å følge originalens suksessoppskrift fra punkt til prikke, og castingen er mildt sagt forfriskende i en tid hvor Aksel Hennie og Pia Tjelta nærmest har tilegnet seg monopol på hovedrollekonseptet. Som den sleske, svarte og sterkt heterofile borgemester Clarence Royce med dollargliset finner vi overraskende nok en homofil, men ellers relativt grå og ikke minst hvit byråkratmus i Erling Lae, og selv om de deler en glødende og nærmest barnlig tilnærming til sin evige jakt på politiske løsninger som faktisk virker, stopper også de fleste likheter der mellom den originale rådmann Thomas Carcetti, med sine ”boyish good looks”, og den norske utgaven foreviget av en noe mer traust og sidrumpa statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Men hvor enn uortodoks den norske versjonen fremstår i de estetiske valgene, kan den ikke sies å være annet enn tro mot det som faktisk er de to grunnvollene i konseptet, tematisk sett. Det gode og det onde finnes på begge sider av loven, og sannheten er alltid mer kompleks enn den ser ut ved første øyekast.

Jeg ønsker først å dvele litt ved de førstnevnte karakterene og deres norske levendegjørere, for selv om kammerspillet i Baltimores rådhus kanskje ikke har den samme vanedannende effekten som actionscenene med Omar Little og Snoop Pearson, utgjør det unektelig en av de mest interessante parallellene til den norske samfunnsdebatten. I likhet med Royce og Carcetti står nemlig Lae og Hanssen for hver sin arketype i realpolitikken. Der Royce/ Lae ønsker å rette opp deres respektive byers falmende rykte ved hjelp av politisk kosmetikkirurgi, er Carcetti/ Hanssen brennende opptatt av å røske problemene opp med roten, og ikke bare av å benytte seg av inneffektive Norgesplastere for syns skyld; som vi alle jo vet leges såret vesentlig raskere om det blir eksponert for frisk luft. ”Det offensive gatesalget gjør Oslo til narkotika-versting” uttaler Erling Lae til Akersgatas svar på Baltimore Sun, og misunner samtidig storbyer som Stockholm og London der gatesalget er flyttet ut til drabantbyene hvor den ikke er til sjenanse for middelklassen. I likhet med Royce ønsker Lae, slik det for meg ser ut, å søke politisk effektive, men kortsiktige løsninger på de største utfordringene vi har i samfunnet. Vi feier de styggeste problemene under teppet, så får vi heller se nærmere på saken når jeg har sikret min ”second term”, er en typisk Høyre-tankegang som rimer dårlig med ”No Corner Left Behind”-filosofien til Carcetti, Prezbylewski, Colvin, McNulty og de andre heltene i det amerikanske østkyst-dramaet.

Hanssen er på sin side, som Carcetti, proporsjonalt opptatt av å finne ut hvordan man virkelig kan løse de vanskelige problemene en gang for alle, og låner i den forbindelse øre til Europas enfant terrible, Sveits. I serien er annerledeslandet personifisert ved den kontroversielle overkonstabel Bunny Colvin med sitt ”Hamsterdam”; en avkriminalisert frisone ikke ulik det Zürich Hanssen har pekt ut som første stopp i sitt korstog mot en politikk like feilslått i dag som da den ble introdusert for Norge parallelt med de narkotiske stoffene den har som mål å bekjempe. ”You know why this is not a war? Wars end.” er en sannhet som har gått opp for selv den noe lavpannede white trash-etterforskeren ”Herc”, men det blir vel optimistisk å håpe på at den samme visdommen treffer våre lovgivere før tidligst i neste sesong, sesongen der Heroin-Hanssen returnerer til City Hall bevæpnet til tennene med ferske forskningsrapporter fra rusforebygningens skyttergraver i klokkelandet.

Samtidig, nærmere bestemt på Grønland, sitter en frustrert men like fullt kampvillig leder i politiforeningen, Arne Johannesen AKA detective Lester Freamon, og fortviler over ressursmangelen ved Oslo Politikammer. ”Who’s signing the overtime slips?” møtes med de samme skuldertrekkene der som i B.P.D., og Johannesen vet, som Freamon, at det er systemet det er noe i veien med. Ikke er han redd for å blåse i fløyten heller, og selv om Johannesen ikke kan sies å nå Freamons høyder hva skamløs obsternasighet angår, er det liten tvil om at både Ingelin Killingren og Roger Andersen, her i rollene som politisjefene Burrell og Rawls, stadig oftere fantaserer om å tvangsoverføre den frittalende ringreven til bevisavdelingens mørkeste kjellerdyp.

Freamons innsikt repeterer for oss et budskap vi alle egentlig er inneforstått med, men som aldri blir tatt hensyn til; keiseren har ingen klær. Karriereklatrere i avdelingene utgjør sammen med politikere mest opptatt av å ta seg godt ut i anledning valgåret, en lite effektiv kombo som nesten utelukkende ender opp med de samme meningsløse arrestasjonene på gatenivå og den samme meningsløse hundsingen av selve pariakasten i samfunnet, ”the dope fiends” (narkomane), år etter år. ”Bubbles” har nemlig ingenting i synsvinkelen til godtfolk å gjøre, verken i Oslo eller i Baltimore, et faktum det er relativt bred politisk enighet rundt om vi ser bort i fra et par uredde enkeltindivider som Carcetti, Hanssen og ikke minst Bunny Colvin, en rolle foreløpig ubesatt i den norske sceneversjonen. Selv om hans ”Hamsterdam”-initiativ både førte til at politiet kunne konsentrere seg om ”ordentlig politiarbeid”, samt at de frivillige organisasjonene fikk muligheten til virkelig å hjelpe de narkomane utover med det basale (AIDS-testing, rene sprøyter, rehabiliteringsprogrammer osv), var prosjektet rett og slett for betent til at noen turte å ta tak i det. Det hele endte oppskriftsmessig opp med avvikling, syndebukkutpeking, hoderulling: ”Business as usual”. Og selv om man ikke skal glemme at dette er en fiktiv fjernsynsserie, burde dette være et tankekors også i den norske, høyst virkelige debatten.

For hvordan skal man kunne hamle opp med Barksdale, Bell og B-gjeng når all arbeidstid går med på å jage syke mennesker fra et hjørne til et annet? Hvordan skal man kunne avsløre Prop Joe og hans kyniske bakmenn fra Øst-Europa, når de tøffe løsningene alltid ofres på meningsmålingenes alter? Og hvordan skal det gå med Michael, Duquan, Randy, Naymond og resten av den oppvoksende generasjon om vi ikke finner ressurser til å følge dem opp, i en allerede bunnskrapt pengekiste? Mens vi venter på at Prez skal spasere inn på Hersleb og utrette kostnadsfrie mirakler, mens vi venter på at Omar Little skal dukke opp i Oslo Sentrum og renske bort all ondskap med sin karakteristiske ”sawed off”, mens vi venter på at Jimmy McNulty skal fikse opp i all verdens urett med et trylleslag, er det kanskje på tide å gjøre seg noen erkjennelser. Ingenting vi har sett gjennom hele verdenshistorien tyder på at det er mulig å vinne kampen mot narkotika, slik vi til nå har definert konseptet seier. Verken ved Oslo Domkirke, i Baltimores ”low-rises” eller på Afghanistans valmuemarker. Så lenge det er demand, vil det være supply, ”no doubt” som Omar ville sagt det.

Bjarne Håkon Hanssen velger å gå i opposisjon til alt og alle med et kompromissløst forslag som meget vel kan bli hans politiske bane, og han møtes med ”tenk om du tar feil”-retorikk. Tenk om han har rett, tenker jeg, og jeg tenker videre at det er på høy tid å prøve noe nytt. Jeg krysser i hvert fall fingrene for at den utskjelte statsråden vinner frem med sin erkjennelsesteori, så får tiden vise om han tar på seg rollen som Carcetti eller Colvin når vi kommer til siste episode. Vi som har sett alle sesongene skjønner hva jeg prater om.

Ukas Idiot Uke 8: Onkel Harald

2009-02-22T23:29:00.007+01:00

Jeg ser tilbake på min barndom med lykkelige øyne til tross for de trange kårene som mellomkrigstida tilbød. Det var først en blek sommerdag i 1931 at jeg ble en mann. Jeg var åtte år på den tiden, en sterk pjokk med blond lugg og uskyldsblå øyne.
Min familie bodde på en gård fire mil nord for Trondheim. Jeg skulle inn til byen på et besøk til onkel Harald for å lære om slakteryrket. Vårt eneste æseldyr hadde brukket beinet, så jeg måtte selge min beste gås for ei krone og bruke pengene på en togbillett. Jeg sprang fra togstasjonen til jeg var fremme ved «Haralds Renættede Slagteri». Gjennom vinduet kunne jeg se bacon, koteletter, ribbe og skinke fra snor og hylle.
"Onkel Harald, hvorfor er grisen det eneste dyret til salgs her på slakteriet?" spurte jeg naivt.
"Er ikke det innlysende, kjære nevø? Et griseslakteri er det eneste stedet jødene holder sine skitne penger utenfor."
Denne kunnskapen skulle komme til gode senere i min yrkeskarriere som brødbaker - selv den dag i dag passer jeg alltid på å henge en fersk kotelett utenfor butikkvinduet mitt.

Jeg ble der i tre dager. På den tredje dagen skulle onkel Harald få inn en ny forsyning svin. "Du må bli igjen her i butikken", fortalte han med autoritet i stemmen idet han gikk ut bakdøra, "unger skal holde seg langt unna forhandlinger." På den tida kunne verken onkel Harald eller en salt bjørkris temme nysgjerrigheten min, så jeg fulgte sakte etter. Bak noen tønner så jeg han nærme seg en skitten hestevogn. To menn steg ut av vogna. De hadde filler til klær og var mørke i håret. En elefant sparket meg i magen da jeg skjønte hva som foregikk. Onkel Harald kjøpte gris fra tatere!
Jeg gråt ikke når jeg fikk først tenner, men jeg gråt da. Jeg løp hele veien hjem til gården. Andpusten fortalte jeg det som hadde skjedd til far.
"Sønn, ta med deg hammeren og æselpisken," sa han koldt med knyttede never. "Vi har forretninger å ta oss av."
En time senere stod vi utenfor inngangen til slakteriet. Faren min stormet inn døra og la sine hender omkring halsen til Harald. "Gutten fortalte meg at du kjøper gris av tatere", snerret faren min. Harald gikk i gulvet. Han krøp. "Du kan gjøre hva du vil med meg, men la barna mine være i fred!" tryglet han med gråtkvalt stemme. "Du vet ikke hvordan det er" fortsatte Harald, "taterne selger gris til under halv markedspris!" Onkelen min snakket seg stadig nærmere en lukket kiste.

Faren min tok et fast tak på slakteren og førte han utendørs. "Sønn, gi meg hammeren og spikrene" befalte han meg rolig. Harald skalv uten kontroll. Faren min tok butikkskiltet ned på bakken og førte sin brors venstre hånd over s-en i 'Slagteri'. Spikeren gikk ned mot hånda, hammeren gikk over spikeren.
"Flurnk!" Spikeren gikk gjennom kjøtt og marg. Slakteren gjorde ikke lenger motstand. Etter fem slag til var begge hendene til onkel festet hardt til skiltet. Faren min hang skiltet tilbake over inngangsdøra.
"Der kan du henge til lensmannen tar deg ned, din vandal av anstendig moral!", skrek min far og satte seg opp i æselvogna.
Jeg så på hvordan blodet fra min onkels håndflater rant ned bak skjorteermet. Noen dråper kom ut ved skosålene hans og falt sakte ned mot bakken. Faren min hadde allerede reiste av gårde. Jeg ble igjen ved min onkels side og så på hvordan det dannet seg to bekker av blod under hver fot.

Den gangen kunne jeg ikke forstå hvorfor faren min korsfestet sin egen bror. "Alt han hadde gjort var å kjøphandle med tatere", tenkte jeg. Men i dag forstår jeg. I dag hvor sigøynere maler husene til kristne mennesker og kler seg opp som lovlydige mennesker i den omstreiferske filialen «Deli de Luca», så forstår jeg så altfor godt.

Ukas Gratulasjonskort Uke 8: Максим Александрович Чудов

2009-02-20T17:03:00.009+01:00

Denne uka ønsker vi å sende et gratulasjonskort til den moralske vinneren av skiskytter-VMs jaktstart: Russiske Maksim Tchoudov. Vi har alle fått med oss hvordan ufin lobbyvirksomhet av prøyssiske proporsjoner har sørget for å legge selve gullmedaljen i Ole Einar Bjørndalens knoklete, men velvillige klør. En gjennomsyrende forakt for orden og regler vant frem, og det er vanskelig å tenke seg noe annet enn bevæpnet anarki i en skiskytterleir der slike holdninger er de regjerende blant såvel ledelse som undersåtter. Derfor er det viktig at vi, aka "De som OGSÅ skriver historien", viser vår avsky ved å løfte opp den rettferdige vinneren, adelige Maksim Tchoudov, på gullstol, samt plasserer en fersk laurberkrans på hans høyreiste hode.

Ole Einar Bjørndalen er en fantastisk idrettsmann. Han trener et morbid antall timer hver dag, han forsaker alkohol og alle former for rusmidler eller proteinvarianter som virker noe annet enn oppbyggelig for kroppen, og han drikker fire desiliter kjemisk kastratmikstur hver kveld før han legger seg slik at han holder fokus på idretten bedre. Disse tingene gjør ham til et unikum som skiskytter. De gjør ham også til et forferdelig MENNESKE, et menneske jeg takker min gud for at ikke har noen plass i min omgangskrets. En person som sier NEI TAKK til alle ting som er bra og hellig i livet for å vinne 20-kilometeren i VM og si "Nei dæven røske" på nasjonaldekkende fjernsyn når seieren er klar.

Da er det noe annet med Maksim Tchoudov, mannen som i en alder av fjorten år ble kåret til Sibir-skolens mest kompetente konsument av vodka i store mengder, og som brukte de påfølgende fem somrene på å skrive hovedoppgave rundt kartlegging av russiske landsbykvinners anatomi. Hans engasjement for skiskyting ble vekket ved hans frivillige deltagelse i alpin okkopasjon i Tsjetsjenia, der han forøvrig ble utnevnt til krigsherre og fikk sitt eget regiment av kompetente og fotogene drapsrussere med gevær på ryggen. Han dimmiterte fra den russiske armé med majors rang, og den dag i dag kan drikkeviser om den populære offiseren runge en sen fredagskveld i de ellers så alvorlige brakkene rundt Groznyj.

Tchoudov valgte bort en karriere i Kreml for å dyrke sin sanne lidenskap med børse på ryggen, og jeg håper ved min rene samvittighet at han ikke angrer på det idag. For en mann av Tchoudovs støpning må det føles både urettferdig og uholdbart å bli forbigått på seierspallen av en juksemaker, og han ville ha min fulle forståelse om han tok våpen i hånd, selv om jeg i utgangspunktet ikke støtter voldelige aksjoner for å hevne tapt gull. Forhåpentligvis vil det være en trøst for den kjekke russer å tenke på alle gullrublene han hver dag håver inn på kjeden av natt og strippeklubber hans bror driver i Moskva. For som Maksim selv sier, gjerne med et sleskt smil om munnen: "Det finnes ikke den urett som ikke kan lindres av mynt i kassen."

Ukas Ord Uke 8: Pyramidespill

2009-02-19T22:35:00.017+01:00

Smak på ordet. Finnes det et annet ord i vårt språk som syder mer av grådighet, korrupsjon og utbyttelse av svake sjeler? Nei. Hvor mange av oss har vel ikke en Fetter Ulf i Asker som bare "Må vise deg noe! Det er umulig å tape penger. MATEMATISK UMULIG!" Ordet er selve symbolet på en verden der ingen vil vedkjenne seg kjennskap til noe som helst, en verden hvor ingen er ute etter ære. Kun klingende mynt gjelder for en pyramidelspiller. Kun sjekkhefter og renter som vokser seg større mens den makropyramidiske møllen bare maler og maler. Ingen vil vise sitt ansikt, ingen vil snakke med noen avis. Det er bare pyramiden, spillet og pengene.

Pyramidespill er unektelig et vakkert ord, og de skarpe germanske hoder tilbake på 90-tallet visste å spinne denne pyramideestetikken til det fulle. Hvem lot seg vel ikke rive med på de ekstatiske vekkelsesmøtene hos Herbalife hvor kjeksen var gratis, saften rant som vann og powerpoint-analysene skarpe som samuraisverd.

Dette vakre ordet har blitt lynsjet, hundset og rullet ut av byen med tjære og fjær, med blodtørstige nakne jøder luskende i kulissene kun iført sine Pecha Kucha-mapper og blackberries utdelt av den sionistiske lobbyen. Fysj.

Skal vi la dette vakre ordet presses ut av vårt norske språk uten å yte noen som helst form for motsand? Nei. Jeg oppforder alle våre (dere vet hvem dere er) til å heve fanen høyt. Ta i bruk ordet så ofte dere kan. La dere, mellom knusing av briller, inspireres av våre naboer i sør, Brun-Danmark, hvor den handlekraftige og ansvarlige regjeringen har stått last og brast med pyramiden i alle år.

Her følger et par situasjoner hvor våre kjære, danske venner har lykkes med å ta i bruk et av de vakreste ordene vi kjenner:

"Men Jæppe, vi kan jo sgu' ikke skylde Frk Adamtzens benmargskræft på pyramidespillet? Aldrig mix spill og kræft, Jæppe! Det vet sgu' du."

"KOM ALLE BØRN! Kom inn Owe, Jesper, Søren, Mogens, Jytte og lille Pie. Etter at far er ferdig med dagens pyramidespill-oppgaver skal vi lage karnøfler, kartofler og farseboller!"

Samt en barneregle som er å finne i det danske pensum på barneskolen:

"1,2,3 det er sjovt å være med
4,5,6 hvem er så den lille heks
7 og 8 og en til - nå skal vi spille pyramidespill"

og så følger en sekvens hvor heksa blir indentifisert og straffet for at hun ikke sverger troskap til pyramiden. I alle danske klasserom er det forøvrig en stor pyramide.

Vi ligger alltid så langt etter:(

Ukas Dikt Uke 8: Syrinene i Lunden

2009-02-18T16:04:00.004+01:00

Syrinene i lunden,
syrinene i lunden

De kaster ingen skygger
Har du sett?

Syrinene i lunden,
syrinene i lunden

De taler ingen løgner
Har du hørt?

Syrinene i lunden,
syrinene i lunden

De avgir ingen duft
Kan du kjenne det?

Syrinene i lunden
de dufter ei lenger

For lunden,
lunden
den er

ikke
mer

(Til minne om Kai Roger, R.I.P.)

Ukas Fatwa Uke 8: Matias Tellez

2009-02-17T10:30:00.007+01:00

På dagbladet.no kan vi lese om pop-parasitten Matias Tellez som har bestemt seg for ikke å flytte til Oslo etter at han oplevde å bli ranet med kniv på Grünerløkka i fjor. Flott, sier jeg. Hva faen fikk deg til å tro at du var velkommen i første omgang? Så du noe skilt hvor det sto "Hovedstaden søker enda en homosigøyner med gitar fra Bergen til toroms med utsikt over Botanisk Hage?" Nei, tenkte meg det. Du ble ranet av en grunn, din udugelige karnøffel.

Gjennom historien har Oslo-folk nemlig lagt sin stolthet i å knivstraffe vantro bergensere for deres lemfeldige seksualomgang med landstrykere og tatersvin. Den siste straffen ble iverksatt for å sette dere på plass en gang for alle, og det var en himmelsk straff. Ved Guds vilje; neste gang vil kniven legges i mine hender. Jeg oppfordrer herved alle Oslo-folk med hjertet på venstre side om å finne frem sin flotteste batanga, så vi kan sørge for at latinojøden får den velkomsten han fortjener på fredagens By:Larm-konsert. Vi kan ikke la det stå til at ubudne gjester får romstere fritt i våre aviser med sin lirekasse og apekatt-agenda uten det får konsekvenser. En blank en i buken er det eneste som duger. La svina blø.

Ukas Gjesteartist Uke 8: Marko Haavisto & Poutahaukat

2009-02-16T15:41:00.007+01:00

Vi i Ukas Idiot liker, som dere sikkert har skjønt, nesten ingen. Mellom Odd Børretzen og Hadia Tajik er det kun hat å spore. Vi liker nesten ingenting heller. Vi bifaller hverken stereoanlegg, tamiler eller samtidslitteratur. Vi ser bare filmer med Bruno S på rollelisten, onanerer utelukkende til nærbilder av Sheryl Lee svøpt i plastemballasje. Vi løser ikke kryssord, legger ingen puslespill. Ler ikke av morsomme anekdoter om bananfluer og sjokolademus. Vi deltar aldri på musikkarrangementer og vi lytter ikke til jazz. Jazzmusikk er for jazzpersoner; skitne omstreifere og folk med briller. Vi lytter av prinsipp ikke til musikk skapt for, av eller med brilleslanger.

Vi låner derimot ofte øre til Marko Haavisto og hans band; Poutahaukat, et sjeldent musikalsk prosjekt reist til minne om alle stolte finner som falt i kampen mot grådige samer og sosialistpakk tilbake på 50-tallet. Ukas Idiot bringer deg lyden av eugenikk, bjerkeris og håp i bunnen av en flaske potetsprit:

Ukas Idiot Uke 7: Ida "Virrvarr" Jackson

2009-02-16T02:42:00.018+01:00

Ikke ta det ille opp, Ida. Du og jeg, vi har egentlig ganske mye til felles. Du er like gammel som meg. Du skriver også blogg, leser tegneserier og har vurdert å tatovere enn manet på leggen. Jeg regner med at også du googler deg selv i stille stunder, og slik finner denne siden. Og jeg håper du blir like frastøtt som jeg ble da jeg i et ubetenksomt øyeblikk bestemte meg for å utforske hva som beveger seg på den norske bloggscenen, og fant "Revolusjonært roteloft". Årets blogg 2008. Her publiserer du dine sprudlende oppstøt av poesi side om side med avsløringer av hvor kreativ, engasjert, organisert og aktiv du er. Du leser bøker som andre skifter undertøy og i en alder av 21 har du allerede giftet deg og gitt ut en lærebok i jenteorgasmer som jeg helt sikkert burde lese. Jeg vet at det ikke hjelper hva jeg sier. Du er et positivt menneske, jeg er et negativt menneske og jeg bekrefter det bare hvis jeg forteller at eksistensen av bloggen din plager meg mer enn alt som måtte finnes av nettsider med spjæra småbarnsunderliv der ute. Det er du som har flest lesere av oss. Jeg har verken lyst eller krefter til å synge på bussen og blåse såpebobler i trynet på folk og løpe rundt og ta bilder av høstblader eller tegne, skrive, male, klippe og "leke håndarbeidsmenneske i den tida andre ser på TV" og drikke minst&danse mest på fest og være aktiv i kommunistiske organisasjoner og foreninger og lære programmeringsspråk og lese vitenskapshistorie og kjønnsforskning, og aller minst til å skryte engasjert av at jeg gjør det. Jeg har ikke engang krefter til å kritisere deg eller stappe orgasmeboka di ned i kjeften på deg. Jeg orker ikke din verden, ditt vesen, dine verdier. Jeg blir kvalm av å bruke slike bokstavrim når jeg tenker på deg.
Jeg ville bare at du skulle vite om meg også.

Ukas Reprimande Uke 7: Nerven!

2009-02-13T09:52:00.003+01:00

Oooooooh så kult med determinisme ooooooh. Jeg er en russisk fatalist som pisser på tastaturet til venner jeg har og skjenner på de når de sover for ting som de ikke har begått oooooooh.

Ukas Ønskereprise på Filmklubben Uke 7: Free Willy

2009-02-12T15:22:00.022+01:00

Først vil jeg si noe til Lars Fr. H. Svendsen. Hør litt på denne: http://www.newmixes.com/alex_kidd-essential_mix-sat-05-17-2008.html det vil gjøre deg godt.

Så til poenget.

Det blåser en vind over kontinentet. En liten snok av en vind som har blåst på meg så alt for lenge nå. Fra Augustin via Kant til samtidige tenkere som Thomas Hylland Eriksen, "mannen med koldbrann" og nevnte Svendsen. Alle prøver de å prakke på meg et 4 ukers gratis abonnement på Det Glade Budskap. Tvangsfore meg som en fransk oppdrettsgås. En forvirret smørbukk i bur. Men jeg lar meg ikke lure av retorikk og myke karameller. I'm not buying!

En Paul Davis skriver i magasinet Foreign Policys føljetong The Worlds Most Dangerous Ideas: "You don’t have to read this article. But if you do, could you have chosen otherwise? You probably feel that you were free to skip over it, but were you? Belief in some measure of free will is common to all cultures and a large part of what makes us human. It is also fundamental to our ethical and legal systems. Yet today’s scientists and philosophers are busily chipping away at this social pillar—apparently without thinking about what might replace it." Nye toner av den samme gamle jazzen. Resultatorientert tankegang. Tenk hvis! Jorda kan ikke være rund, tenk på konsekvensene! Tyngdekraft? Nei uff, det blir slitsomt for stakkars bestefar, finn på noe koseligere. Det høres mistenkelig ut som religion i mine ører. Eller ønsketenkning som det heter der jeg kommer fra. Og det er nettopp dette jeg tror de holder på med. Ønsketenkning.

Davis fortsetter: "What they question is a folk psychology that goes something like this: Inside each of us is a self, a conscious agent who both observes the world and makes decisions. In some cases (though perhaps not all), this agent has a measure of choice and control over his or her actions. From this simple model of human agency flow the familiar notions of responsibility, guilt, blame, and credit. The law, for example, makes a clear distinction between a criminal act carried out by a person under hypnosis or while sleepwalking, and a crime committed in a state of normal awareness with full knowledge of the consequences. All this may seem like common sense, but philosophers and writers have questioned it for centuries—and the attack is gathering speed."

Det er altså selve kjernen av vår eksistens som er oppe til debatt. Vårt livsgrunnlag og vår livsløgn. Viljen, den frie sådan, har i tusener av år med hell blitt bevoktet fra et hvert sjofelt bakholdsangrep av en vollgrav fylt med hensynsløse krokodiller.

Monoteistene forteller oss at vi er frie til å følge Guds ord og på den måten sikre oss frelse og et evig liv. Gud er allmektig, men vi er FRIE til å velge mellom rett og galt. Idioti, selvsagt, men mennesker som tror på flyvende spaghetti-monstre er idioter, og om jeg kastet tid bort på dem ville jeg også mutert om til en selv, fortere enn jeg hadde rukket å slå opp hva "Synechdoche" betyr.

Kunsten. Kunstnerene. Med utstrakt hånd har de satt seg utenfor tempelet og bedt om almisser fra deg og meg for å tjene oss i kampen mot løgn og meningsløshet. Og de har tjent oss vel. De har fylt oss med latter og tårer og en følelse av mening. Men på et punkt har de sviktet monumentalt; de har ikke bragt oss et skritt nærmere sannheten. De har ikke virkelig prøvd å krysse vollgraven, men også disse skal vi unnskylde for denne gang. Det er bare å ta en titt på smuglesning.no eller en hvilken som helst annen formidler av kultur på internett, så ser du hvilket kaos som råder i samtidskunsten. De har rett og slett ikke tid eller overskudd til å gi seg i kast med løgn og sannhet akkurat nå, og det må vi respektere.

Vitenskapen derimot. Vitenskapen, med alle sine vitenskapsmenn, har ingen unnskyldning.

Denne uken fyller vitenskapsmannen Charles Darwin 200 år og i den forbindelse dukker det en rekke -osofer og -ologer opp i avisene for å vise farger. En av disse er Erik Tunstad, anerkjent biolog i det norske universitetsmiljø. Og han har gode poenger. Under banneret "Frykten for Darwin" legger han debatten rundt kreasjonisme vs evolusjon død en gang for alle som nummer xxxxxxx i rekken ("bevisene er uomtvistelige" osv). Han velger i stedet å fokusere på motivene og dertil argumentasjonen fra de Darwin-kritiske iblant oss, og de mange logiske bristene i denne. Evolusjon fører til "nazisme, kommunisme, imperialisme, ateisme, humanisme, rasisme, sjåvensime, matrialisme, stoffmisbruk, barnemishandling, slaveri og abort" heter det i Tunstads oppsummering av evolusjonsmotstanderenes innvendinger, og han snakker om hvordan håret hans gråner når voksne mennesker som Hylland Eriksen ymter frempå med at de negative konsekvensene av virkeligheten i seg selv gjør virkeligheten mindre virkelig. Han kan ikke skjønne at evolusjonsmedaljens bakside - "frykten for at samfunnet vil gå til helvete dersom vi innrømmer at vi bare er dyr" - skal være et plausibelt motargument i en vitenskapelig diskusjon, hvilket han selvsagt har helt rett i. Moralske innvendinger har selvsagt aldri noe i noen som helst i en diskusjon å gjøre.

Han kunne like gjerne bare sagt at evolusjon leder til DETERMINisme, for skal man tro Paul Davis fra anerkjente FP Magazine, er determinisme den virkelige enden på visa. En tilbakevisning av den frie vilje vil frita alle for enhver form for ansvar og dette vil velte verdenssamfunnet slik vi kjenner det.

Nå skal heller ikke jeg kaste meg direkte inn i debatten om rett/galt - fri/ufri, for en hver idiot skjønner at vi ikke blir født med en selvstendig kjerne som kan ta selvstendige valg og legitimere enn såkalt FRI VILJE. Det er ikke noe å diskutere. Jeg velger derimot heller, som Tunstad, å 1) ta for meg den retorikken som Davis tar i bruk for å tvinge gjennom et budskap om at verdens farligste idé er å gi slipp på den falske friheten, 2) kaste noen baller opp i luften angående hvor farlig denne ideen egentlig er, og 3) stille meg spørsmålet om hvorfor den mangelfulle motargumentasjonen anledning determinisme ikke møter den samme ildkraften fra nettopp Tunstad og hans menn, som den de bringer med seg inn i debatten når Darwin er under beskytning.

1) RETORIKKEN SOM GIKK I BUTIKKEN UTEN Å BETALE FOR SEG

"Belief in some measure of free will is common to all cultures and a large part of what makes us human. It is also fundamental to our ethical and legal systems. Yet today’s scientists and philosophers are busily chipping away at this social pillar—apparently without thinking about what might replace it."

La oss lukke våre ytre øyne og bruke vårt indre øre til å høre hva Davis egentlig sier. "Uten en tro på fri vilje er vi ikke mennsker", sier Davis. Noe som selvsagt er det rene sjøsprøyt. Gjennom tusener av år har vi oppdaget og avdekket nye ting ved oss selv, og gjennom like mange år har vi vært livredde for at disse nye oppdagelsene vil bety slutten på mennesket slik vi kjenner det. Penicillin, evolusjon, ateisme, jordrundhet og tyngdekraft. Alle ideer som har fått tilnavnet kryptonitt av sin samtid, men felles for dem alle er først og fremst at de sakte men sikkert også har blitt absorbert, godtatt og tilpasset samfunnet. Og vi har tilpasset oss dem, uten at vi av den grunn har mistet følelsen av å være mennesker, mer enn hva som godt er. Reaksjonære krefter i USA kan spytte så mange milliarder de vil inn i filmer som Matrix og Equilibrium, men på sikt vil vi sannsynligvis ikke skremmes bort fra annet enn Keanu Reeves i BluRay-kvalitet. Av historien bør vi snart ha lært at framtiden for dem som lever i den alltid vil fortone seg som den naturligste måten å leve på, hvor ugudelig den enn måtte se ut med fordums øyne.

Fundamentet i vårt moralske og juridiske system vil falle til grunnen, fortsetter Davis, og med det kan han vel ikke mene annet enn at hans frykter for rettsapparatets fremtid. Men som kreasjonistene beveger Davis seg her inn i et ytterst naivt/utspekulert (stryk det som ikke passer) landskap av retoriske virkemidler. Her handler det nemlig ikke om hvorfor fri vilje er en realitet, men snarere om hva som kommer til å skje hvis vi begynner å tro på noe annet. Som kreasjonistene har han gitt opp å kjempe sin sak på en vitenskapelig plattform allerede før han har begynt, og fra første stund valgt å henvende seg til mottakers følelser. "Tenk hvis DIN datter blir VOLDTATT og GJERNINGSMANNEN får gå FRI fordi DU valgte å stemme NEI til FRI VILJE tilbake i 2067!". I likhet med kreasjonistene gjaller Davis' budskap i dette jubileumsår som et ekko fra en tid vi helst vil glemme, med spanske inkvisisjoner og det som verre var. En tid der "hvorfor" måtte vike plassen for "derfor", og der fornuft ble ofret på de indokterinerte følelsers blodige alter. Determinsime leder kanskje til både apartheid, stoffmisbruk og gruppevoldtekt (selv om jeg tviler, se 2), men det er ikke vitenskapelige motargumenter.

2) EN TITT I KRYSTALLKULEN

Den norske filosofen Lars Fr. H. Svendsen greier ut som sitt syn på tema skyld i boka "Ondskapens Filosofi" og heller ikke her får ørene gå fri fra den resultatorienterte jazzen til Miles Davis' tonedøve navnebror. "Hvis ikke Hitler kan kalles ond, hva blir det neste?" spør han seg selv i en jungel av kildehenvisninger og sirkelargumentasjon ("Baudrillard skriver ditt og datt, ergo er verden sånn og sånn"). Det er tydelig at skyldspørsmålet forsyner seg av en stor del av kaka når stilling skal tas i anledning fri/ufri vilje, naturlig nok, men hvem har sagt at en handling ikke kan straffes i en verden hvor determinsime er konsensus? Er det umulig å tenke seg at "usyldige" mennesker blir straffet for uønsket adferd, fordi rasjonalismen har operert bort det oppkonstruerte begrepet skyld? Nei, det er selvsagt ikke umulig. Hver dag blir hundretusenvis av uskyldige mennesker straffet i form av å bli født inn i diverse ublide tilværelser: voldelige far, Afrika, nabolag med mange vepsebol osv. Å hengi seg til et syn på verden hvor alle handlinger kommer som en konsekvens av ytre påvirkning og stimulans, betyr ikke dermed at man ikke kan reagere på disse handlingene ut i fra logikken "man kan ikke straffe uskyldige mennesker". Selvsagt kan man straffe en drapsmann også i et deterministisk samfunn, selv om eufemistiske prossesser på kort tid hadde endret ordlyden fra "å straffe" til noe i nærheten av "å reparere".

Og har det nåverende systemet for håndetring av juridiske anliggender egentlig utnyttet sitt fulle potensiale? Eller er det mulig å se på det halvfulle glasset og tenke at det faktisk kan fylles opp med både vin, vann og juice laget på tropiske frukter som enda ikke har sett samtidens sollys? Jeg tror det. Om vi innser at individed ikke har frihet til å ta selvstendige valg uavhengig av utenforsående agenters påvirkning, vil et rettsapparat kanskje endelig kunne fokusere 100% på det som faktisk er poenget med systemet i første om gang: å rehabilitere. Med begreper som hevn og gjenopprettelse av rettferd på skraphaugen kan ofre og andre pårørende blåse damp med squashracketen i stedet for i rettsalen, mens lovens lange bein og armer kan frigjøre enda flere ressurser i kampen for å identifisere årsaken til ugjerningen og deretter reparere gjerningsmannen så fort og effektivt som mulig. Dette høres kanskje ut som en morbid fremtidsvisjon i landskapet Clockwork Orange/1984, men det er fordi man glemmer at fæle nålemaskiner i øyet erstattes av koselige gamle damer fra helsesektoren som peker og sier "hva tenker du når du ser denne firkanten?" Uten Gud skulle vi visstnok ende opp som kannibalske zombier uten forhud, men vi kom ikke stort nærmere en slik profeti enn "You Got a Zombie invitation" på Facebook. Uten fri vilje står vi sannsynligvis ikke i fare for stort annet enn små regelendringer på 30 km fellestart i skiskyting, samt kosmetiske økninger i rusbruk blant 12-åringer med alkoholiserte foreldre. Og hvis det skulle vise å få mer alvorlige ringvirkninger enn som så, ja da finner vi sikkert ut av det også. Slik som vi alltid har gjort.

3) HVOR ER ALLE HELTENE?

Så hvorfor føler jeg meg så sørgelig alene i kampen mot "argumentasjon med hareskår"? Hvor er Tunstad, Try, Gilbert og Behn? Hvor er Darwin når man virkelig trenger han? Min teori er at de alle holder den for kjær, den frie viljen. Determinismens største problem er at ingen vil vie sitt liv til å kjempe for en filosofi som i kraft av å være sann underkjenner hele livsverket: "På vegne av alle de milliardene med mennesker som opp i gjennom historien har utført handlinger som har ført til at du har kunnet ferdigstille din doktorgrad om determinsme vil du, Arnljot Fredrik Snåsnes, bli tildelt Nobels Fysikkpris, vi er glade for at tilfeldighetenes gang valgte din kropp som bolig for disse ideer." En verden hvor ingen egentlig kan tilegnes noen som helst kreditt for sine bragder har åpenbare nedsider sett med ignorante samtidsbriller, men også sine klare fordeler. En Hitler ville feks aldri innvadert Polen med viten om at han måtte ha delt den tvilsomme æren med en sommerfugleffekt infisert av homoseksuelle og jødiske larver, og Lars Svendsen hadde ikke plaget oss med brillosofien sin om han ikke ene og alene hadde kunnet tatt æren for å kategorisere alle kildehenvisningene.

Ukas Ungdommelige Røst Uke 7: Skjellsordet på Gata

2009-02-11T15:42:00.012+01:00

Min far ringte fredag kveld. Jeg lå på divanen inntullet i et Rørospledd med en tampong eplesprit i rektum og risset Hamsuns nekrolog over Hitler i en treplate for å koble av etter arbeidsdagen. Tok motvillig telefonen. - Sønn, sa faren min. - Du blir med meg til Auschwitz.

Da telefonsamtalen var over ble jeg sittende og vri kniven rastløst i punktumet etter den vakre setningen "Hans historiske skjebne var den at han virket i en tid av den eksempelløseste raahet, som tilslut feldte han". Roen var borte. Hodet svirret av den snikende alkoholrusen og en akutt rekke spørsmål. Faren min vil ha meg med til Polen, under påskudd av å få bilen sin lakkert billig - noen drittunger hadde sprayet HOREKUNDE langs hele sjåførsiden. Og mens de underbetalte tok seg av problemet skulle vi lære av historien, som han så fint formulerte det.

Forklaringen fant jeg i Morgenbladet neste morgen. Ukas forside bebreider norske ungdommer for å ha tatt i bruk et nytt skjellsord: "JØDE". En nyhet funnet verdig krigstyper, i en font som skal vekke assosiasjoner til avisas gullalder på trettitallet. De har klistret på noen bilder av krystallnattaktig karakter, og spør: Blomstrer antisemittismen? For å finne svar tok journalistene "t-banen til Oslos østkant". Ingen de møtte var villig til å røre sakens kjerne med pinsett. Derfor vil jeg herved frivillig stå fram som en flittig bruker av skjellsordet "Jøde". Lenge før Gaza ble den nye vinen begynte jeg som en sann progressiv norsk ungdom å flørte med antisemittisme såvel som Trotskjisme i mine forsøk på å finne bærekraftige strofer til å skjelle ut TV-fjes og utbrytere fra Arbeiderparitet.

Selv er jeg ikke i stand til å se forskjell på en jøde og en tater, og rase er et kategoriseringsprinsipp som interesser meg mindre enn munnhygiene. Jeg finner det faktisk så uproblematisk å sjonglere mine oppfatninger av Israel, Adolf Eichman, Knut Hamsun, Lou Reed og den vandrende jøden i gata mi at jeg ofte kjeder meg og må ty til spikking for å komme gjennom kveldene. Det er norske medier som kjemper en hard kamp for at ordet jøde for alltid skal forbindes med gasskamre og glasskår. Selvfølgelig får jeg lyst til å skrike jødesvin etter søppeltømmerne og pisse hakekors i fryseren og voldta løshunder når jeg leser den rabiat reaksjonære rallingen som regjerer i debattspaltene hver gang temaet streifer andre verdenskrig. All saklig kritikk blir likevel avfeid "av hensyn til ofrene". Erling Fossen ymtet forsiktig frampå før jul om at Max Manus og Kjakan Sønstebys heltedåder muligens ikke var utslagsgivenede for krigens utfall, og først og fremst bidro til å få sivile nordmenn drept. Han ble lynsjet for å forsøke å ødelegge julestemningen til norske kinogjengere. "Fossen må holde kjeft", uttalte vår nyeste nasjonalhelt Axel Hennie til Dagbladet. Alle veit hvor Hennie hadde stått hvis han var ung på trettitallet. Det er helt greit. Jeg hadde sikkert stått der selv. Jeg påberoper meg ingenting. Men jeg vil gjerne se en debatt der alle begynner med å vedkjenne at også de kunne skuffet levende spedbarn inn i en ovn under de rette omstendighetene, før noen snakker mer om historieløshet.

I Grimstad ble det nylig vedtatt å kalle opp en gate etter Knut Hamsun - inntil man fant ut at to slektninger av noen som bor i gata ble sendt i konsentrasjonsleir under krigen. Jeg håper jeg har leverflekker på forhuden før jeg forstår hvorfor noen skal skånes for navnet til norges største forfatter. Ville det ikke vært et bedre kompromiss å reise statuer av Hamsun som gjør nazihilsen utenfor bibliotekene i hele landet? Nå skal han isteden få en plass i Grimstad sentrum, vedtatt med 18 mot 17 stemmer i bystyret. Jeg ville heller sett bøkene hans brent på bål i gatene.

Selv ble jeg anorektiker etter å ha lest "Sult" på ungdomskolen, og har ikke turt å lese noen flere Hamsun-bøker. Jeg forholder meg utelukkende til Hitlernekrologen hans, som jeg kobler av med å risse i tre hver gang jeg kommer hjem fra jobben min i bokhandel. Det er blitt en nødvendighet. Mengden av norske titler om andre verdenskrig som passerer mellom hendene mine i løpet av en uke kunne nemlig drevet mer karakterfaste menn til å drukne seg i dødehavet. Jeg kan ikke forstå annet enn at den moralske lettfatteligheten og sjablongaktige estetikken har gjort andre verdenskrig til Harry Potter for historieinteresserte. "Jeg vannet Rinnans roser". Hold kjeft. Det er ikke mer å lære. Kom dere videre. Forstå at det er bedre å kalle farmoren sin en jøde fordi betasuppa er for kald og føle seg som en del av historien neste gang man åpner Morgenbladet.

Etter å ha vært i Auschwitz kunne jeg brukt skjellsordet med stødigere stemme enn noen gang. Men så er det er faen meg blitt mote. Jeg gidder ikke.

Ukas Veddemål Uke 7: "Hypokonder!" hostet Hypsen

2009-02-10T15:57:00.010+01:00

Det skal lite til for å tirre Simen Holmsrud (aka Kamelen, den store Z), forfatter av tekster som Bangkok Syndrome og Den Ondes Paradoks. En av måtene du kan få Simen til å sende deg snurte tekstmeldinger resten av dagen på er å le veldig, veldig høyt hver gang han høylydt diagnostiserer seg selv med ADHD. Diagnosen kommer tross alt fra samme mann som konsekvent omtaler en forkjølelse som 'influensa', og som hevder selv at han har påbegynnende Parkinson fordi han spiste for mye Ecstacy da denslags var populært.

Selvfølgelig er han ikke selv klar over sitt eget massive hypokonderi, så vi satte tusen kroner på det og bestilte en legetime. Jeg kjører et lignende regime fra sist veddemål, selv om vi på en måte endte det hele i fryktelig fiasko (ikke fikk jeg skutt med noen rakettkaster heller). Hvis Ukas Idiot-leserne tipper korrekt utfall så vil Ukas Idiot publisere et lydopptak med undergrunnsbaronen Kasper "Neven" Johansen som rapper freestyle. Hvis dere tar feil vil vi gi dere en kollektiv avstraffelse ved å tapetsere hele bloggen med lemonparty.jpg. De fleste av leserne kjenner sikkert Kamelen fra andre arenaer enn Ukas Idiot og kan gjøre et overslag basert på inntrykkene sine. En av grunnene til å tro at Simen har ADHD er hans evige jag etter sensasjoner, samt at jeg ennå ikke har klart å fortelle han en historie uten at han har sett utålmodig & ulykkelig etter en veldig rask bil å kaste seg foran. Det er mulig det er fordi historiene mine er kjedelige, men jeg liker å innbille meg selv noe annet.

Stem i vei~~

Ukas Idiot Uke 6: Prins Siddharta Gautama

2009-02-08T16:41:00.005+01:00

I mange år vokste jeg opp i den tro at buddhisme var en fredelig religion fra østen med minimalt potensiale for å plage meg eller mine i nevneverdig grad med verken voldelige misjoneringsaksjoner eller eksessive korstog på uønskede tidspunkter. Dette var før jeg satte meg på buss 501 fra Enebakk til Oslo for siste gang og bosatte meg i byen med de åtte hjerter.

"Les denne boken, du kommer til å elske den!" sa en venninne av en venninne til meg idet hun rakte meg et eksemplar av Eckhart Tolles "The Power of Now." Lite visste hun at budskapet i denne boken skulle vekke en irritasjon og en trang til motstandskamp hos meg som overgikk noen idealistisk følelse jeg tidligere hadde stiftet kjennskap med. Bestselgeren fra USA inneholdt en zen-buddhistisk suppe som på ingen måte ville vært særlig irriterende hadde det ikke vært for at et stort antall mennesker i landet Norge, der jeg ellers har stor tro på at vi er av en høyt mentalt utviklet rase, virker å omfavne dette budskapet som om det skulle vært sjokoladetrukket glamourmodell.

For noen dager satt jeg og koste meg med forvisningen av Charlie Kaufmans regidebut, "Synecdoche, New York", uten den minste mistanke om at det skabbete budskapet som har forfulgt meg gjennom utallige kanaler skulle vifte med sitt stygge ansikt også her. Etter å ha moret meg storlig med 4/5 av en fin film begynner et velkjent og hatet budskap å ringe gjennom ørene mine. "You are everyone. You are her. We are you. They are us" penetrerer luften som om pesten fra 1349 slett ikke skulle vært et tilbakelagt kapittel. "Alt er energi" forteller folk meg, stikk i strid med min egen opplevelse av verden.

Mitt evangelium lyder nemlig som følger: "Jeg er meg. Min oppfatning er min lov. Mine tanker er hva som er verdt å kjempe for." Som Nietzsche sier: Det eneste du har å forholde deg til er din egen persepsjon av verden. Man har ingenting annet å forholde seg til enn det man selv sanser og opplever. Hvis man skal begynne å oppfatte verden på annet grunnlag enn sitt eget kan man bare begynne å tenke seg konsekvensene. En utflytende masse av grafitti på husveggene til bestemor, opium i bestefars pipe og oppfatninger om at tante Berits barns velferd har en viktighet på linje med din egen, det er konsekvensene.

Definering er selve grunnsteinen i viktige fremdriftskatalysatorer som vilje og handling. Jeg synes fremdrift er en fin ting. Det er mulig at Siddharta Gautama var tilfreds med å leve så statisk at han ble tykk som en flodhest av å spise bare ris, men jeg ønsker mer ut av tilværelsen. Og jeg betakker meg for å bli oversvømmet av mennesker som finner verdens kjedeligste vei til religiøs fulfilment spennende som en slalåmbakke. Derfor har jeg besluttet å flytte til Sudan, der man ikke har tid til å utvikle sånne motbydelige griller i hodet sitt.

Dere kan nå meg på mail: jegblejagetfranorgeaventykkmunk@gmail.com